Når «skribenter» uttaler seg om lesing

Debatt: Den første leseopplæringen bør være basert på systematisk fonetisk metode.

Hermundur Sigurdsson
Hermundur Sigurdsson Professor ved Institutt for psykologi, NTNU
Hanne S. Finstad
Hanne S. Finstad Dr. philos, grunnlegger av Forskerfabrikken
Publisert Sist oppdatert

17. juni publiserte vi en kronikk i Utdanningsnytt.no om hvorfor vi mener rådene for leseopplæringen bør endres i tråd med ledende forskning. To professorer ved Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforskning, heretter omtalt som Lesesenteret, ga et tilsvar preget av egen fortreffelighet, bortforklaringer og forsøk på degradering.

Våre argumenter blir møtt med henvisning til et syv år gammelt innlegg i Aftenposten. Forskningsprosjektet «Two teachers» blir brukt som bekreftelse på at de nyutviklede språkløypene fungerer etter hensikten, men vi finner ingen referanse som kan belyse påstanden. Vi er klar over at Lesesenteret har anbefalt en kombinasjon av metoder i leseopplæring i mange år, men vi har aldri sett det mer uttalt enn nå i de relativt nyutviklede språkløypene. Vi frykter derfor at negative konsekvenser av denne kombinasjonstilnærmingen til lesing er større enn tidligere.

Gammel påstand er fortsatt feil

Når vi henter opp den gamle artikkelen fra Aftenposten, er ingressen som følger:

«Ingen leseforskere gir sin tilslutning til ensidig bruk av lydmetoden».

Det er beviselig feil. England gikk over til å kun bruke lydmetoden i 2012. Leseferdighetene har økt betraktelig i årene etterpå, og professor Ann Castles fra Macquarie University kommenterer utviklingen slik:

«These results are consistent with the view that explicit teaching of phonics assists all children to access text material relatively early in reading instruction and that this explicit instruction is particularly vital for some children.»

Nå har Sverige fulgt etter. Her skriver Spesialpedagogiske myndigheten på sine hjemmesider i et intervju med leseforsker Anna Eva Hallin ved Karolinska institutet:

«Trots det starka vetenskapliga stödet är inte ljudning alltid den gängse metoden för barns läsinlärning utan även andra metoder används.»

«Men andra metoder försvårar läsinlärningen för ungefär en femtedel av barnen. Utan en bas med ljudande läsning i början av läskarriären riskerar onödigt många att, så småningom, bli diagnosticerade med läs- och skrivsvårigheter.»

Effekten uteblir

Lesesenteret forteller at deres råd rundt leseopplæring er fundamentert i en metastudie fra år 2000. Hvis denne tilnærmingen gjennom 20 år hadde gitt en positiv utvikling i leseferdighetene blant norske barn, skulle vi lagt pennen ned og beklaget ydmykt. 

Men dessverre er det ikke slik. Det finnes ingen tegn på at Lesesenterets implementering av konklusjonen i denne metastudien har bidratt til at norske barn leser bedre. I undersøkelsen PISA 2018, leste norske 15-åringer svakere enn de har gjort tidligere i PISA siden 2000. En av fem norske elever, altså rundt 20 prosent, presterte på et nivå som ligger under det elevene trenger for videre skolegang og arbeidsliv, og for guttene var dette tallet 26 prosent. Året 2000 var tallet 23 prosent for guttene og 10 prosent for jentene.

«Mind, brain and education» hører sammen

Vårt engasjement rundt lesing stikker langt dypere enn et behov for å være «skribenter», slik Lesesenteret finner det passende å omtale oss. Vi opplever heller ikke at vi har mye til felles med indiske blinde som forsøker å studere en elefant i et lite rom. Våre synspunkter springer derimot ut fra mange års interesse i det tverrfaglige feltet «Mind, Brain and Education». 

Her er målet å bruke funn fra både psykologi, nevrologi og pedagogikk for å skape bedre undervisning, og ledende forskere fra mange gode universiteter kan betraktes som bidragsytere. 

Det gjelder også anerkjente leseforskere som Heikki Lyytinen fra Finland, Kate Nation og Maggi Snowling fra England og Stanislas Dehane fra Frankrike. Disse forskerne er samstemte om en ting: Den første leseopplæringen bør være basert på systematisk fonetisk metode. Ingen anbefaler at man samtidig studerer hele ord og setninger. Alle er opptatt av å gå fra det enkle til det gradvis mer kompliserte.

Vi vil dele teorien og erfaringene fra Island med norske lærere

Undervisningsopplegget vi beskrev fra Vestmannaeyjar på Island i vårt forrige innlegg, har en tilnærming som er basert på forskningen til Lyytinen, Nation, Snowling og Dehane, og alle har besøkt Island for å følge prosjektet på nært hold og dele av sine erfaringer. Videre bygger undervisningsopplegget også på Mihaly Csikszentmihalyi sin teori om flow og Anders Ericssons teori om betydningen av målrettet øving. 

I september, etter skolestart, kunne 58 prosent av skolestartene lese enkeltord. I mai var tallet steget til 100 prosent, og 88 prosent kunne også lese sammenhengende tekst. I en tilsvarende norsk studie, knakk 73 prosent lesekoden innen mai. Etter 2. klasse kunne 83 prosent av elevene på Vestmannaeyjar lese tekst og forstå den. 

Rådet vi har fått fra Lesesenteret om at vi må ta et skritt tilbake og forsøke å beskrive en større del av helheten, vil derfor ikke bli tatt til etterfølgelse. I nærmeste fremtid vil vi heller beskrive hva som blir gjort på Island i større detalj og teoriene og forskningen som ligger bak. Slik vil vi vise norske lærere at elevene er bedre tjent med en annen metodikk enn den Lesesenteret anbefaler.

Låste tankesett?

Gapet mellom våre synspunkter og de som Lesesenteret har, er ikke unikt. De oppstår raskt hvis man nærmer seg en problemstilling med ulike perspektiver. Et ferskt eksempel i norsk offentlighet er diskusjonen om helseeffekter av ultraprosessert mat. 

Et annet eksempel er hvordan Verdens helseorganisasjon, WHO, håndterte pandemien våren 2020 (Lewis, 2022). Det ble nemlig tidlig klart at smitten var luftbåren, men WHO hadde kommunisert det motsatte på Twitter. Det hjalp ikke at superspredere, som smittet mange på kort tid innendørs, ble rapportert fra mange land, og at eksperter på luftbåren smitte var sikre i sin sak. I stedet fikk vi rådet om å holde en meter avstand for å unngå dråpesmitte fra host og nys og vaske og sprite hendene hele tiden. Råd om munnbind og god ventilasjon innendørs fikk vi ikke før mange måneder senere. Først mot slutten av 2021, da den smittsomme omikron-varianten herjet, sa WHO seg enige i at viruset kunne smitte gjennom luft over lengre avstander. Nå får organisasjonen kraftig kritikk:

«We're really talking about two failures, not one. Being reluctant to change your mind, and being reluctant to tell people you changed your mind.» (Castles et al., 2018).

Kan Lesesenteret i Stavanger lide av et lignende låst tankesett? Mye står på spill hvis senteret skal skifte kurs. Flere av bøkene de ansatte har utgitt på norske forlag og selger gjennom senterets nettsider, vil ikke være like aktuelle. Akademiske karrierer kan få en ripe i lakken, og læringsressurser senteret har utviklet, må forkastes.

Kilder

hermundur sigmundsson hanne finstad debatt lesing lesesenteret leseopplæring

Ledige stillinger:

MEST LEST

Powered by Labrador CMS