Marit Knutsdatter Strand (innfelt) og Mona Fagerås er kritiske til regjeringens manglende satsing på barnehage og skole.
Marit Knutsdatter Strand (innfelt) og Mona Fagerås er kritiske til regjeringens manglende satsing på barnehage og skole.

Sp og SV mener regjeringen sultefôrer kommunene

Marit Knutsdatter Strand (Sp) mener små kommuner kan bli tvunget til å slå seg sammen med store for å klare utgiftene. Mona Fagerås (SV) mener regjeringen burde bevilget en krisepakke til kommunesektoren.

Publisert Sist oppdatert

– Regjeringa påstår i sitt forslag til statsbudsjett at kommunene skal få full koronaerstatning og mer å rutte med. I praksis sultefôrer regjeringen småkommunene for å tvinge enda flere til å slå seg sammen. Det går hardt utover ansatte i barnehager og skoler og vil tvinge fram nedlegging av mindre barnehager og skoler, hevder Marit Knutsdatter Strand, utdanningspolitisk talsperson for Senterpartiet.

Regjeringen har allerede bevilget 20 milliarder til koronatiltak og i forbindelse med statsbudsjettet blir det lovet ytterligere 2 milliarder i frie midler.

– Det er slett ikke nok. Mesteparten av de to milliardene går til eldreomsorg. I praksis står det rundt 700 millioner kroner igjen. Det skal fordeles på 356 kommuner og 11 fylker. Fordelingen gir som i alle andre år mest til de store og minst til de små kommunene. I praksis vil kommuner med under 5000 innbyggere få lite handlingsrom, sier Senterparti-representanten.

Strand frykter at det vil gi seg utslag i lønnsforhandlingene og at det i neste omgang vil føre til manglende rekruttering til skolene.

Tom skolekasse og røde tall

Stortingskollega Mona Fagerås fra Sosialistisk venstreparti (SV) er minst like bekymret for kommuneøkonomien som sin kollega Strand.

Fagerås mener det haster med å få på plass en krisepakke til barnehager og skoler.

– Det er ungene våre som har betalt den dyreste prisen i koronakrisen. Hvis skolekassen er tom og rektorer og barnehagestyrere bare ser røde tall i budsjettene, så kommer det selvsagt til å gå utover det tilbudet skoler og barnehager kan gi, sier Fagerås.

Hun viser til at kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby (V) har lovet å ta hele regninga for koronaskolen.

– Nå er det på tide hun holder det hun lovet og ikke svikter elevene og barnehagebarna. Vi mener det er useriøst og arrogant å ikke svare på hvor mye penger regjeringen vil bevilge for å dekke opp for millionbeløpene det er her er snakk om, sier Fagerås.

Strand sier Senterpartiet også ser mørkt på innføringa av fagfornyelsen nå på grunn av trang kommuneøkonomi.

– Jeg får tilbakemeldinger fra lærere i nye Innlandet som forteller meg at elevene verken har tilgang til nye lærebøker eller til de digitale læremidlene de trenger, sier hun.

Lager A- og B-lag

Både Strand og Fagerås støtter dessuten Arbeiderpartiet i kritikken av at kommunene i 2021 vil få 100 millioner kroner mindre til bemanning i barnehagene.

Bakgrunnen er at overgangsordningen med å oppfylle bemanningsnormen avvikles.

– Regjeringa lager A- og B-lag av kommunene, framfor å sikre nærskoler og fortsatt barnehagedekning. Nedtrapping av pensjonstilskuddet for barnehager hjelper heller ikke på. Vi har allerede fått vite at en av tre private barnehager har sett røde tall på driftsbudsjettet før koronaen ramma oss. Nasjonalt tilsyn binder også opp 20 millioner kroner som sårt trengs lokalt, sier Strand.

– At regjeringen velger å kutte den bevilgningen helt i sitt forslag til statsbudsjett, og samtidig ikke lar kommunene få vite hva de har å rutte med, er fortvilende for alle parter. Regjeringen skyver koronarelaterte utgifter foran seg og sier de vil komme tilbake til dette senere. Det er useriøst, mener Fagerås.

– Hva er SVs løsning?

– SV har hvert år foreslått å legge inn 500 millioner kroner mer enn regjeringen til bemanningsnorm i barnehagene. Det er dette beløpet KS har estimert at bemanningsnormen faktisk koster norske kommuner.

Les også: KS: – Barnehagenormene er underfinansiert

Skuffet over yrkesfag-satsing

I likhet med både UDF og Elevorganisasjonen mener også Senterpartiet at regjeringens satsing på yrkesfag er alt for puslete.

I en fersk undersøkelse svarte fire av ti lærere på yrkesfag at elevene deres mangler utstyr og råvarer de trenger for å få undervisningen de har krav på.

Senterpartiets Marit Knutsdatter Strand mener det er behov for en kraftig økning i tilskudd til nytt utstyr i yrkesfag, spesielt til utdanningsprogram som er kostnadskrevende, for å sikre at elevene får en relevant utdanning og for å sikre kvaliteten i fagopplæringa.

– Med dette statsbudsjettet vil etterslepet øke når fylkeskommunene har så dårlig økonomi. Kombinert med manglende finansiering av fagfornyelsen, så er dette kritisk, sier Strand.

Hun er også usikker på hva regjeringens formuleringer for lærlingtilskudd egentlig betyr.

Det skaper usikkerhet om hvor vidt forhøyet lærlingtilskudd skal gjelde kun i vårhalvåret. Med tanke på rekruttering av lærlinger og lærebedrifter er det svært uheldig, sier hun.

– Hva foreslår Senterpartiet å gjøre?

– Elevene må oppleve utdanningene som relevante og motiverende for å klare å fullføre. Selv om flere fullfører og består videregående, så må det gjøres en særlig innsats på de yrkesfaglige programmene for at flere elever skal ende med læreplass og fag- eller svennebrev, sier hun.

Vil ikke ha behovsprøvet SFO

I forslaget til statsbudsjett ønsker regjeringen å utvide ordningen med redusert foreldrebetaling på skolefritidsordningen for familier med lav inntekt, til også å gjelde 3. og 4. trinn. Men SVs Mona Fagerås mener det er galt å behovsprøve dette.

– Vi mener det er en ordning som er byråkratisk, stigmatiserende og en fattigdomsfelle. SV vil ha universelle velferdsgoder, ordninger som gjelder for alle barn, sier hun og viser til at ordningen med behovsprøving av barnehageplass er evaluert.

– Den viste at foreldrene og barn som trenger den barnehageplassen mest, ikke benytter ordningen . At regjeringen da også velger en slik ordning for SFO, etter en så nedslående evaluering, handler nok kun om dårlig samvittighet, mener hun.

- Lærerspesialister er symbolpolitikk

Fagerås er heller ikke begeistret for at regjeringen viderefører lærerspesialistordningen og bevilger nye 230 millioner kroner.

– Dette er en ordning ingen av partene i arbeidslivet innenfor sektoren har bedt om. Ei ordning som skaper et A- og B lag blant norske lærere, sier hun.

Fagerås mener lærerspesialistordningen er et angrep på det kollektive lønnssystemet i den norske modellen innenfor utdanningssektoren.

– Her kjører regjeringen på med Høyres symbolpolitikk. Det skjer på tross av at rapporten NTNU laget sa at ordningen ikke fungerer etter hensikten. Og lærernes konklusjon var krystallklar; få kollegaer hadde opplevd lærerspesialistene som ressurser i sitt arbeid, sier Fagerås.