Over førti prosent av nyutdanna lektorer som arbeider i ungdomsskole eller videregående, syntes det var vanskelig å få skolejobb.
Over førti prosent av nyutdanna lektorer som arbeider i ungdomsskole eller videregående, syntes det var vanskelig å få skolejobb.

Arbeidsmarkedet er vanskelig for nyutdanna lektorer

Over førti prosent av nyutdanna lektorer som arbeider i ungdomsskole eller videregående, syntes det var vanskelig å få skolejobb.

Publisert Sist oppdatert

Dette kommer fram i Nokuts undersøkelse «Evaluering av lektorutdanningene Hvordan opplever de overgangen fra Utdanning til yrke?» Den bygger på en spørreundersøkelse som gikk til alle som fullførte en lektorutdanning i perioden 2018–2020. 44 prosent av de spurte, 574 lektorer, svarte på undersøkelsen.

Korte vikariater

Spørreundersøkelsen har et kommentarfelt, og mange har brukt det til å skildre vanskelighetene med å få jobb. Der forteller de om mange korte vikariater og små stillingsbrøker.

Rapporten fra Nokut bekrefter inntrykket til Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet, ifølge leder Elise Håkull Klungtveit.

– I flere år har vi hver høst fått meldinger om nyutdanna lektorer som ikke får jobb. I hvert fall om vi med jobb meiner fast jobb og full jobb, sier hun.

Paradoks

Klungtveit kaller det et paradoks.

– Vi har stor lærermangel. Lektorene har høy kompetanse i faga de har studert, noe som blir stadig mer etterspurt i skolen. Så hvorfor får ikke de nyutdanna de forutsigbare jobbene, sier hun.

De som hadde studert nordisk, fremmedspråk eller realfag hadde minst problem med å få jobb. Blant dem som syntes det hadde vært vanskelig å få jobb, sa en tredel at de trodde det var fagkombinasjonen deres som gjorde det vanskelig. De fleste som svarte dette hadde faga samfunnsfag, historie eller religion som fag.

Underviser uten utdanning

Samtidig sier mange av de nyutdanna som har fått jobb at de underviser i fag de ikke har studert. KRLE eller religion og etikk er det vanligste her, tett fulgt av kroppsøving.

46 prosent av de som har svart, forteller at de har studert videre ved sida av jobb etter avlagt grad. Fag som skal kvalifisere til å undervise i religion og etikk, er mest populært som et slikt tredje fag. Den viktigste motivasjonen for å studere videre er å få flere fag og med det bedre jobbutsikter.

Nokut har ikke hatt i oppdrag å vurdere hvordan det påvirker skolene og arbeidssituasjonen til lektorene at lektorstudiet bare kvalifiserer til å undervise i to fag.

Les også: Lektorstudentane er superglupe

– Religion og etikk er emner flest underviser i uten å være kvalifisert. Det er også det faget der flest kvalifiserte synes det er vanskelig å få jobb. Og på toppen av det hele er det et populært tredjefag. Er dette et paradoks?

– Det kan se ut som et paradoks, sier Inger Lise Kalviknes Bore, seniorrådgiver i Nokut.

– Men grunnen er nok at det er vanskelig å få nok undervisningstimer i fag som ikke har så mange timer, som religion, etikk eller historie, sier hun.

At disse faga er populære som tredjefag tror hun kan komme av at de ser at her er det mange som underviser uten kvalifikasjoner.

Store og små skoler

– Ut fra fritekstsvara ser det ut som om problemet med å få jobb er størst i de store byene, der det er flere store skoler enn i distrikta. Samtidig er det viktigere for de mindre skolene å ha ansatte som kan undervise i flere fag, siden det er færre ansatte der, sier Inger Lise Kalviknes Bore.

Når undersøkelsen viser at mange tar et tredje fag bekrefter det inntrykket til Pedagogstudentene.

– Men om det er et håp eller en realitet at flere fag gir bedre jobbmuligheter, det tør ikke vi, ut fra det vi ser, ha noen mening om, sier Elise.

Undersøkelsen fra Nokut viser at de som er kvalifiserte for å undervise fag som elevene har i mange timer er minst interessert i å ta et tredje fag.

Dybdekompetanse og lærermangel

– Vi har i åtte år hatt ei regjering som har understreka at lærere må ha dybdekompetanse. Samtidig har vi lærermangel. Hvorfor sliter da de nyutdanna som har den tyngste kompetansen med å få jobb?

– I Nokut er vi nå i gang med å vri og vrenge på materialet vårt i håp om å avsløre mer om sammenhenger og mekanismer. Planen er å legge fram resultata fra dette til våren, sier Inger Lise Kalviknes Bore.

Powered by Labrador CMS