Mobbeforsker om ny mobbelov:

Professor i spesialpedagogikk, Ingrid Lund, mener nytt lovverk vil gjøre at en del barnehager må skjerpe seg. Foto: Universitetet i Agder.
Professor i spesialpedagogikk, Ingrid Lund, mener nytt lovverk vil gjøre at en del barnehager må skjerpe seg. Foto: Universitetet i Agder.

«Øker sjansen for at barnehagene som lener seg for mye tilbake i inkluderingsarbeidet, må ta tak»

En mobbelov for barnehagene er et stort skritt i riktig retning, men professor Ingrid Lund ønsker seg et eksternt kontrollorgan for å sikre at kommuner og barnehager håndhever loven.

Publisert   Sist oppdatert

Regjeringen har sendt forslag til endringer i barnehageloven ut på høring, og mange av endringene handler om skjerpet plikt til å ta tak i mobbesaker. Forslaget om ny mobbelov har ført til debatt blant barnehagelærere, foreldre og organisasjoner.

Ingrid Lund er professor i spesialpedagogikk ved Universitetet i Agder og har forsket mye på mobbing i barnehage og skole. Hun har skrevet flere bøker om mobbing og holder foredrag om temaet.

Utdanning sendte Lund noen spørsmål om regjeringens forslag til ny mobbelov for barnehagene. Her er hennes vurderinger av lovforslaget:

Hvordan vurderer du lovendringene regjeringen har foreslått?

Dette er et høringsnotat med forslag til endringer i barnehageloven. Regjeringen vil innføre lovregler for barns rettigheter knyttet til det psykososiale barnehagemiljøet. Det er et stort skritt i riktig retning.

Høringsnotatet inneholder en rekke forslag som kan styrke barns rett til et trygt og inkluderende barnehagemiljø. Det overordnede og viktigste er at departementet foreslår at barnehageloven skal inneholde et «uttrykkelig krav om nulltoleranse» mot krenkelser som utestenging, mobbing, vold, diskriminering og trakassering, og at alle som arbeider i barnehagen skal gripe inn ved slike krenkelser. Det betyr at det følger en aktivitetsplikt for ansatte med dette lovverket.

Foreløpige undersøkelser fra skolens innføring av «ny» opplæringslov fra august viser at aktivitetsplikten fører til en skjerpethet når det gjelder å forebygge, undersøke, gripe inn, sette inn tiltak og følge opp der elever ikke har det trygt og godt. Nye og tydeligere plikter for alle ansatte i barnehagen har som mål at de i enda større grad skal rette fokus mot forebygging og tiltak knyttet opp mot voksenrollen. Det er viktig og veldig bra!

Lovforslaget inneholder også en diskusjon med argumenter for og mot å innføre en håndhevingsordning som i skolen. Skal foreldre kunne få vurdert en sak om sitt barns barnehagemiljø av en myndighet på nivå over barnehagen? Det skriftlige dokumentasjonsomfanget i en slik sak er blant annet ett av argumentene mot en håndhevingsordning i barnehagene.a

Hele diskusjonen ender i at hvis det viser seg at barnehagene ikke oppfyller pliktene sine, kan det være aktuelt å innføre en rettighetsbestemmelse og en håndhevingsordning på et senere tidspunkt. Det er gode argumenter for og mot, men det kan stilles spørsmål om håndhevingsordning i barnehagene blir kuttet fordi det er for økonomisk belastende og utfordrende rent organisatorisk. Den etablerte tilsynsordningen i kommunene blir den som enda tydeligere skal føre tilsyn med om pliktene knyttet til psykososialt barnehagemiljø blir gjennomført.

I skolen har vi sett at muligheten for foreldre til å melde fra til et annet nivå som ikke er så tett på skolene er viktig for i større grad å sikre et «utenfra-blikk» på en sak som ofte er kompleks.

Hvis regjeringens forslag blir vedtatt, hvilke konsekvenser vil det ha for en barnehage?

Diskusjonen i sosiale medier og på barnehage.no viser at mange frykter mer administrasjon og mindre fokus på blant annet behovet for økte økonomiske rammer for å oppfylle alle de krav som allerede er i eksisterende lovverk.

Konsekvensene av dette lovverket vil være at barnehagene som allerede arbeider meget godt med inkluderende læringsmiljøer må synliggjøre dette arbeidet tydelig og fortsette det gode utviklingsarbeidet. Forskning viser nemlig at forskjellen i kvalitetsarbeid i barnehagene er for store. Et nytt lovverk med tydelige krav til hva som skal gjøres, der dette blir fulgt opp av en ekstern myndighet, vil kunne øke sjansen for at de barnehagene som lener seg for mye tilbake i inkluderingsarbeidet må ta tak. Pliktene stiller krav til forebygging, til å gripe inn og til å sette inn tiltak der barn opplever et utrygt barnehagemiljø.

Er det noen av forslagene du mener er spesielt gode og riktige?

Nulltoleranse mot alle krenkelser og aktivitetsplikten. Konkrete plikter som er spesifisert er gode og riktige:

  • Plikt til å følge med
  • Plikt til å varsle barnehagens styrer
  • Plikt til å varsle barnehagens eier
  • Plikt til å undersøke
  • Plikt til å sette inn tiltak
  • Plikt til å utarbeide en skriftlig plan

Jeg er svært glad for at lovforslaget inneholder et tydelig budskap om det enkelte barns rettigheter, slik det også fremkommer i opplæringslovens §9A. «Det er barnets egen opplevelse som skal legges til grunn når barnehagen skal ta stilling til om barnet har et trygt og godt barnehagemiljø». Det er startskuddet for de voksnes aktivitetsplikt. Barn i barnehagealder har ikke de språklig ferdighetene som skolebarn har, og derfor understrekes det også hvor viktig det er at de voksne leser barnets språk og samarbeider med foreldrene der språket ikke strekker til for å få tak i barnets opplevelse.

