Det er gjort ti spennende funn i forskningsprosjektet Tidlig trygg i Trondheim (TtiT), blant annet viser det seg at små grupper og lukket avdelingsstruktur er bra for at barnet skal få en god start på skolelivet.
Foto: Kjersti Mosbakk
Små grupper og lukket struktur i barnehagen er best for en god start på skolelivet
Små grupper og lukket avdelingsstruktur på barnehagen legger det beste grunnlaget for en god start på skolelivet, viser et norsk forskningsprosjekt.
I forskningsprosjektet Tidlig trygg i Trondheim (TtiT) har forskere fulgt 1000 4-åringer og deres familier i 10 år. Forskerne har gjort mange spennende funn. Blant annet påvirker størrelse på barnegrupper og hvordan hverdagen i barnehagen er organisert, barnas evne til å knytte seg til de voksne i barnehagen.
Dette påvirker i sin tur hvor stor risiko barnet løper for mer atferdsvansker og konflikt med læreren sin når de begynner på skolen.
Små grupper og lukket avdelingsstruktur på barnehagen legger det beste grunnlaget for en god start på skolelivet, slår forskerne fast, ifølge gemini.no.
Fulgt over svært lang tid
Forskningen gjennomføres i samarbeid med Institutt for psykologi, NTNU, NTNU Samfunnsforskning og Trondheim kommune, og finansieres hovedsakelig gjennom midler fra Norges forskningsråd.
– Studien er unik i internasjonal sammenheng, av flere grunner, sier Beate W. Hygen, som nylig forsvarte sin doktorgradsavhandling knyttet til prosjektet.
– For det første blir barna fulgt over svært lang tid. For det andre innhenter forskerne informasjon om mange ulike sider ved barnas eller ungdommenes hverdag, både gjennom intervju, spørreskjema og observasjon. For det tredje bidrar både barnet eller ungdommen selv, foreldre og barnehage/skole med informasjon. Dette gjør at studien går langt både i bredde og dybde, sier hun ifølge nettstedet.
10 funn nevnes som spesielt interessante på gemini.no:
1. Fysisk aktivitet beskytter mot symptomer på depresjon og foreldre overvurderer barnas aktivitetsnivå. Foreldrenes anslag for tid i fysisk aktivitet er alt for høyt.
2. Noen grupper med behov for hjelp, blir systematisk oversett. Mange barn får ikke den hjelpen de har behov for. Barn med atferdsvansker får hjelp, mens de triste og redde barna ikke får det.
3. Måten foreldre forholder seg til barnas spising på, har betydning for barns utvikling av spisevaner. Barn som får mat som belønning og trøst, lærer seg å spise uavhengig av egen sultfølelse. Det øker risikoen for å spise mer enn kroppen trenger og dermed utvikle overvekt.
4. Genetikk ser ut til å spille en rolle for hvor sårbare eller mottakelige barn er. Mottakelige barn suger i større grad enn andre barn til seg fra omgivelsene – på godt og vondt.
5. Søvnvansker gir økt risiko for psykiske helseproblemer og særlig angst, men sammenhengen går også den andre veien: Barn med symptomer på psykiske vansker har økt risiko for søvnproblemer.
6: Noen barn øker mer i vekt enn andre. Forklaringen ligger i spisevanene og bare der. Graden av fysisk aktivitet ser ikke ut til å ha noen betydning på vektutvikling.
7: Barn som blir sosialt utestengt i barnehagen har ekstra risiko for å bli aggressive senere, noe som legger et dårlig grunnlag for en velfungerende skolehverdag.
8. Mobbing i barnehagen forekommer fra barna er svært små. Det har negative konsekvenser på lang sikt, både for den som mobber og den som blir mobbet.
9. Mange «vokser» faktisk av seg ADHD-symptomer, i motsetning til hva man tidligere har trodd.
10. Størrelse på barnegrupper og hvordan hverdagen i barnehagen er organisert, påvirker barnas evne til å knytte seg til de voksne i barnehagen.