– Ungdataundersøkelsene har vist oss en skremmende utvikling i fall i motivasjon og trivsel på ungdomstrinnet, sa Elevorganisasjonens leder Edvard Botterli under stortingshøringen om Høyres forslag om en reform av ungdomsskolen.

– Ungdataundersøkelsene har vist oss en skremmende utvikling i fall i motivasjon og trivsel på ungdomstrinnet, sa Elevorganisasjonens leder Edvard Botterli under stortingshøringen om Høyres forslag om en reform av ungdomsskolen.

Elever, skoleledere og foreldre vil ha ungdomsskolereform, KS er lunkne

Under stortingshøringen tirsdag var det bred oppslutning om behovet for en reform i ungdomsskolen. Men KS er kritiske til reform. Elevorganisasjonen oppfordrer til utredning i stedet for en reform i hui og hast.

Publisert Sist oppdatert

Forlaget fra Høyre om ungdomsskolereform skal etter planen behandles i Stortinget 8. februar. Blant organisasjonene som ga sine innspill under stortingshøringen tirsdag, var blant annet KS, Elevorganisasjonen, Skolelederforbundet og Foreldreutvalget for grunnopplæringen (FUG).

Men lærerorganisasjonene var ikke der. Verken Utdanningsforbundet, Skolenes Landsforbund eller Norsk lektorlag stilte. Midt i pandemihåndteringen kan det se ut til at stortingshøringen glapp.

– Vi kommer til å sende våre skriftlige innspill. For arbeidet med en ny ungdomsskolereform er selvsagt viktig også for oss, forsikrer Helle Christin Nyhuus, leder i Norsk lektorlag.

Leder i Skolenes landsforbund, Mette Johnsen Walker, innrømmer at høringen kom litt brått på etter nyttår. Det samme sier Utdanningsforbundet. Men skriftlige innspill er underveis.

Ellers stilte NHO, Forandringsfabrikken kunnskapssenter, Organisasjonen voksne for barn, Ungt entreprenørskap og Norsk forbund for utviklingshemmede.

Lover samarbeid med organisasjonene

Saksordfører Øistein Mathisen fra Arbeiderpartiet sier til Utdanningsnytt at han gjerne skulle hatt innspill fra lærerorganisasjonene under høringen. Men han legger til at forslaget fra Høyre kun er et første ledd i Stortingets behandling av en ny ungdomsskolereform.

I Hurdalsplattformen lover regjeringen å styrke praktisk lærling i skolen. Det skal skje «ved å begynne med en ungdomsskolereform som skal gi elevene i ungdomsskolen mer praktisk læring og forberede dem til både yrkesfaglige- og studieforbedende programmer i videregående».

– Regjeringen har også lovet en tillitsreform i skolen i dialog med partene. Det løftet følger vi opp. Derfor kommer vi til å involvere organisasjonene i sektoren i det videre arbeidet med ungdomsskolereformen, sier Mathisen som er ferskt medlem i Utdannings- og forskningskomiteen. Han var til stede under høringen tirsdag og stilte flere spørsmål til dem som kom med innspill.

Elevene kritiske til økt stress og press

Leder i Elevorganisasjonen, Edvard Botterli Udnæs, sa under høringen at det er behov for en ungdomsskolereform. Han viste til spørreundersøkelser blant ungdom.

– Ungdataundersøkelsene har vist oss en skremmende utvikling i fall i motivasjon og trivsel på ungdomstrinnet. Det er også en økning av stress og skulk blant elever. Medlemmene våre forteller at de møter en skole med høyt karakterpress, og generelt flere krav til hvordan de skal prestere, men at modenhet kun anerkjennes når det er snakk om krav, men ikke ansvar og frihet.

– Du er altså moden nok til å bli stilt krav til, men ikke moden nok til å påvirke egen hverdag. Dette er utfordrende for elevenes motivasjon og trivsel. Samtidig stikker det kjepper i julene for å utvikle demokratiske medborgere, understreket han.

