Innleggsforfatteren er frustrert over Trondheim kommunes praksis når det gjelder spesialpedagogikk i overgangen mellom barnehage og skole.

Vi som jobber i skolen ønsker også hjelp til barna, men systemet motarbeider oss!

Jeg har lenge vært frustrert over Trondheim kommunes praksis når det gjelder spesialpedagogikk i overgangen mellom barnehage og skole.

Publisert Sist oppdatert

I en artikkel på utdanningsnytt torsdag 20. august, skrev Jørgen Jelstad om at dobbelt så mange barn får spesialpedagogisk hjelp siste året i barnehagen som i førsteklasse.

Forsker Heidi Omdal uttaler at hun «har inntrykk av at de ansatte i barnehagene er flinkere til å søke råd og hjelp fra hjelpeapparatet». Da jeg leste dette utsagnet, var det som om det ble viftet en rød klut foran øynene mine.

Jeg har lenge vært frustrert over Trondheim kommunes praksis når det gjelder spesialpedagogikk i overgangen mellom barnehage og skole.

I Trondheim kommune er det slik at sakkyndig vurdering i barnehagen ikke videreføres i skolen. Argumentet er at «skolen er annerledes, og skolen må få sjansen til å hjelpe barna med tiltak innenfor det ordinære tilbudet først.»

Jeg jobber i småskolen, og mye på 1. trinn. Slik jeg ser det, er dette en helt idiotisk tanke.

Les også: Forskere etterlyser mer spesialpedagogikk i utdanningen av barnehagelærere

Overgangen fra barnehage til skole er utfordrende for mange, særlig om barnet har spesielle behov. Helt blanke ark starter likevel ikke barna med. Ansatte i skolen får lese mappen deres, men vi må uansett prøve ut tiltak innenfor det ordinære tilbudet før vi kan søke om vedtak på spesialpedagogiske timer. Og med den massive pengesparingen kommunen holder på med for tiden, er ikke disse rammene spesielt gode.

Dette fører ofte til at eleven får en kjip start på skoletiden.

Det er ikke så mange år siden kommunen startet denne praksisen. Før gjaldt sakkyndig vurdering fra barnehagen også ut første skoleår.

Trondheim kommune har uttalt at de ønsker å få ned andelen barn som mottar spesialundervisning. Tilpasset undervisning innenfor gruppen er idealet. Det høres fint ut, men er ikke like lett i praksis.

Hvis vi ser på tallene, så øker andelen elever som mottar spes.ped videre i skoleløpet. Hvorfor skulle det være annerledes akkurat rundt seksårsalder?

Fagartikkel: Hvordan opplever barn å delta i gruppe med intensiv opplæring?

Ideelt sett skulle det vært satt inn så mye ressurser i tidlig innsats tidlig i skoleløpet at andelen elever som mottok spes.ped senere ville avta. Jeg tror nok tidlig innsats kan hjelpe en del, men det kan ikke bare «vedtas» at andelen som trenger spesialpedagogisk hjelp, skal ned!

Trondheim kommune har valgt å bruke midler de fikk av staten tiltenkt tidlig innsats til helt andre ting. De er selvfølgelig i sin fulle rett , men de kan ikke på samme tid forvente at elevene skal prestere like godt. På toppen av det hele har de gitt skolene så stramme budsjetter at rekordmange skoler i byen nå må «spare inn merforbruket sitt».

På skolen jeg jobber, er det blitt kuttet massivt i spes.ped. Vi har ikke lenger lesekurs og regnekurs for de som ikke henger med i starten. Et annet viktig moment er hvordan timefordelingen skjer. I barnehagen er spesialpedagogiske timer stykkprisfinansiert. Det vil si at om et barn har fem timer spes.ped, så får hen det. Kanskje kan andre barn på gruppa bli med på timene, men barnet får fem timer. Har man to barn med femtimersvedtak, har spesialpedagog ti timer spes.ped i barnegruppa.

I skolen fordeles spes.ped -timene etter den eleven med høyest andel spes.ped. på trinnet. Er dette fem timer, vil trinnet få fem timer spes.ped., uavhengig av hvor mange barn som har rett på spesialpedagogisk hjelp. Tanken er at man skal gi dem oppfølging i gruppe. Alle som har litt kjennskap til skole, vet at det nesten alltid fungerer dårlig i praksis.

Jeg tror ikke ansatte i barnehage er «flinkere til å se elever og søke hjelp» slik det blir hevdet i artikkelen. Vi som jobber i skolen, «ser» også. Vi også ønsker hjelp til barna, men systemet motarbeider oss.

Det virker også på meg som om praksisen rundt når den sakkyndige vurderingen gjelder, og tildeling av spesialpedagogiske timer varierer fra kommune til kommune. Det synes jeg isåfall er veldig merkelig.

Blir det ikke slik at Trondheim kommune er litt bukken med havresekken her? På den ene siden lager de reglene for hvem som har rett på spesialpedagogisk hjelp og når. På den andre siden, er det også de som skal betale for hjelpen. Men her er jeg redd de sparer seg til fant, gitt ...

Powered by Labrador CMS