17 prosent av elevene i grunnskolen har innvandrerbakgrunn. Blant lærerne er andelen 6,1 prosent. Illustrasjonsfoto: Erik M. Sundt
17 prosent av elevene i grunnskolen har innvandrerbakgrunn. Blant lærerne er andelen 6,1 prosent. Illustrasjonsfoto: Erik M. Sundt

Leder: Vi trenger et større mangfold blant lærerne

I alle norske kommuner bor det i dag innvandrere og barn av innvandrere. Men i lærerstanden gjenspeiles ikke mangfoldet.

Publisert

Ifølge ferske tall fra Statistisk sentralbyrå har nå 17 prosent av alle barn i grunnskolen innvandrerbakgrunn. Blant lærerne er imidlertid tallet et ganske annet. I grunnskolen har bare 6,1 prosent innvandrerbakgrunn. I videregående opplæring er tallet 6,8 prosent. Barnehagene er oppe i 8,9 prosent.

Når lærersammensetningen ikke speiler elevgrunnlaget, får ikke alle elever muligheten til å identifisere seg med én eller flere av lærerne. Det betyr at elever med inn- vandrerbakgrunn har få rollemodeller på skolen. Både OECD og Kunnskapsdepartementet har også tidligere slått fast at mange lærere mangler flerkulturell kompetanse.

I 2010 publiserte OMOD (Organisasjonen mot offentlig diskriminering) rapporten «Skolen er fra Mars, elevene er fra Venus». Der heter det at skolen har liten forutsetning for å gi elever med innvandrerbakgrunn anerkjennelse for deres doble kulturtilhørighet. Nye undersøkelser viser også at skolen er den arenaen der flest ungdommer i Norge rapporterer at de opplever å bli utsatt for rasisme. Men for lærere som ikke selv har minoritetsbakgrunn er rasisme ofte et skjult problem.

Man skulle også tro at mangel på lærere med innvandrerbakgrunn kan ha betydning for foreldresamarbeid og relasjonsbygging. Dessuten påvirker det rekrutteringen til yrket. I en studie fra 2014 fant førstelektor ved Høgskolen i Østfold, Kari Spernes, at nettopp fraværet av rollemodeller i skolen kan være en årsak til at få elever med innvandrerbakgrunn søker lærerutdanningen.

Etter migrasjonsbølgen i 2015 fikk universitetet Oslo Met i oppdrag å lage et studieløp som kvalifiserer flyktninger med lærerutdanning fra hjemlandet for å jobbe i norsk skole. Foreløpig er bare 12 studenter uteksaminerte derfra. Samtidig mangler vi tusenvis av kvalifiserte lærere i norske klasserom.

I 2018 kom det ti millioner kroner over revidert nasjonalbudsjett til «rekrutteringstiltak rettet mot trinn 1.-7., rekruttering av menn og lærere med innvandrerbakgrunn». Og før sommeren kom Utdanningsforbundet med sin strategi for å «arbeide systematisk og helhetlig når det gjelder mangfold og integrering». La oss håpe både pengene og strategien gir resultater. Vi trenger ressursene som finnes i hele befolkningen i lærerstanden.