Må se på karakterer, prøver og eksamen

Udnæs sa hans inntrykk er at forslaget er skrevet litt i hui og hast for å komme først på banen.

– Her står det ikke ett ord om elevmedvirkning. Og flere steder heter det at «forskning viser» uten at det refereres til kilder. Fraværsproblematikken er for eksempel beskrevet veldig lite nyansert.

Udnæs er kritisk til at forslagsstillerne avviser å se på de store strukturelle utfordringene som karakterer, nasjonale prøver og eksamen, samtidig som de ber om en helhetlig reform.

– For å legge fram en helhetlig og god reform, som ikke vrakes et kvarter etter at den er vedtatt, trengs en god utredning og tid til diskusjoner i sektoren og i regjeringen. Tidsperspektivet som skisseres i forslaget ser vi på som lite realistisk, for alle steiner må snus, sa han.

Komiteen ble rådet til å be regjeringen iverksette en utredning og ikke sette en tidsfrist.

Spurte om karakterpress og valgfag

Øistein Mathisen (Ap) sier at regjeringen ser for seg et stort arbeid med reformen. Han legger vekt på at for å få til en god reform, må alle høres. På spørsmål til Udnæs om elevene opplever mye stress og press og om det skyldes karakterer, svarte Udnæs:

– Vi får mye tilbakemeldinger om stress og press, men om det skyldes karakterer, vet vi for lite om. For selv om skoler velger karakterfri hverdag, går ikke presset nødvendigvis ned. Det kan skyldes sluttvurderingen, sa han og understreket at en gjennomgang av vurderingssystemet er nødvendig.

På spørsmål fra Marit Knutsdatter Strand (Sp) om valgfag, sa Udnæs at elevene er glade i valgfag, men Elevorganisasjonen har ikke landet på antall eller hvilke, slik Stoltenberg-utvalget gjorde.

– Vi mener fag- og timestrukturen bør gjennomgås og at elever bør få velge flere fag som interesserer dem uavhengig om du vil søke studieforberedende eller yrkesfag videre, sa han.

Udnæs avsluttet med å si at Elevorganisasjonen er positive til ungdomsskolereformen, men han rådet komitemedlemmene til ikke å stemme for forslaget slik det foreligger nå.

KS advarer mot reform

KS vil at et partssammensatt utvalg skal arbeide videre med å få til en mer praktisk ungdomsskole der flere kommuner og en fylkeskommune bør være med. Men KS er ikke like begeistret for en reform i ungdomsskolen som de andre organisasjonene.

– Jeg vil advare mot å ta i bruk reformbegrepet. Skoleeiere og skoleledere trenger ro og støtte til å se mulighetene i de læreplanene som ligger der, sa fungerende avdelingsdirektør Trond Kalhagen.

Han mener en aktiv, kritisk og kreativ elevrolle som kan bidra til å se løsninger allerede er en sentral intensjon i dagens læreplaner. Hvis elever opplever en slik elevrolle, vil det bidra til motivasjon og trivsel også i ungdomsskolen, ifølge Kalhagen.

Han viste til at det nye læreplanverket legger et bredt kompetansekrav til grunn. Elevene skal både tilegne seg grunnleggende ferdigheter i lesing, skriving og regning, men også en kompetanse som kan gjøre dem i stand til å finne praktiske løsninger på tvers av fag, framholdt han.

Vil at politikernes rolle diskuteres

– KS er enig med både forslagsstillerne og regjeringen i at ungdommene må forberedes bedre for yrkesfag. For samfunnet har behov for flere fagarbeidere. Men vi vil samtidig minne om at vi ikke kjenner framtidens yrker. Utviklingen går fort og omstilling og innovasjon er etterspurt. Arbeidslivet vil trenge folk som våger å tenke nytt og som kan gå sammen på tvers av fag for å løse problemer.

