Vi trenger nye råd om leseopplæring

Leseferdighetene til norske barn er dårligere enn noen gang. Undersøkelsen PIRLS viser at hver femte elev på 5. trinn i Norge har lesevansker. Eksperter ved Lesesenteret i Stavanger skylder på nettbrett, pandemi og foreldre som ikke leser. Vi mener senteret også bør revurdere sine pedagogiske råd til norske lærere.

I perioden 2016-2019 ble Språkløyper etablert som en nasjonal strategi for språk, lesing og skriving. Lærere blir anbefalt å bruke en kombinasjon av to metoder i leseopplæringen som kalles «phonics» og «whole language». Samtidig som elevene skal lære sammenhengen mellom lyder og bokstaver, skal de eksponeres for hele tekster og ord. Evaluering av språkløypene tyder på at de i stor grad har nådd ut til målgruppene. Det er derfor grunn til å tro at flere elever enn tidligere har fått leseopplæring med en kombinasjonsmetode.

Ta hensyn til hjernen

Pedagogikken til Lesesenteret er forankret i filosofien hermeneutikk hvor man både er opptatt av helhet og enkeltkomponenter. Vi mener leseopplæringen først og fremst må ta hensyn til hjernens behov. Fordi hjernen er plastisk, kan vi lære å lese selv om vi ikke er skapt til det fra naturens side. Hjerneskanningsteknikker viser at et lite ordgjenkjennings-område i venstre hjernehalvdel blir omskolert når vi lærer å lese. Hos erfarne lesere reagerer det ikke engang på tall, kun bokstaver. Mennesker som får ødelagt dette hjerneområdet, mister evnen til å lese, men kan fortsatt snakke og forstå hva andre sier.

Når elever retter oppmerksomheten mot hele ord, aktiveres derimot et hjerneområde i høyre hjernehalvdel som gjenkjenner bilder. Det leder ikke til lesing. Hjernen kan dessuten bare rette oppmerksomheten mot en ting om gangen. Så når vi oppfordrer elever til å studere hele ord og tekster i leseopplæringen, forhindrer vi dem fra å oppdage koblingen mellom lyd og bokstav, noe som er helt avgjørende for å lære å lese.

Vi leser bokstav for bokstav

Det er gjort mange studier for å forstå hvordan ordgjenkjenningsområdet i hjernen fungerer, og konklusjonen er at vi leser ord bokstav for bokstav, også når vi har blitt erfarne lesere. Når vi føler at vi leser hele ord, er det fordi vi parallell-prosessere opptil syv bokstaver om gangen. Derfor mener nevropedagoger det er best å lære å lese slik hjernen leser ved å koble bokstaver og lydende de representerer sammen til ord, og det er strategien i «phonics». 

En av de mest anerkjente forskere på hjerne og ferdigheter, Stanislas Dehaene, anbefaler derfor å gradvis gå fra det enkle til det kompliserte. Han hevder at bokstav-lyd-trening er avgjørende for at barn skal lære å lese. I det øyeblikket barnet knekker lesekoden og kan lese enkle ord, er grunnlaget på plass. Deretter kan man gradvis trene ordforråd, språkforståelse, lesing av tekster, og skriving. Hele veien er nøkkelen at barnet får riktige utfordringer i forhold til ferdigheter.

Arbeidsminnet er også viktig

Å lære en bokstav-lyd om gangen uten å samtidig se på ord og tekster, tar også hensyn til arbeidsminnet i hjernen. Det er den delen av hukommelsen som bearbeider det vi tenker på i øyeblikket, og her er kapasiteten lav. Mens voksne kan prosessere 4-7 biter informasjon om gangen, kan barn prosessere langt mindre. Lesevansker henger ofte tett sammen med sent utviklet arbeidsminne. Leseopplæring som tar hensyn til arbeidsminnet, vil derfor være gunstig for elever med lav arbeidsminnekapasitet.

Rask forbedring på Island og i England

På Vestmannaeyjar på Island har man nylig tatt i bruk metoden LES som består av «phonics», målrettet trening og tett oppfølging. Slik får barna riktige utfordringer i forhold til ferdigheter. Nøkkelen for den individuelle oppfølgingen er en kartleggingsprøve som gjennomføres tre ganger det første skoleåret. Her lærer elevene først de store bokstavene, deretter de små, og gradvis oppdager de så hvordan bokstavene kan settes sammen til ord og tekster. 

