– Det skal bli bedre å jobbe i skolen

– Jeg er veldig glad i folk, liker å prate med dem og vil at de skal fortelle meg hva de er opptatt av. De beste folka er de som insisterer på at du må forstå deres virkelighet og hva de bryr seg om, sier nyutnevnt kunnskapsminister Tonje Brenna.

– Nå gleder jeg meg veldig til å ta fatt på jobben som kunnskapsminister. Jeg ser fram til å besøke skoler og barnehager og høre om barn, unge og ansattes behov, sier hun.

En del kunnskap har hun allerede. Svigermor, svigerfar og en svoger er alle lærere. Det er også ektemannen. Nå bor han plutselig sammen med landets fremste utdanningspolitiker.

Les også: Brenna lover billigere barnehage i budsjettet

– Så du får mange gode råd?

– Ja, og det er jo en gave hver dag, sier hun og ler.

– Mannen min pleier å si: Før var jeg heldig, nå er jeg mektig.

Men selv om hun har fått høre mye om hvordan hverdagen arter seg i skolen, også lenge før hun ble minister, er hun klar på at det er mye hun fortsatt må sette seg inn i. Noe av det første hun har planer om å ta tak i, er rapporter om for mye stress og press for lærerne.

– De som jobber i skolen, har formidlet veldig tydelig til meg at forventningene til hva skolen skal løse og ordne opp i, har økt. Samtidig er den frie bruken av verktøykassa snevret inn. Det er blitt flere krav og pålegg og mindre frihet i det pedagogiske arbeidet og undervisningen. Det vil jeg gjerne høre mer om og forstå mer av, sier hun.

– Hva skal du kaste deg over først?

– Nå må vi gjøre det vi kan for at det skal bli bedre å jobbe i skolen. Det mener jeg er nøkkelen til å øke kvaliteten på opplæringen. Jeg vil at flere elever skal få lære mer og få mulighet til å lykkes.

– En tillitsreform i skolen må handle om mye mer enn å fjerne nasjonale prøver

Vil ha mer praktisk undervisning

Tidligere statsminister Erna Solberg varslet en ungdomsskolereform med mer praktisk læring. Også Senterpartiet og Arbeiderpartiet har lovet elevene en mer praktisk og variert ungdomsskole.

– Vi vet at elevenes motivasjon er på sitt laveste når de går på ungdomsskolen. Mer praktisk undervisning gjennom hele skoleløpet, og særlig i ungdomsskolen, tror jeg er enormt viktig. Vi må tilpasse skolen til at elevene er mangfoldige. Ofte vet vi allerede i grunnskolen hvem som kommer til å slite på videregående.

Men det å skaffe nok kvalifiserte lærere, er fortsatt det Arbeiderpartiet har kalt jobb nummer én.

– Vi må finne ut av hvordan vi skal klare å rekruttere flere lærere. Og så må vi finne ut hvordan vi skal få lærere til å stå i jobben, sier hun.

På spørsmål om hun vil legge press på KS for å øke lærerlønna, er svaret:

– Lønn er selvfølgelig et virkemiddel for å rekruttere og beholde lærere, men det er partene som forhandler lønn og ikke kunnskapsministeren.

Løfte om læreplass forvant

– SSBs tall viser at Norge vil mangle 90.000 fagarbeidere om få år fordi for få elever velger yrkesfag. Arbeiderpartiet har i flere år lovet en læreplassgaranti. Men det forsvant fra Hurdalspattformen?

– Jeg tror det er langt bedre at det jobbes med å skaffe læreplasser lokalt, enn at vi innfører noe nasjonalt. For det i seg selv skaper ikke flere læreplasser. Og så mener jeg at de elevene som har planer om å velge yrkesfag, har behov for en ungdomsskole som passer bedre for dem.

– Hvordan bør det jobbes for å gi flere læreplass?