Også lærerne trenger å tenke nytt, mener Kalhagen, noe de allerede har fått prøve seg på ved å undervise digitalt under pandemien.

– Det har skjedd under pressede forhold og kanskje uten særlig støtte i kollektive prosesser. Nå er det tid for å tolke og oversette de nye læreplanene i lys av skolebasert kompetanseutvikling og etter utprøvinger gjennom snart to år med pandemi. Et partssammensatt utvalg bør se på hvordan man kan stimulere til mer praktisk læring i og på tvers av fag, i lys av lærerrollerapportens forslag om profesjonalisering innenfra og utenfra. Det gjelder både i ungdomsskolen og i grunnskolen.

– Lærere og skoleledere må tolke og oversette læreplanene og utløse det fulle potensialet i disse. Utvalget må diskutere politikernes rolle lokalt og nasjonalt i arbeidet med mer praktisk utdanning.

Skolelederne er positive til reform

Trygve Beyer-Olsen i Skolelederforbundet sa at de er positive til en ungdomsskolereform og at han ønsker at partene involveres. Han mener hele det 13-årige skoleløpet må styrkes, blant annet for å få til en bedre rekruttering til yrkesfagene.

- Grunnskolen har i stor grad bare forberedt elever til studiespesialisering, og mange har sett på videregående opplæring som en repetisjon av ungdomsskolen, sa han.

Beyer-Olsen mener fullføringsreformen må kobles til ungdomsskolereformen. I tillegg må reformen ses i sammenheng med fagfornyelsen og ny opplæringslov. Samtidig må forskning legges til grunn, blant annet Stoltenberg-utvalgets rapport, framholdt han.

- Det kreves et tettere samarbeid mellom ungdomsskolene, fylkeskommunene og videregående opplæring, mener han, med tanke på elevers valg.

Derfor tok han også til orde for en styrking av rådgivningstjenesten. Han avsluttet med å si at Skolelederforbundet støtter at det nedsettes en arbeidsgruppe for å jobbe med reformen.

Les også: NHO vil at elever på ungdomstrinnet skal ha et obligatorisk yrkesfag

Foreldreutvalget gir tommel opp til reform

Marius Chramer fra Foreldreutvalget for grunnopplæringen (FUG) viste til at deler av forslaget fra Høyre er sammenfallende med sittende regjerings forslag i Hurdalsplattformen.

– Både Høyres forslag og regjeringens legger opp til at praktiske ferdigheter skal vektlegges mer i alle fag. Dessuten skal alle elever i ungdomsskolen få mulighet til å velge arbeidslivsfag og minst ett praktisk valgfag. De praktiske fagene skal dessuten styrkes i etter- og videreutdanning for lærere.

FUG er positive til at det opprettes et partssammensatt utvalg som skal jobbe videre med en ungdomsskolereform. Chramer ba politikerne ta med foreldrestemmen i det arbeidet.

Relasjonen mellom lærer og elev må ivaretas

Chramer sa at foreldrene opplever ungdomsskolen som en avgjørende, men også følsom fase, mot gjennomføring av videregående skole. Derfor ba han om at politikerne tar med seg foreldreperspektivet inn i det videre arbeidet med reformen.

– Husk at relasjonen mellom elever og lærere er viktig. Med mange lærere inne i klassene er det en fare for at denne relasjonen fragmenteres. Vi vil også understreke at arbeidet med overganger i skoleløpet er viktig. Det gjelder ikke bare fra mellomtrinn til ungdomstrinn, men også klassebytter, lærerbytter og skolebytter, sa han.

Chramer ønsker seg en reform som er åpen, både mot barnetrinnet og videregående og som ser skolen i et helhetlig perspektiv. Han ser på foreldrene som viktige støttespillere hva angår sosiale og kulturelle perspektiver. Til slutt ba han om at det iverksettes en utredning av hvilke skoler som lykkes på de mest utfordrende områdene.

Powered by Labrador CMS