I løpet av første klasse knekte alle elevene lesekoden. På 2. trinn kunne 83 prosent av elevene lese tekst og svare spørsmål fra teksten i en kartleggingsprøve. I landet for øvrig, hvor lærere kombinerer «phonics» og «whole language», var det bare 52 prosent som gjorde det like bra på den samme testen på 2. trinn. Resultatene føyer seg inn i en serie med forskningsresultater som viser at «phonics» fungerer best i leseopplæringen. Den svenske spesialpedagogiske skolemyndigheten (SPSM) har tatt konsekvensen av dette og anbefaler rendyrket syntetisk metode for å forebygge lesevansker.

Allikevel velger Lesesenteret i Stavanger å anbefale en kombinasjonsstrategi. Mange lærere i England gjorde også det. Men i 2012 ble alle pålagt å kun bruke «phonics». Før endringen, bestod bare 58 prosent av barna en lesetest da de var seks år. I årene etter økte andelen fra 69 prosent i 2013 til 81 prosent i 2016 og 2017. Samtidig har leseforståelsen økt blant 7- og 11-åringene. England ligger også langt foran Norge på den internasjonale lesetesten PIRLS.

De gamle har rett

Ypperlige resultater i lesing hadde vi også i norske klasserom før metoder ala «whole language» ble innført i Norge på 1970-tallet. Det forteller 98 år gamle Calli Thaugland, som jobbet som lærer på 1.-3. trinn ved Bolteløkka skole i 40 år. I løpet av sin karriere underviste hun mer enn 300 barn i lesing. Kun to elever fikk store problemer, altså under 1 prosent, og hun brukte bare «phonics». 

Les også:  – Om vi endrer leseopplæringa, vil mange unger slippe dysleksidiagnosen

Det samme forteller 90 år gamle Berit Børresen, tidligere lærer og pedagogisk veileder. Hun brukte også «phonics» i sin leseopplæring, og slik lærte alle hennes elever å lese. Denne suksessraten var vanlig i norsk skole på 1950- og 60-tallet, forteller hun. Men som veileder i Oslo-skolen observerte Børresen at lesevanskene eksploderte da hele ord og setninger ble en del av leseopplæringen.

Vi mener det raskt må tas grep for å endre anbefalingene for leseopplæring i Norge. Vi oppfordrer alle lærere på 1. trinn til å kun bruke «phonics» i kombinasjon med kartlegging og målrettet trening. Resultatet blir individuelt tilpasset opplæring, gode leseferdigheter og leseglede.

Kilder

• Dehaene, S. (2009). How do we read? Reading in the Brain (s. 11-51). Viking.
• Dehaene, S., & Cohen, L. (2011). The unique role of the visual word from area in reading. Trends in Cognitive Sciences, 15, 254–262. https://doi.org/10.1016/j. tics.2011.04.003
• Dehaene, S. (2013). Inside the letterbox: how literacy transforms the human brain. Cerebrum, 2013, 7. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/23847714
• Ehri, L. C., Nunes, S., Willows, D., Schuster, B., Yaghoub-Zadeh, Z., & Shanahan, T. (2001). Phonemic awareness instruction helps children learn to read: Evidence from the National Reading Panel’s metaanalysis. Reading Research Quarterly, 36(3), 250–287.
• Gerth Sabrina, F. J. (2021). Reading Development, Word Length and Frequency Effects: An Eye-Tracking Study with Slow and Fast Readers. Frontiers in Communication, 6.
• https://www.aftenposten.no/meninger/kronikk/i/rlXeQl/i-20-aar-har-vi-fulgt-med-paa-tiaaringers-leseprestasjoner-naa-er-vi-bekymret
• https://nifu.brage.unit.no/nifu-xmlui/bitstream/handle/11250/2557734/NIFUrapport2018-16.pdf?sequence=6&isAllowed=y
• https://sprakloyper.uis.no/barnetrinn/begynneropplaering/lesing-i-begynneropplaeringen
• https://www.spsm.se/stod-och-rad/undervisning/lasa-och-skriva/strukturerad-fonem--grafemkoppling/
• Thorsdottir Helga S., Hjaltalín Svava Þ, Sigmundsson Hermundur (2023). Letter-sound knowledge in Icelandic children at the age 6 years-old, Acta Psychologica, 237
• Laszlo, S. & Sacchi, E. (2015). Individual differences in involvement of the visual object recognition system during visual word recognition. Brain Lang, 145-146, 42-52. https://doi.org/10.1016/j.bandl.2015.03.009
• Vinckier, F., Dehaene, S., Jobert, A., Dubus, J. P., Sigman, M. & Cohen, L. (2007). Hierarchical coding of letter strings in the ventral stream: dissecting the inner organization of the visual word-form system. Neuron, 55(1), 143-156. https://doi.org/10.1016/j.neuron.2007.05.031

Er det elevene eller skolen som har dysleksi?

Leseopplæring på ville veier