– Vi som samfunn må forplikte oss like sterkt til at elever som er ferdige med andre året på et yrkesfaglig program får fullføre sin opplæring, som elever på studieforberedende. Målet er læreplass for flest mulig, men de om ikke får læreplass, må holdes i aktivitet enten i et opplæringstilbud i fylkeskommunen eller i virksomheter fylkeskommunen samarbeider med.

Brenna mener kontakten mot lærebedrift bør skje allerede første året på videregående.

– Har lærerne de kvalifikasjonene som skal til for å få til en mer praktisk og variert skoledag gjennom hele skoleløpet?

– Vi har kreative og hardtarbeidende lærere i Norge som samvittighetsfullt går på jobb hver dag og som utfører det viktigste samfunnsoppdraget vi har på vegne av storsamfunnet. Men min magefølelse etter en uke i kunnskapsministerstolen er at kravene vi stiller til skolen og verktøyene lærerne har til rådighet, de matcher ikke, sier Brenna.

Skoleflink og skolelei

Til tross for flere satsinger daler motivasjonen til ungdomsskoleelevene.– Vi sitter for det meste og skriver. Det er kjedelig, sier Øivind (14).

Mener tid og tillit er nøkkelen

Den ferske kunnskapsministeren mener rapportering, skjemaer og alt det andre lærerne bruker tid på, tar vekk til å forberede og gjennomføre praktisk og variert undervisning.

– Klarer vi å frigi mer tid til undervisning og vise lærerne tillit, så vil det føre til mer kunnskap, mer motiverte lærere og at flere elever lærer mer i løpet av de årene de går i skolen, sier Brenna.

Regjeringen varsler også en stortingsmelding om profesjonsutdanningene, men hvilke endringer det kan bety for lærerutdanningene er ikke bestemt. Men etter- og videreutdanningen vil Brenna bestemt endre.

– Mye har handlet om de fagene man kan bli avskiltet i. Når vi nå fjerner avskiltingen, så vil vi gjøre det mulig å ta etter– og videreutdanning i flere fag eller temaer. Det gjelder for eksempel praktisk–estetiske fag, sier hun.

Hurdalsplattformen lover også endringer i kvalitetsvurderingssystemet, noe både lærerorganisasjonene og Elevorganisasjonen er opptatt av.

– Dere skriver at dere både ønsker å innføre nye vurderingsformer, samtidig som det står at man skal beholde karakterer og eksamen. Hvordan kan det forenes?

– Bruken av prøver, karakterer, nasjonale prøver og internasjonale kartlegginger skaper et enormt engasjement. Det tenker jeg er naturlig og bra. Men etter at vi fikk det prøveregimet som norsk skole har i dag, så er mye annet i skolen endret. For eksempel har vi fått fagfornyelsen. Jeg mener at vi må se på vurdering i en helhet. Prøver og kartlegginger må gjennomføres på en fornuftig måte, sånn at vi på ulike nivåer får vite det vi trenger å vite for at vi skal klare å utvikle skolen. Først og fremst må lærerne få den kunnskapen de trenger om hver enkelt elev, sier hun og legger til:

– Jeg tror generelt at vi har klattet litt for mye på skolen. Vi må begynne å se litt mer helhetlig på ting og tenke at målet er mer kunnskap og at flere elever skal lykkes.

– Er det derfor dere har satt arbeidet med et nytt kvalitetsvurderingssystem på pause?

– Ja, målet er å lage et mer helhetlig kvalitetsvurderingssystem. Hvordan det skal gjøres, det skal vi finne ut av sammen med dem som har skoa på, altså de som jobber i skolen, understreker Brenna.

Les også: Handal: - Regjeringen må legge press på KS

– Profitt kan ikke alene være motivasjonen

Før valget krevde SV og Rødt profittfri barnehage. Arbeiderpartiet har ikke gått like langt, men Jonas Gahr Støre sa til Utdanningsnytt da Hurdalsplattformen ble lagt fram, at her må det ryddes opp. Nå venter forhandlinger i Stortinget.

– Hvor langt vil dere strekke dere i forhandlingene?

