Opposisjonens forslag mot lærermangel

Debatt: Er det tid for et forlik i valgåret?

Publisert

Like før julefreden senket seg, fremmet opposisjonen på Stortinget, ifølge et oppslag på Utdanningsnytt 18. desember, ikke mindre enn seksten forslag for å få flere kvalifiserte lærere i skolen. De tre viktigste er:

  • å erstatte firerkravet i matematikk med «for eksempel økt snittkarakter»
  • å stoppe avskiltingen av lærere (krav om obligatorisk etterutdanning innen 2025)
  • målrettede tiltak for å få tilbake «reservestyrken» av lærere som jobber utenfor skoleverket

Fire dager før uttalte Marit Knutsdatter Strand (Sp) til Forskerforum at Senterpartiet vil gjøre lærerutdanningen fireårig igjen: «At man kan jobbe i læreryrket, og så ta mastergrad, mener jeg er en klok tilnærming.»

Too little, too late

Forslagene vil kunne påvirke lærermangelen, som vil kunne nå 8000 i grunnskolen om få år, men ikke helt på den måten partiene tror. Egentlig er forslagene «too little, too late»; det førstnevnte ovenfor går også i feil retning:

1. Å fjerne firerkravet vil ha en viss virkning, men å heve kravet til snittkarakter vil forverre situasjonen. Hvis opposisjonen tviler på det siste, bør man få gjennomført simulerte opptak med snittkarakterer varierende mellom 3,2 og 4,0. Da vil man se at for å ta knekken på eller senke lærermangelen, vil vi, i hvert fall i noen år fremover, måtte senke snittkravet. (Samtidig bør man gjennomføre simulerte opptak med og uten firerkravet, for å se den relativt beskjedne virkningen dette kravet har.)

2. Å stoppe avskiltingen er det eneste av disse fire forslagene som helt klart vil ha betydning – i mitt anslag for lærermangelen på 8000, skyldes ca. 2000 avskiltingen, fordi vi må regne med en overhyppighet i pensjoneringer. (2000 tilsvarer ikke mer enn én lærer per kommune i hvert av seks år; i realiteten blir det nok færre de nærmeste årene, og flere fram mot 2025.)

3. Størrelsen på «reservestyrken» er overvurdert – den sies å være på 40.000, men er bare på maksimalt 10.000 med vanlig lærerutdanning. De øvrige grupper er enten yrkesfaglærere som ikke i særlig grad jobber i grunnskolen, og lærere med fagstudier og praktisk-pedagogisk utdanning, som ikke så ofte har læreryrket som sitt primære yrkesvalg. Mange av de 10.000 vil ikke ha lærerpraksis av ny dato, og arbeidsgiver vil derfor plassere dem nokså langt bak i køen hvis de søker stillinger på større steder, hvor de fleste av dem nok bor. Skal de tilbake til skolen, må de altså ikke bare bytte jobb; de må også flytte til mindre steder, hvor behovet er større. Hvis ikke avskiltingen oppheves, vil de dessuten måtte ta etterutdanning. Så her er ikke så mye å hente.

4. Masterkravet vil innebære at frafallet i lærerutdanningen øker fra ca. 30 prosent, som er frafallet på fireårig lærerutdanning, til ca 40 prosent – man må nemlig regne med at atskillige ikke vil makte masteroppgaven. Differansen utgjør 300 pr år. Over en del år blir det ganske mange. Hvis Sp får gjennomslag, blir frafallet fortsatt på ca. 30 prosent.

Les også: Rødgrønn «julegave» til lærerne i Stortinget

Mangel på 6-8000 om få år

Vi har allerede en mangel på ca. 3000 (inkludert ca. 500 som man ikke fikk tak i ved innføring av den såkalte lærernormen). Mangelen vil øke med 2000 de neste par årene; som følge av masterkravet mister vi ett års produksjon; dette omtales som «lærertørke» i årskavalkaden på Utdanningsnytt.

