«Filosofen» av Rembrandt (1622).
«Filosofen» av Rembrandt (1622).

Fagsammensetningen i et lektorprogram er avgjørende for om og når du får jobb

Debatt: – De som planlegger og gjennomfører lektorutdanningene, burde oppmuntre til matnyttige og fornuftige fagkombinasjoner og slutte å utdanne til arbeidsledighet.

Publisert Sist oppdatert

Innlegget «Arbeidsmarkedet er vanskelig for nyutdanna lektorer», som skisserer en krevende start på yrkeslivet for lektorer, fikk et motsvar fra Jonas Bakken, amanuensis og faglig leder ved lektorprogrammet ved universitetet i Oslo. Han mente at det ikke er så svart som det ble hevdet. Han sier videre at det er viktig å trekke inn arbeidslivsrelevans.

Det er det dessverre. I et forrået, spesialisert og krevende yrkesliv er det faktisk avgjørende hva som skjuler seg i lektortittelen din, og også hva slags karakterer du har. Mange fagkombinasjoner er dessverre «The Road to Nowhere», som den amerikanske rockegruppa Talking Heads sang på 1980-tallet. Har du en karakterutskrift dominert av «media and something» og karakterene D og E, kan du ikke regne med å bli innkalt til all verden med intervjuer til lærerstillinger.

Jeg sier dette både med sorg og ambivalens. Universitets- og høyskolesystemet har tradisjonelt forvaltet og utviklet veldig mange fag og fagområder, hver med sin egenverdi, både for individet og samfunnet. Samfunnet trenger fag som sosialantropologi, vi trenger filosofi, sosiologi, litteraturvitenskap, etnologi, folkloristikk, sammenlignende politikk, samtidig som dette er fag som i skolesammenheng må stille bak i køen når det skal tilsettes lærere i skolen. Da er det teoretiske kjernefag som norsk, engelsk, matematikk og diverse realfag som gjelder.

Les også: – Det er misvisende å hevde at arbeidsmarkedet er vanskelig for nyutdannede lektorer

Jeg har som tillitsvalgt på en stor byskole lest cirka 500 søknader til lærerstillinger og noen hundre jobbutlysinger. Det blir så å si aldri lyst ut «Lærer i samfunnsfag», eller «Lærer i Krle», fordi kompetanseforskriften ikke stiller de samme krav for å undervise i disse fagene som andre fag. Kompetanseforskriften gjør at vi har «A-fag» og «B-fag» i skolen. Det gjør dessverre at man må være pragmatisk i fagvalg om man fort vil få jobb ved ferdig utdannelse.

Jeg er usikker på hvorvidt de ulike lektorprogrammene tar innover seg den virkeligheten som de nye lektorene skal ut i. Fagsammensetningen i et lektorprogram er avgjørende for både om og når du får jobb, og jeg er usikker på om de som planlegger og drifter disse lektorprogrammene vet hvor tøft det er ute i «Radio røynda», og om studentene har nok kunnskap tidlig i studiet til å ta kvalifiserte valg som gir dem den jobben de vil ha.

Jeg har flere ganger sittet som tillitsvalgt sammen med rektor og delt på fortvilelsen ved at det ikke har vært mulig å tilsette en vikar som har gjort en formidabel jobb i en rekke fag, men som har en altfor ensidig fagkombinasjon. Jeg ønsker kollegaer med høy diversitet i faglig bakgrunn, men de mest «fargerike» fagkombinasjonene er gjennomgående mer diskvalifiserende enn kvalifiserende for å få fast jobb.

Det er litt ironisk at den gamle cand.mag., som for lengst er erstattet med bachelor, hadde vært gull verdt i dag. «Back in the days» var det for eksempel vanlig å velge to årsenheter og et mellomfag, der to av fagene var fag med mange fag i skolen.

Den pragmatikken som lå i det fagvalget, ville fungert fint i dag også, og gjøre at langt flere lektorer får en rask overgang til yrkeslivet. De som planlegger og gjennomfører lektorutdanningene, burde fremsnakke og oppmuntre matnyttige og fornuftige fagkombinasjoner, og slutte å utdanne til arbeidsledighet. Å elske det ene faget sitt fra venteområdet på Nav er en stusslig aktivitet som verken betaler studielånet eller fyller kjøleskapet.

Powered by Labrador CMS