Visma InSchool – hvor ble partssamarbeidet av?

Debatt: – Nå bør første prioritet bør være at Visma in School ikke rulles ut i flere fylkeskommuner før alle problemer er løst.

Publisert

Lærere, ledere og tillitsvalgte har avdekket store avvik i forbindelse med innføringen av et nytt skoleadministrativt system, Visma in School (VIS), i landets fylker. Innføringen av systemet har gått utenfor de vanlige kanalene partene i arbeidslivet har for samarbeid. Kan det være en del av årsakene til fadesen som er planlagt å koste mer enn 560 millioner kroner og som det har tatt mer enn åtte år å ikke få på plass?

Da jeg var hovedtillitsvalgt i Buskerud fylkeskommune i 2012, fikk vi informasjon om at det var satt i gang et arbeid med å lage et nytt skoleadministrativt system. Da vi etterspurte medbestemmelse, sa fylkeskommunen at det ikke var naturlig da dette var et system som var administrativt og således ikke hadde noe med lærernes arbeidshverdag å gjøre. Siden 2012 har det ikke vært formell medbestemmelse når det gjelder anskaffelsen av VIS. Riktignok har tillitsvalgte fått informasjon i etterkant av at beslutninger har blitt tatt, og det har vært testing av systemet, men formelle drøftinger ved viktige veiskiller har ikke funnet sted. Testskolene meldte for øvrig at dette ikke var klart til å rulles ut.

På KS’ hjemmesider står det blant annet at målet til VIS er å legge til rette for å møte den videregående skolens framtidige behov ved å fornye, forenkle og forbedre arbeidsdagen til elever, lærere og skoleadministrasjonen. At dette angår lærere og skoleledere, er åpenbart. Årsaken til den manglende medbestemmelsen er at politikerne i fylkeskommunene har delegert bort bestillingen av systemet og dermed, kan det virke som, ansvaret. Landets fylkeskommuner har nemlig opprettet et såkalt interkommunalt selskap (IKS) for å bestille tjenester til de videregående skolene. Fylkeskommunene har et ubegrenset ansvar for dette selskapets forpliktelser, likevel er det vanskelig å se at noen faktisk tar ansvaret når systemet så langt viser seg å være en skandale. Etter det jeg kan se, er det ingen fylkeskommuner som har tatt ansvar for alle problemene som har oppstått, men heller sendt ballen videre til IKS-et. Der har jeg sett at lederen har uttalt seg, mens både styret og styreleder i det interkommunale selskapet har vært underlig stille. Dette virker som klassisk ansvarspulverisering.

I slike interkommunale selskaper er det ingen medvirkning eller medbestemmelse slik partene er enige om i Hovedavtalen. Det er svært problematisk at fylkeskommunene oppretter selskaper uten at det er mulighet til formell medbestemmelse og drøfting. De som skal bruke systemet, har ikke fått mulighet til å bli hørt. Det er som om skiskytteren Tarjei Bø skulle bestilt utstyr til alpinisten Henrik Kristoffersen, eller motsatt. Alle forstår at det ikke er spesielt smart. VIS er et godt eksempel på hvordan det da kan gå.

Tilbakemeldingene Utdanningsforbundet har fått fra fortvilte medlemmer etter at systemet først ble innført i noen skoler i Viken, er alvorlige. De opplever en kaotisk arbeidshverdag, og de melder at de ikke får gjort jobben sin. En svært betydelig mengde feil er rapportert inn, og samme feil dukker opp igjen senere på tross av at den er påstått rettet opp. Det er en uholdbar situasjon. Situasjonen er nå at ledere og lærere får ansvaret for å rapportere feil som må rettes opp. Dette tar tid vekk fra elevene og arbeidet med fagene, og den tapte tiden blir ikke erstattet.

Jeg har stor forståelse for at fylkeskommunene mener dette systemet må ferdigstilles. Det er sannsynligvis også det både lærere og ledere på skolene ønsker. Likevel bør de ansvarlige fylkespolitikerne ta grep slik at vi ikke får de samme utfordringene i de andre fylkeskommunene som vi har sett på de skolene i Viken der systemet er tatt i bruk.

Det er selvsagt umulig å vite om alle problemene som har oppstått, kunne vært unngått om partene hadde arbeidet sammen i denne saken. Jeg mener likevel det er stor mulighet for at vi ville hatt et skoleadministrativt system som hadde fungert betydelig mye bedre om formelt partssamarbeid og drøftinger hadde funnet sted. I en normal medbestemmelsesordning skal en for eksempel ikke se bort fra at tillitsvalgte hadde satt foten ned da pilotskolene signaliserte at systemet var langt ifra klart for å rulles ut.

Viken har satt i gang noen tiltak basert på innspill fra blant annet tillitsvalgte. Vi som følger saken, håper den tredje situasjonsrapporten Utdanningsforbundet Viken har bedt om fra ledermedlemmer og arbeidsplasstillitsvalgte, vil vise at de største feilene er rettet opp. Nå bør første prioritet være at systemet ikke rulles ut i de gjenstående fylkeskommunene før alle problemer er løst.Og lærdommen for fylkesadministrasjoner og politikere må være at partssamarbeid må sikres, ikke for partssamarbeidets skyld, men for å skape best mulige tjenester for innbyggerne.