Meningsfull matematikk-undervisning for alle

Debatt: Når voksne og ungdoms dårlige erfaringer med skolen trekkes frem, er det ofte opplevelser knyttet til matematikkfaget som nevnes.

Publisert

Det er liten tvil om at det ligger noen brustne selvbilder i matematikkfagets kjølvann, dessverre. En årsak kan være måten faget undervises på. Utsagn som «skolen er mye mer enn kjedelige mattetimer» gjør meg litt trist. Det bør ikke være slik at elever opplever matematikkfaget som et fag preget av regler og prosedyrer som de bare skal lære seg for å anvende for å kunne reprodusere på neste prøve eller ved eksamen. Da er det ikke å undres over at elevenes motivasjon blir mindre utover i skoleløpet.

Dette innlegget ble først publisert i Fædrelandsvennen 18.1.2020.

Fædrelandsvennen har hatt to journalister som har fulgt en skoleklasse ved Grim skole og tatt matematikkprøve sammen med elevene: «... hvis jeg som en 32 år gammel kvinne med statusjobb kunne føle meg så dum (….) hvordan føles det da for 14-åringen …? Det som overrasket meg mest er hvor lite som egentlig har endret seg siden jeg selv gikk på ungdomsskolen ...». Eleven opplever at «undervisningen i algebra bare er tall som står hulter til bulter (…) og at så langt i niende klasse har matteundervisningen stort sett bestått av algebra.»

Forståelsen og tenkning rundt om hva som kjennetegner god matematikkundervisning, har utviklet seg mye de siste 45 årene. En tradisjonell, lærebokstyrt undervisningsform der læreren introduserer et tema, viser en formel, algoritme, prosedyre eller regel etterfulgt av at elever løser mange likelydende oppgaver, appellerer mest til en gruppe elever med en helt spesiell læringspreferanse: Elever som er gode til å pugge, lære utenat, som husker godt og kan gjenkalle formler eller innlærte prosedyrer til matematikkprøver.

Elevgrupper som ikke er gode til å huske mange detaljer, men som likevel søker mening og sammenhenger, opplever dette som mer krevende. Formler eller algoritmer blir bare noe som skal læres og gir lite mening. Ulike studier peker på at det emnet i matematikkfaget som i størst grad får en algoritmisk eller regelstyrt introduksjon, er nettopp algebra. Elevene blir introdusert for mange ulike regler de må huske på slik som «du kan bare legge sammen a-er for seg og b-er for seg!» Når regler blir innført på en slik måte uten noen dypere forståelse, blir arbeidet meningsløst, og man blir sittende og manipulere uttrykk nærmest i blinde som en slags «tall-tombola».

Et alternativ til en tradisjonell, lærebokstyrt undervisning er en mer utforskende matematikkundervisning.

Et alternativ til en tradisjonell, lærebokstyrt undervisning er en mer utforskende matematikkundervisning. Den kjennetegnes ofte med en tredelt struktur: Ved timens oppstart introduserer læreren en ny og litt krevende oppgave. Elevene får så god tid til å jobbe med oppgaven, finne ut sammenhenger og gå litt i dybden. Timen avsluttes med en oppsummering hvor læreren leder samtalen og elevene drøfter de ulike løsningene, forklarer hvordan de har tenkt og finner ut hvordan de ulike løsningene henger sammen.

Elevene får gå inn i problemoppgaver, tenke selv, samarbeide med medelever, prøve ut en tanke eller hypotese, resonnere og argumentere, lytte til medelevers argumentasjon og prøve å finne ut av problem selv. Det leder til bedre mestringsfølelse og motivasjon for flere elever, til større forståelse og langtidslæring. Ikke alle lærer like mye, men alle lærer noe, og det blir meningsfullt for flere elever.

Fra høsten av skal grunnskolen og videregående opplæring ta i bruk ny læreplan. Matematikkplanens intensjon vektlegger at elevene skal bli gode problemløsere og oppdage sammenhenger i, og mellom, fagets kunnskapsområder og andre fags kunnskapsområder. Planen legger til rette for dybdelæring og forståelse. Videre skal elevene utforske matematikken og kommunisere om den, se relevans til egen hverdag og forberede dem på et samfunn og arbeidsliv i endring. Kompetansemål etter hvert trinn gjør det tydeligere hva elevene skal lære og når: Det blir færre emner og tema per trinn, tydelig progresjon og tid til dybdelæring. Så ønsker man også å synliggjøre algoritmisk tenkning som en viktig strategi til å utforske og løse problemer og for å utvikle matematisk forståelse.

Ikke alle lærer like mye, men alle lærer noe, og det blir meningsfullt for flere elever.

I læreplanens kompetansemål brukes verb som «bruke, argumentere, utvikle og kommunisere, utforske og beskrive»,c som innebærer at elevene skal være aktive i læringen, gjøre stoffet til sitt eget og at språket og muntlig kommunikasjon i gode faglige samtaler må spille en større rolle i matematikkundervisningen enn det som ofte er tilfelle i en mer tradisjonell, lærebokstyrt undervisningsform. Elevene er i stand til å tenke og gjøre egne vurderinger, komme med innspill, undre seg, lage en hypotese og etterprøve denne. Elevenes ulike løsningsstrategier er viktige bidrag til en mer variert og rikholdig opplæring som favner alle elevene i klassen. Her har også algebraen sin naturlige plass som et verdifullt verktøy til å analysere, resonnere og generalisere. Men forståelse for algebra er en del av en helhet, en vev som henger sammen med andre tema og fagfelt.

En lærerkollega ga uttrykk for at hun hadde xofobi. Jeg trodde det hadde noe med finere cognac å gjøre, men nei: «X-ofobi! Jeg får helt sperre når noen sier jeg må bruke x!» Hun lever likevel et harmonisk, velfungerende og rikt liv og løser det meste av livets utfordringer. Jeg tror heller ikke hun har brukt x-er for å hjelpe døtrene med matematikkleksene …