Utdanningsforbundets Ann Mari Milo Lorentzen etterlyser at ressurser følger med ny mobbelov i barnehagene.
Utdanningsforbundets Ann Mari Milo Lorentzen etterlyser at ressurser følger med ny mobbelov i barnehagene.

Ny mobbelov i barnehagene – savner mer ressurser

Fra nyttår får barnehagebarna en lovfestet rett til en trygg barnehagehverdag. UDFs Ann Mari Milo Lorentzen ønsker lovendringen velkommen, men etterlyser mer ressurser.

Publisert Sist oppdatert

– Barnehagebarn får nå en lovfestet rett til et trygt og godt psykososialt miljø i barnehagen. Det er bra. Jeg tror at dersom du spør de som jobber i barnehagen om dette så vil de nok si at de jobber hver eneste dag med barns psykososiale miljø, men det er bra at også barnehagebarn får dette sikret gjennom lov, sier Ann Mari Milo Lorentzen.

Hun sitter i sentralstyret i Utdanningsforbundet og er også leder for barnehageforum i forbundet.

Utdanningsnytt har den siste tiden hatt flere reportasjer som handler om mobbing og krenkelser av barnehagebarn og hvordan barnehagene jobber med anti mobbe-arbeid.

Ifølge regjeringen.no viser nasjonal og internasjonal forskning at mellom åtte og tolv prosent av barnehagebarna jevnlig opplever utestenging fra lek eller former for krenkelser.

I en fersk doktorgrad av Kari Nergaard, førsteamanuensis ved høyskolen Dronning Mauds Minne, forteller 24 av dem om sine opplevelser. De forteller om fysisk smerte og skyldfølelse og et savn etter voksne som vet hva som skjer.

Lorentzen ønsker lovendringen velkommen, men mener det også burde følge med mer ressurser.

– Denne lovendringen kan føre til merarbeid for barnehagene og derfor savner jeg at det følger ressurser med, sier hun.

Hennes kollega i sentralstyret, Royne Berget, har tidligere pekt på det samme.

– Barnehagene pålegges stadig nye krav uten at det blir gjort noe med rammene det skal arbeides innenfor, skrev Berget i et innlegg på Utdanningsnytt i august i fjor.

– Still heller lovkrav om vikarbruk fra første dag, stedlig leder i alle barnehager, egnethet for ansatte, metodefrihet og fagautonomi, et øvre tak for hvor store barnegruppene skal være, at tilskudd og foreldrebetaling skal gå uavkortet til barna og driften og at ansatte skal ha opplysningsplikt. Og sørg for at alle barnehager, uansett hvor i landet, er sikret tilnærmet lik finansiering, heter det i innlegget.

Les også: Skjerpet aktivitetsplikt hvis personalet krenker barn – riset bak speilet?

Rett til å tilhøre en barnegruppe

Lorentzen mener at hvis barna skal ha et trygt og godt psykososialt miljø så er det aller viktigste at de ansatte har kompetanse til å forstå barnets og barnas situasjon, deres behov. At de møter barna ut fra det enkelte barns ståsted og at det må være nok ansatte gjennom hele barnehagedagen.

– Lovendringen burde også sikret barns rett til å tilhøre en barnegruppe. Øie-utvalget foreslo en hjemmel om dette i 2012.

Da det regjeringsoppnevnte Øie-utvalget, leder av KJell Erik Øie, leverte sin rapport i 2012 foreslo de at barnas rettigheter styrkes.

De listet opp tre tiltak:

  • Hensynet til barnets beste lovfestes
  • Barnehagebarn får rett til et godt fysisk og psykososialt miljø.
  • Lovfesting av bestemmelse om barns rett til å tilhøre en barnegruppe og om barnegruppenes størrelse

«Barn har rett til å tilhøre en barnegruppe i barnehagen. Barnegruppen skal ha en størrelse som ut fra barnas alder og forutsetninger er trygg og pedagogisk forsvarlig. Organiseringen må ivareta barnas behov for forutsigbarhet og tilhørighet til en barnegruppe og tilknytning til voksne», het det i rapporten.

Lorentzen savner at lovendringen som nå gjennomføres også tar opp i seg det siste punktet.

– Lovendringen burde også sikret barns rett til å tilhøre en barnegruppe slik Øie-utvalget foreslo, sier hun.

– Ingen skjema-jobb

– Når lovendringen nå gjøres, bør barnehagene få en klar handlingsplan på hvordan de skal håndtere mobbesaker, fra sentralt hold?

– Barnehagene jobber daglig med å inkludere alle barn best mulig i barnehagens fellesskap. Det er viktig at alle barnehager har rutiner for hva de skal gjøre dersom et barn opplever seg utestengt eller krenket. Jeg har ingen grunn til å tro at ikke barnehager kan forvalte dette ut fra de formuleringene som er gjort i loven på egenhånd, sier Lorentzen, men hun advarer mot at arbeidet ikke må bli skjema-jobbing.

– Jeg håper og tror at barnehagene jobber godt og systematisk i et forebyggende perspektiv med dette og ikke tenker at avkrysningsskjemaer om trivsel er veien å gå, sier Lorentzen.

– Nok, tilstedeværende kvalifiserte barnehagelærere er det som skal til for å lykkes i å gjøre dette arbeidet bedre, ikke en slavisk oppskrift eller kryss på et ark.