Dessuten kan det synes som vi må regne med overhyppighet i pensjoneringer som følge av korona-pandemien, dermed vil mangelen ligge på ca. 6000 om få år, og vil altså bli ca. 8000 hvis ikke avskiltingen oppheves. Det tallet som refereres fra Statistisk sentralbyrå, en mangel på 5800 lærere i 2040, kan sikkert være korrekt, men er irrelevant for de nærmeste årene. Og SSB har bommet før – det er ikke mange årene siden byrået hevdet at vi ville ha en mangel på 12-15000 rundt år 2020.

Kravet om 3,5 i snitt må senkes

Det er primært kravet om 3,5 i snitt fra videregående som har gitt oss dagens lærermangel. Hvis opposisjonen hadde justert dette litt ned da man var i posisjon, hadde vi knapt hatt mangel. Men de politiske omkostningene ble vel vurdert som for høye – Høyre ville ha hylt.

Å heve dette kravet vil som nevnt forverre mangelen. Nå må kravet settes enda lavere, også fordi man må fylle studieplassene på små læresteder: Stord, Sogndal, Volda, Mo/Nesna, Alta, og vel også Bodø, for å få flere lærere til utkantene. Dette er ikke så farlig som det høres ut som – de store lærestedene vil fortsatt få sine studieplasser fylt av studenter med gode karakterer, og det er bedre med noen få utdannede lærere med svak snittkarakter fra videregående, enn et tilsvarende antall helt uten lærerutdanning.

Tall for ufaglærte – litt opp og ned

Opposisjonen hyler også, når man nå hevder «… at det har vært en stor økning i antallet ukvalifiserte som underviser i skolen siden Solberg-regjeringen overtok i 2013».

Ifølge grunnskolestatistikken var det riktignok slik at andelen ufaglærte, målt i årsverk, var 3,2 prosent i 2013. Men i de to årene før var den 3,6 prosent, som også er tallet i år!

I mellomtiden har den vært oppe i 4,5 prosent. Det virkelig bemerkelsesverdige for denne perioden er at antallet lærere, fortsatt målt i årsverk, har steget med ca 1000 i hvert av de fire årene 2016-19, og i år med 400, i sum med nesten 4300 over de siste fem år. I lys av dette kan det se ut som følgende krav fra Knutsdatter Strand har vært innfridd: «Kommunene og fylkene må få bedre økonomi for å kunne ansette flere lærere.»

Forlik i et valgår?

For åtte år siden oppfordret jeg Erna og daværende kunnskapsminister Kristin Halvorsen til å få i stand et forlik, à la barnehageforliket, fremfor at lærerutdanning og lærermangel skulle bli en slagmark i valgkampen. Det ble det ikke noe av, og etter noen tid eskalerte Høyre ved å innføre firerkravet, som er ren symbolpolitikk, og som først og fremst går ut over småskole-elever i Utkant-Norge.

I lys av at alle har sine svin på skogen når det gjelder lærermangel, er det naturlig å gjenta oppfordringen om forlik, ved inngangen til valgåret: Kutt firerkravet, senk kravet om 3,5 i snitt, gjør masternivået frivillig i hvert fall på utdanningen for trinn 1-7, stopp avskiltingen.

Lærernorm for utkantene

I tillegg kan man så oppheve lærernormen (noe man kan gjøre når det nå ser ut til at KrF forvitrer) og i stedet bruke midlene til en norm for utkantene: Skoler som har for eksempel mer enn 15 prosent ufaglærte, kan tilby for eksempel 20 prosent høyere lønn stigende til 50 prosent etter for eksempel fem år ved skolen.

Kostnadene er begrensede – det er stort sett tale om relativt små skoler med få lærere. Da kan man få bukt med store deler av mangelen, også i utkantene. Og er ikke dette nok, kunne man gi lærere som har tjenestegjort ved slike skoler i en viss periode, fortrinn til stillinger i et par mer sentrale kommuner, som de selv ønsker seg til.

20-25 prosent mangel?

For noe må gjøres. Mangelen på 6-8000, som utgjør ca. 13 prosent av alle grunnskolelærere, vil først og fremst ramme barnetrinnet; på høyere trinn rekrutteres det nok lærere, også gjennom fagstudier pluss praktisk-pedagogisk utdanning. Småskolen kan dermed få en mangel på 4-5000, som utgjør 20-25 prosent av stillingene på trinn 1-4.