I tillegg er det viktig at lovforslaget, som skolens § 9A-5, fremmer et forslag om skjerpet aktivitetsplikt ved mistanke om, eller kjennskap til, at en som har jobbet i barnehagen krenker et barn. Den voksne i barnehagen har en makt- og tillitsposisjon som ikke må misbrukes. Da er det viktig at lovverket har en egen skjerpet aktivitetsplikt hvis dette skjer.

Er det noen av forslagene du mener ikke er gode?

Diskusjonen om hvordan man kan få en håndhevingsordning som fungerer er svært viktig. Slik forslaget står i dag er dette for utydelig og dårlig argumentert. Hvordan lovverket blir håndhevet er helt sentralt med tanke på at barns rettigheter blir oppfylt så det ikke blir en «sovende» paragraf.

Jeg stiller meg også svært kritisk til deres forslag om at «etterprøvbarhet» og «effektivitet» av pliktene best vurderes og avgjøres lokalt: «Hvordan barnehagens arbeid kan dokumenteres på en effektiv måte som samtidig sikrer etterprøvbarhet, kan etter departementets syn best vurderes og avgjøres lokalt».

Departementet foreslår å innføre et krav om at barnehagen skal ha internkontroll for å oppfylle kravene i barnehageloven med forskrifter. Videre foreslår de å lovfeste at kommunen skal organisere oppgavene den har som barnehagemyndighet uavhengig av oppgavene den har der den driver en eller flere barnehager. Her bør «bukken og havresekken» bli en del av diskusjonen videre. Hvem er de «interne»? Hva med erfaringene og kunnskapen vi har om hvor viktig det er med eksterne aktører i denne type problemstillinger som ofte er komplekse og trenger et utenfra-blikk?

Jeg er også svært kritisk til at lovforslaget inneholder forklaringer på hva som er krenkelser, og hva som ikke kan betegnes som krenkelser på den måten de gjør det: «Ytringer som er en del av et akseptabelt sosialt samspill, skal ikke regnes som krenkelser. Dette gjelder selv om et barn ut fra sin egen subjektive opplevelse, opplever ytringen som krenkende.» (s.19 og s.37).

I alt arbeid med trygt og godt barnehagemiljø vil det være fortolkninger av hva som er «akseptabelt sosialt samspill». Når lovforslaget på den ene siden fremmer barnets subjektive opplevelse som utgangspunkt for aktivitetsplikten, for deretter å «trekke dette tilbake» i denne type utsagn, kan det bli tvil om hva som egentlig gjelder. Skal barnets opplevelse stå i sentrum for å forstå og handle, eller skal den ikke?

Det er mange utfordringer og spørsmål knyttet til tematikken, men hvis en lovendring skal ivareta holdningene til barns rettsikkerhet i barnekonvensjonens artikkel 12, er det synd om lovteksten i en barnehagemiljølov sår tvil om det er slik det skal være.

Følgende sitat fra Djupedalsrapporten «Å høre til» (NOU 2015:2) underbygger denne problematikken: «Flere instanser har påpekt overfor utvalget at det er en utfordring at elever ikke blir trodd av skolen når de forteller om krenkelser eller mobbing. Skolene sitter med definisjonsmakten, og i flere tilfeller blir saker ikke fulgt opp i samsvar med kravene i kapittel 9a fordi skolene mener det ikke dreier seg om mobbing. Utvalget er bekymret for dette og mener at det er behov for å tydeliggjøre at det er elevens subjektive opplevelse som er det avgjørende for om elever er krenket eller ikke»

Med bakgrunn i kunnskap og erfaringer fra skolen bør et nytt lovforslag være helt tydelig på barns rett til å bli hørt og tatt på alvor som utgangspunkt for handling som skal sikre et trygt og godt barnehagemiljø.

Noen mener dette er bare nok et pålegg og krav til de ansatte uten at det følger med ressurser i form av bedre bemanning til å følge opp. Hva mener du om det?

Inkluderende arbeid i barnehagen med fokus på det psykososiale barnehagemiljøet er barnehagenes mandat. Alle barn skal være trygge når de trer inn i barnehagen.

Ja, et nytt lovverk krever en skjerpethet knyttet til denne tematikken, og for enkelte barnehager vil det blir mer arbeid enn tidligere fordi de ikke har arbeidet godt nok med voksenrollen, samarbeidskulturer, struktur og ledelse. De nye lovfestede pliktene levner ingen tvil: Voksne skal legge til rette for at alle barn skal ha et trygt og godt barnehagemiljø der barnehagene skal ha nulltoleranse mot krenkelser som utestenging, mobbing, vold, diskriminering og trakassering. Alle som arbeider i barnehagen skal gripe inn ved slike krenkelser.

Selvfølgelig betyr det mye hvor mange det er på avdelingen og hva slags kompetanse som finnes. Men det som betyr aller mest er at de voksne som er der samarbeider med barna, hverandre og foreldrene med et stort hjerte, kunnskap og tydelige forventninger til seg selv i voksenrollen.