Spontan lek og bevegelseslek er overhodet ikke nevnt, skriver Asbjørn Flemmen i sin kritikk av en rapport fra Norges miljø- og biovitenskapelige universitet.
Spontan lek og bevegelseslek er overhodet ikke nevnt, skriver Asbjørn Flemmen i sin kritikk av en rapport fra Norges miljø- og biovitenskapelige universitet.

Frilek gir større helseeffekt enn voksenorganiserte leker

Debatt. Den beste løsningen er ikke flere gymtimer, men skolegården tilrettelagt som bevegelses-eldorado.

Publisert Sist oppdatert

Frilek gir større helseeffekt enn voksenorganiserte leker

Dette er kronikken fra Utdanning 06/2020, side 38-40.

Rapporten «Uteområder i barnehager og skoler», initiert av Helsedirektoratet og gjennomført av forskere ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU), ble i januar 2020 presentert i Forskning.no. Den har tidligere også vært omtalt på Utdanningsnytt.no.

Fotoet som utgjorde blikkfang og appetittvekker for rapporten, var hentet fra et skogmiljø. Det viser blant annet et barn i full sving i en huske hengt opp mellom to trær.

Med fokus på sikkerhet ved lekeplassutstyr, er valgte foto til skrekk og advarsel. «Fallunderlaget» er nær det verst tenkelige: grove framstikkende røtter på en nedslitt skogbunn, huska var uforsvarlig festet rundt en firkantet treplanke mellom to trær der gnag mot kanter gjør at innfestingen fort ryker. I tillegg er det nyttet ikke UV-behandlet blått nylontau som gradvis pulveriseres av solstrålene. Et dårlig signal i markedsføring av lek i «Natur og variert terreng …».

Med fokus på sikkerhet ved lekeplassutstyr, er valgte foto til skrekk og advarsel.

Når introbildet både er tatt av og valgt av prosjektlederen, professor Kine Halvorsen Thorén, sender det et alvorlig og feil signal. Det sender også et signaI om bevegelseslekens plass i rapporten (søk på «Sikkerhetsklarering av sittelekeplasser»). Der framheves det betenkelige at «gummiasfalt dekker stadig mer av uteområdene i norske skoler …». Med barns sikkerhet i fokus ville naturfarga gummiasfalt vært et godt alternativ under husken på bildet.

Helsedirektoratet (HD) er bekymret for barns passive hverdagsliv og at barn og unge er mindre fysisk aktive enn før og har gitt tid til fysisk aktivitet gjennom sine 60 minutter aktivitet. NMBU-rapporten er prisverdig tydelig med hensyn til rom og foreslår arealnormer og innhold i skolers og barnehagers uteområde. Den feiler allikevel når den ikke tar hensyn til Fagplan i kroppsøving og oppdatert forskning på bevegelseslek. Siden den sikkert danner grunnlag for politiske beslutninger, er det derfor viktig å synliggjøre feilene og manglene, og mulige konsekvenser av at en så viktig del av barn og unges primære og dominerende aktivitet er utelatt.

Arealkrav er ikke noe nytt. Barnehagene hadde «Forskrift om barns uteareal», men denne ble med Ot.prp. nr. 40 1988-89 opphevet og erstattet med en veiledning (rundskriv 27.02.90). I denne ble leke- og oppholdsareal per barn satt til fire kvadratmeter.

Den gang fant psykolog Magne Raundalen at man måtte ned til piggsvin i barnehager og jordrotter i grunnskole med tilsvarende arealkrav. Kort og godt ei skam.

Det var derfor med stor spenning jeg klikket meg inn på NMBU-rapporten «Uteområdet i barnehager og skoler». Den tar opp viktige emner som tilgang til natur, fysiske elementer, forskjellige arealdekke som stimulerer til økt fysisk aktivitet med mer.

Fra mitt ståsted, som er kroppsøving, og med forventninger om konkrete løsninger rettet mot at elevene skal være allsidig fysisk aktive med en viss intensitet, minst 60 minutter daglig, stoppet jeg opp ved denne setningen: «Først og fremst er uteområdene barnas fristed og en arena for lek, men de har også betydning for fysisk aktivitet og motorisk utvikling.» Her framstilles fysisk aktivitet og motorisk utvikling sekundært i uterommet. Det primære er frihet og lek!

