Erling Barlindhaug, avdelingsdirektør for utdanning i KS, mener fylkespolitikerne må få avgjøre inntaksordning i videregående skole. Men KS-leder og ordførerkandidat Gunn Marit Helgesen (H) er for fritt skolevalg. Foto: VG

Uenighet i KS om valg av inntaksordning

Erling Barlindhaug, avdelingsdirektør for utdanning i KS, mener fylkespolitikerne må få avgjøre inntaksordning i videregående skole. Men KS-leder og ordførerkandidat Gunn Marit Helgesen (H) er for fritt skolevalg.

Publisert Sist oppdatert

I forrige uke sendte regjeringen to forslag på høring som innebærer at fylkene ikke lenger selv skal få bestemme om de ønsker fritt skolevalg i videregående skole.

Det fikk både Arbeiderpartiet og Senterpartiet til å reagere. Begge partier mener fylkespolitikerne må få avgjøre inntaksordning i videregående skole og at det må være mulig å velge nærskoleprinsippet.

Avdelingsdirektør for utdanning i KS, Erling Barlindhaug, er også lite begeistret for regjeringens forslag om å tvinge alle fylkeskommunene til å innføre fritt skolevalg, eller karakterbasert inntak som det også kalles.

Til Utdanning sier han at KS mener fylkespolitikerne må få velge inntaksordning.

— Vi tar ikke stilling til denne saken på bakgrunn av hva de ulike partiene mener. For KS handler dette om å respektere lokaldemokratiet. Derfor er vårt syn at inntaksordningen til de videregående skolene må avgjøres av fylkespolitikerne lokalt, sier Barlindhaug.

Men KS-lederen er positiv

Kritikere mener en innføring av fritt skolevalg vil ramme distriktene hardest.

– Der er Høyres forslag en direkte trussel mot en desentralisert skolestruktur, uttalte stortingsrepresentant Martin Henriksen til Utdanningsnytt forrige uke.

I et intervju med NRK Telemark sa Ådne Naper i Telemark SV at «dette er distriktenes død, grovt usosialt og et overtramp mot lokaldemokratiet».

Det er ikke leder i KS, Gunn Marit Helgesen, som også er fylkesordførerkandidat for Høyre i den nye regionen Vestfold og Telemark, enig i. I det samme NRK-intervjuet uttaler hun at Napers utsagn «vitner om liten tillit til at vi har gode skoler i distriktene».

Dette er ordningene fylkene har i dag:

Fritt skolevalg i hele fylket

· Oslo

· Oppland

· Vestfold

· Aust-Agder

· Rogaland

· Hordaland

· Sogn og Fjordane

· Møre og Romsdal

· Finnmark

Fritt skolevalg innenfor fastsatte inntaksområder:

· Akershus (delt inn i 3 inntaksområder)

· Hedmark (delt inn i 4 inntaksområder)

· Vest-Agder (delt inn i 4 inntaksområder)

· Nordland (delt inn i 3 inntaksområder)

· Troms (delt inn i 3 inntaksområder)

Inntak etter nærskoleprinsippet:

· Østfold

· Buskerud

· Telemark

· Trøndelag

Helgesen mener at de videregående skolene i distriktene i Telemark og i resten av landet er såpass attraktive at det fortsatt vil være mange som ønsker å gå på disse skolene, også med fritt skolevalg.

KS-lederen legger til at hun ønsker at elevene skal kunne velge skole selv, men at hun også er opptatt av å ta vare på skolene i distriktene.

Det har så langt ikke lyktes Utdanning å få en kommentar fra Helgesen.

Debatt om ulike modeller fylkene

Regionreformen medfører at vi fra 2020 går fra 19 fylkeskommuner til 11. Noen av de nye regionene har bestemt seg for valg av inntaksordning. Andre her ikke avgjort spørsmålet ennå.

I Viken som består av Akershus, Buskerud og Østfold er det uenighet. I Østfold og Buskerud har de hatt to litt ulike modeller for nærskoleprinsippet. Her tar flere av partiene på rødgrønn side til orde for et fortsatt nærskoleprinsipp basert på postnummer og bosted. Mens Høyre i dagens tre fylker ønsker fritt skolevalg.

Innlandet som består av Oppland og Hedmark har besluttet at nærskoleprinsippet skal gjelde. Trøndelag har vedtatt en modell som er en blanding av fritt skolevalg og nærskoleprinsippet. I Oslo har et ekspertutvalg foreslått fem ulike modeller til ny inntaksordning for Osloskolen. Konsekvensene av de ulike ordningene skal simuleres basert på årets søkertall til videregående.

Powered by Labrador CMS