Tidligere nettlærer Siri Hunstadbråten gleder seg til alle elevene er tilbake på Drammen videregående skole.
Tidligere nettlærer Siri Hunstadbråten gleder seg til alle elevene er tilbake på Drammen videregående skole.

– Bruker mye mer tid på jobben, men får mye mindre tilbake

Når hun underviser på nett, forsvinner det meste av det lærer Siri Hunstadbråten liker med yrket sitt.

Publisert Sist oppdatert

I et grupperom på Drammen videregående skole sitter lærer Siri Hunstadbråten alene. Skolen er på rødt nivå, og i dag er elevene hennes hjemme. De er koblet sammen over nettet og undervisningen foregår på teams. Det er ikke det samme som å ha elevene på skolen, synes læreren.

– Når du ser utover en klasse får du følelse av hvordan undervisningsopplegget blir mottatt, sier lærer Siri Hunstadbråten. Hun underviser i engelsk, fransk og samfunnskunnskap i første og andre klasse på Drammen videregående.

Nå får de fleste elevene hjemmeundervisning på teams.

Vil ikke være nettlærer

Hunstadbråten var godt forberedt da skolen gikk over til rødt nivå i midten av november. Elevene ble sendt hjem og det meste av undervisningen gikk over til nett. Hun har nemlig vært nettlærer på en ren nettskole tidligere.

– Men jeg sluttet der fordi det var så utmattende å undervise på nett, sier hun.

– Hvilke begrensinger har nettundervisning?

– Begrensningen er at det beste med undervisningen er borte. I klasserommet kan man ha det gøy, du vet, de gode øyeblikkene som bare oppstår, de forsvinner på nett. Det er jo det menneskelige møtet som gir energi.

Å være lærer på videregående har vært noe annet i år.
Å være lærer på videregående har vært noe annet i år.

Vil åpne for mer fjernundervisning

Denne uken sendte regjeringen ut et forslag på høring som åpner for mer bruk av fjernundervisning, også selv om skolen ikke er på rødt nivå. Bakgrunnen er at man ser at smittevernreglene fører til mye fravær blant både elever og lærere.

I pressemeldingen fra Kunnskapsdepartementet viser til en rapport fra ekspertgruppen som har vurdert konsekvenser av smitteverntiltak i barnehager og skoler.

Ifølge rapporten har de fleste elever i Norge gode forutsetninger for å gjøre skolearbeid hjemme og følge digital undervisning. En del ungdommer opplevde det som vanskelig å ha opplæring hjemme våren 2020, mens andre opplevde det som en god måte for dem å få opplæring. Ungdommer som var særlig utsatt, opplevde at situasjonen forsterket utfordringene.

Lærernes profesjonsetiske råd har imidlertid uttrykt bekymring for konsekvensene av smitteverntiltakene. De frykter tiltakene. har for store omkostninger for barna.

– Vet ikke om jeg treffer

Siri Hunstadbråten savner å ha elevene i samme rommet.

– Det er vanskeligere å føle at man gjør en god jobb nå. Jeg bruker mye mer tid på jobben nå, men får mye mindre tilbake, sier hun.

– I et klasserom er det så mye enklere. Kroppspråket forteller hvordan elevene har det og et sveip med blikket så får jeg oversikt. Og dersom det er nødvendig kaster jeg om på planen. På nett må jeg bare kjøre opplegget mitt uten å vite om det har truffet.

Ofte er det elever som ikke skur på kameraet.

– Jeg vet ikke hvorfor, men kan tenke meg at de ikke synes de ser bra nok ut eller at de ikke har det fint nok hjemme.

Drammens-læreren forsøker å få elevene til å skru på kameraet på teams, men motstanden er stor.

– Selv de elevene som alltid gjør det jeg sier, lar være å slå på. Det er ikke kult å ha på kamera. Det er en voldsom motstand og indre justis i elevgruppa, sier Hunstadbråten.

Kantina i Drammen videregående er også på rødt nivå
Kantina i Drammen videregående er også på rødt nivå

En annen utfordring med digital undervisningen er selve læringen. Hunstadbråten tror hun rekker å komme gjennom pensum, men det er bare så vidt.

– Vi følger planen, men det går tregere enn i klasserommet, sier hun. Å få det tekniske til å fungere er ikke alltid like lett.

– «Kan dere høre meg» Det spørsmålet tror jeg elevene er rimelig lei av. Og så har vi det problemet med elever som ikke kobler seg opp. Det kan skyldes tekniske ting, dårlig nett eller pc, men kan jo også være at elevene ikke orker. Jeg vet jo ikke, og må jo bare stole på elevene, sier Hunstadbråten.

– Livredde for å miste elever

Etter at timene på teams er over, er arbeidet til læreren likevel ikke slutt.

– Oppfølgingen etter timene kan være krevende. Elevene sender meg meldinger på teams, ringer meg opp eller sender sms, sier hun.

Hun strekker seg langt for elevene, og svarer på henvendelser selv om klokka er langt over arbeidstid.

– Vi er livredde for at nedstengingen skal føre til at vi mister elevene. Frykten er at de får for lite utbytte av læringen og at resultatene på eksamen skal bli dårlige. I verste fall kan jo det føre til at de dropper ut, sier læreren.

Hun håper nedstengingen blir kortvarig, og at elevene holder ut.

– Jeg synes elevene er tapre. De er tålmodige og holder ut der hjemme, sier Hunstadbråten.

Savner hverdagen

Hunstadbråten håpet i det lengste at skolen skulle unngå nedstenging, og er glad for at den ikke kom før.

– Det er veldig fint at nedstengingen ikke skjedde før nå. Vi var glade så lenge vi kunne være her.

Fortsatt skal alle elevene være innom skolen enkelte dager. Hunstadbråten liker disse dagene, men holder likevel avstand.

– Når elevene er på skolen føler jeg et behov for å beskytte meg som jeg ikke gjorde før smittebølgen kom. Jeg lener meg ikke over elevene. Passer på at de ikke kommer tett innpå, forteller hun.

– Hva gleder du deg mest til når denne pandemien er over?

– Alt. Kunne ha elevene her, reise med dem, ha besøk på skolen. Å få hele den vanlige skolehverdagen tilbake.