Er jentene lei av å "trøste og bære"?

Debatt: Færre jenter søker seg til tradisjonelle jenteyrker som lærer og sykepleier. Er de leie av å «trøste og bære»?

Publisert

På nettavisen Khrono har det i løpet av de siste dagene kommet kommentarer til søkertallene for høyere utdanning. Her følger noen av mine kommentarer.

1. Statsråden oppgir feil fakta

Statsrådens uttalelse om søkningen til lærerutdanning er bare delvis gjengitt i Khrono. Den fullstendige kommentaren finnes i departementets pressemelding:

«I fremtiden trenger vi flere dyktige lærere, og jeg skulle selvfølgelig ønske at det var flere som søkte seg til disse utdanningene i år, sier Asheim. Etter historisk høye søkertall i 2018 og 2019, er det i år en nedgang i søkertall til grunnskolelærerutdanning, lektorutdanning og barnehagelærerutdanning. – Jeg har ingen god forklaring på hvorfor søknadstallene går ned, men jeg skal ikke legge skjul på at det gjør meg urolig. Vi vet at vi har behov for flere kvalifiserte lærere i norske klasserom, så jeg håper søkertallene tar seg opp til neste år, sier Asheim.»

Det er ikke riktig at man hadde historisk høye søkertall i 2019. I alle de tre ordinære lærergruppene (1-7, 5-10, 8-13) gikk søkningen ned i fjor. Bare for barnehagelærere hadde man en økning, men de arbeider ikke i ‘norske klasserom’.

2. Mulig forklaring – skremmende studiekrav

Etter mange år med kritikk mot og av og til polemikk med statsråder, er det for meg hyggelig for en gangs skyld å være på helt linje med statsråden i et spørsmål om lærerutdanning – jeg her heller ingen god forklaring på at søkertallene har gått ned.

Men jeg skal likevel fremme en mulig forklaring:

Nedgangen kan være en side-effekt av at lærerutdanningene er blitt femårige masterstudier. Dette er, i likhet med opptakskravene, ikke noe et nytt krav. Det som er nytt, er flere oppslag i løpet av det siste året, om manglende gjennomføring på en del lærerstudier. Oppslaget om evaluering av lektorstudiene kom for sent til å ha noen betydning, men hovedoppslaget om denne saken kom før jul. Det dreier seg bare om ett av flere lærerstudier, nemlig de såkalte lektorstudiene, men søkere har kanskje ikke slik innsikt at de differensierer. Og dessuten er jo alle lærerstudier nå egentlig 5-årige lektorstudier.

Da er det tenkelig at en del søkere tenker som så: Siden jeg likevel må ta en master, vil jeg unngå lærerstudiene, som synes å ha lav kvalitet. Og jeg kan jo bli lærer likevel, ved å ta praktisk-pedagogisk utdanning etter masteren.

Dette vil gå ut over småskolen, siden praktisk-pedagogisk utdanning ikke kvalifiserer for trinn 1-4. Og det aktualiserer ett av mine forslag i mitt innlegg i mars, om å gjøre masteroppgaven frivillig, i hvert fall på utdanningen for trinn 1-7. Det er denne utdanningen som har de svakeste søkerne, og her er det tenkelig at en del søkere som ikke lar seg skremme av opptakskravene, lar seg skremme av studiekravene – en selvstendig og omfattende vitenskapelig undersøkelse, i fagmiljøer hvor det kan være skapt inntrykk av at oppfølgingen ikke er god.

3. «Ni er det nye null»

Når den totale søkningen øker med nesten 9 prosent, er det i utgangspunktet ikke noe å glede seg over at søkningen til et fagområde eller studium øker – økningen må være over 9 prosent for at gleden kan være ekte.

I lys av dette blir enkelte av kommentarene om sykepleie nokså skjeve – det er lite å glede seg over at søkningen har økt med 6 prosent – sykepleie har da tapt markedsandeler.

Gleden bør dempes ytterligere som følge av økningen på 6 prosent er i med utgangspunkt i et år da søkningen sank med 19 prosent. Søkningen var vesentlig høyrere i perioden 2016-18 enn den er i år.

4. Jentene gidder ikke lenger å «trøste og bære»

Det vi har sett i år og i til dels fjor, er nedgang i søkningen til de store jente-studiene: sykepleie, lærer for trinn 1-7 og i år også for barnehagelærer; dette er studier med en kvinneandel på ca 80 prosent. Lærerutdanningene for høyere trinn (5-10 og 8-13) er ikke i samme utstrekning jente-studier, her kvinneandelen ca 60 prosent. Men her er det altså også nedgang.

Siden alle disse studiene sikter mot offentlig sektor, skulle man i år, da arbeidsmarkedet fremtrer som usikkert som følge av korona, ha forventet økning på disse studiene. Men det er mulig utviklingen på arbeidsmarkedet er av så ny dato at problemene ikke har slått inn hos søkerne.

Hvor blir jentene av? Det ser ut som de sprer seg sterkt, jeg har bare funnet to fagområder hvor kvinneandelen har økt med mer enn 5 prosentpoeng fra i fjor til i år, nemlig helsefag-audio og reiseliv (koronaen ser altså ikke ut til gi bekymringer!). På informasjonsteknologi er økningen på drøye 3 prosentpoeng, eller er det bare små endringer.

At færre jenter søker seg til de tradisjonelle jente- og omsorgsstudiene, og sprer seg over hele fjøla, kan tolkes som et klart budskap: Nå gidder vi, eller i hvert fall en god del av oss, ikke lenger å ‘trøste og bære’.

Jeg ser at lederen i Utdanningsforbundet, Steffen Handal er litt forsiktig i en kommentar på nettsiden til Utdanningsnytt: «I disse korona-tider er det kanskje ikke det man skal snakke høyest om, men jeg tror nok at den lønnsutviklingen vi har sett for lærere over mange år kan forklare noe av nedgangen vi ser i søkertallene.»

Vel, i korona-tider ser vi enda klarere hvor viktige sykepleiere er. De er i første linje, men barnehagelærere og lærere er ikke langt bak.

På dette området bør ikke vende tilbake til normalen hva angår lønnsforhold når krisa er over, hvis vi vil sikre oss sykepleiere og lærere. Vi kan vel saktens importere en del sykepleiere, men småskolelærere kan vi ikke importere – de bør beherske norsk flytende.

5. Søkertall / opptakstall / fremmøtetall

Søkertall er ikke de viktigste tallene, men i år er altså tallene for søkningen til lærerstudier vesentlig lavere enn de siste årene. Vi vet ikke hvor kvalifiserte søkerne er, men de er mer kvalifiserte enn tidligere, fordi de har sluppet å gå opp til eksamen, og dermed slipper inn på grunnlag av standpunktkarakteren, som gjennomgående er bedre enn snittet av standpunkt og eksamen. Kanskje vil disse forholdene jevne hverandre ut.

Det vi vet noe om, er fremmøtet. Her der det slik at de fleste som blir tatt opp på sykepleie og barnehagelærerstudier, møter fram. Men på lærerutdanningen for trinn 1-7 er fremmøtet langt mer variabelt – i fjor var fremmøtet på under 80 prosent ved ca 10 studietilbud, da ikke medregnet studietilbud som bare hadde et fåtall plasser. Dette tilsier at mangelen på lærere for trinn 1-7 ikke dempes ved årets opptak.