– Regelverket for barnehager ble til i en tid da vi hadde et enormt behov for utbygging av barnehager. Men verden ser ganske annerledes ut nå enn i 2003 da barnehageforliket ble inngått. Det er anbefalt en driftsmargin på mellom 3 og 5 prosent for barnehagene. Men Velferdsutvalget pekte på at 39 prosent av de private barnehagene hadde en driftsmargin på over 6 prosent i 2018. Og her er de store konsernene overrepresentert. Det betyr at barnehager, som er en viktig velferdstjeneste for barn og familier, er blitt et yndet investeringsobjekt. Det er bra at det finnes private barnehager og bra at det finnes mennesker som vil investere i dem. Men det er ikke bra at en så stor del av de pengene det offentlige putter inn i barnehagene, havner hos private eiere i den andre enden.

– Så hva foreslår du?

– Vårt mål for barnehagene er å øke bemanningen med minst 50 prosent pedagoger og minst 25 prosent fagarbeidere og ha tydelige krav til kvalitet. I tillegg må vi sørge for at mer av pengene går tilbake til barna også i private barnehager. Profitt skal ikke være motivasjonen for å drive barnehage. Det er mange gode eiere med riktig motivasjon og motiv for å drive barnehage, men vi sier at profitt alene ikke kan være motivasjonen.

Les også: Rødt og SV legger press på Ap om finansiering av private barnehager

Lover å lytte til dem som har skoa på

Brenna skal hente i barnehagen og har begynt å følge med på klokka. De tilmålte minuttene er i ferd med å renne ut og den svarte bilen venter utenfor. Hun putter ned en pakke hurtigris i veska og begynner å samle sammen det hun skal ta med seg hjem, blant annet en av de mange blomsterbukettene kontoret er fylt av på bursdagen.

– Jeg fikk nettopp vite at mannen min har invitert familien hjem til oss i bursdagsselskap i dag, så da må jeg vel raskt finne på en middag jeg kan lage, sier hun.

– Vi kommer selvsagt ikke gjennom alle spørsmålene vi vil ha svar på nå?

– Jeg har vel en følelse av at jeg kommer til å møte Utdanning jevnlig framover.

– Det skal du ikke se bort fra. Et siste spørsmål: – Hvilken av sakene i Hurdalsplattformen er du mest opptatt av å få gjort noe med?

– Jeg synes det er veldig mange spennende saker å ta tak i på utdanningsfeltet, men må jeg velge en, blir det å få flere barn inn i barnehagefellesskapet, senke prisen og øke kvaliteten. Det å gi enda flere barn en god start i livet, det mener jeg er enormt viktig. Og hvis jeg får lov å driste meg til å nevne en sak til, siden jeg har bursdag i dag, så er det å lytte mer til de som har skoa på. Jeg vil gjerne jobbe sammen med alle de flinke folka vi har i skoler og barnehager så vi når det felles målet om at flere skal være med.

– Er partssammensatt arbeid viktig for deg?

– Jeg kommer til å invitere partene med så ofte jeg kan. Så betyr jo ikke det at vi kommer til å bli enige om alt. Men vi må forstå hverandre. Det betyr at vi må lytte til hverandre. Og dersom vi politikere fatter en beslutning det er uenighet om, da må vi også vite at vi gjør det, sier hun og legger til:

– De som jobber i skoler og barnehager, fortjener framsnakk og applaus. Men de fortjener også å bli tatt på alvor når de har innspill og oppspill til hvordan vi i fellesskap kan nå de målene vi har.

– Har du fått tid til å lese Utdanning siden du begynte i jobben?

– Det har jeg ikke. Jeg har heller ikke sett på Dagsrevyen eller jogget meg en tur. Men i går støvsugde jeg og vaska klær.

Brenna har to sønner, en på to og en på sju år. Eldstemann var litt skeptisk da mamma ble utnevnt til kunnskapsminister.

– Han var redd det kom til å bli ekstra lekser på ham. Dessuten ga han klar beskjed om at mamma ikke kler å kle seg så strengt, sier Brenna.