Den gang fant psykolog Magne Raundalen at man måtte ned til piggsvin i barnehager og jordrotter i grunnskole med tilsvarende arealkrav. Kort og godt ei skam.

I rapporten reserverer man seg riktignok når det gjelder pedagogisk bruk av uterommet, men med forventninger fra Helsedirektoratet og skoleverket om tiltak for økt fysisk aktivitet i skolegården, er det ubegripelig at man neglisjerer kroppsøvingsplanen.

I planen ligger klare føringer om det primære, å tilrettelegge for «spontan lek i varierte miljøer» og «aktivitet i ulike bevegelsesmiljøer» helt i tråd med refererte FNs barnekonvensjon: «enhver oppførsel, aktivitet eller prosess satt i gang, styrt og strukturert av barna selv; den finner sted når og hvor mulighetene oppstår». Så ja til «frihet og lek» i «varierte bevegelsesmiljø». Denne miljøavhengige og for barna dominerende virksomhet, bevegelseslek, er ikke tatt med i NMBU-rapporten.

Spontan lek og bevegelseslek er overhodet ikke nevnt! I rapporten velger man i stedet å bygge forståelsen av lek på leketyper, «rollelek, regelstyrte leker, konstruksjonsleker, fantasileker, bevegelsesleker, samleleker osv». Strukturerte leker og bevegelsesleker er imidlertid grunnleggende forskjellige.

• I strukturerte leker er reglene gitt på forhånd. Aktiviteten kommer i stand ved at noen tar initiativ og organiserer den.

• Bevegelseslek er spontan. Reglene blir her til i prosessen der barna blir enige om hva de skal leke, hvor de skal leke og med hvem; en grunnskole i demokrati.

At bevegelseslek er valgt bort, kommer også til uttrykk i litteraturlisten.

Aktive forskere som professor Ellen Beate Hansen Sandseter, Øyvind Førland Standal, Knut Løndal, Rasmus Kleppe med flere er ikke å finne. Nevnt er heller ikke professor og hjerneforsker Per Brodal og lege Charlotte Lunde, som begge har arbeidet seriøst og dyptgående med fenomenet bevegelslek.

Spontan lek og bevegelseslek er overhodet ikke nevnt!

I rapporten heter det at «fysisk aktivitet for barn og unge bygges på grunnleggende og funksjonelle motoriske ferdigheter og tilrettelegges med tilpasning til aldersgrupper og etter individuelle behov» (Fjørtoft 2018). Barns motoriske utvikling framstiller forskerne gjennom tegning av ei trapp med seks trinn. (Trinn 1 = 0-3 år, trinn 2 = 4-5 år, trinn 3 = 6-8 år, fram til 18 års alder). For hvert trinn er det 6–14 forslag, til sammen 44 fysiske miljø som skal tilrettelegges.

Denne forståelsen ligner Jean Piagets trappemodell på barns kognitive utvikling. Den har blitt kritisert for at den undervurderer barna, og at barn klarer mer og raskere enn det forskerne tror.

NMBU-forskerne mener imidlertid at denne kunnskapen er viktig, og at den «i langt større grad enn i dag bør ligge til grunn for utformingen av uteområdene». Hvor i bildet er representanten fra Norges Idrettshøgskole som i referansegruppen «har fulgt arbeidet og gitt verdifull bistand»?

På Internett kan en se video av barn på 2,5 år spille hockey og ha full kontroll, eller gutter i samme alder treffsikkert med stor kraft slå cricketballen med balltre. I motorisk utvikling er dette gutter på trinn 1.; krype, krabbe, sitte, reise seg, gå med mer! Se også lagfotball med fem-seksåringer med dribleferdigheter som gjør en stum. I trappa på trinn 2.; å beherske bevegelser i ulike amiljø.

Som forsker på barns lek gjennom et langt liv, der jeg også har operasjonalisert mange av ideene om ekte genuin bevegelseslek, er det naturlig å vise til Skudeneshavn skole og fritidspark, som har vært gjenstand for forskning, inspirasjon og utvikling i en årrekke.

På YouTube ligger flere filmer som viser jenter og gutter i forskjellige aldre utfolde seg, best beskrevet i NIBR-rapport 2004:1: Skolegården – jungel eller luftegård.

«Skudeneshavn skole har en skolegård som byr på mange ulike aktivitetsmuligheter og ulike steder å være: Plass nok og mange steder å være gjør det lettere å unngå dem man ikke er på god fot med. Man kan alltid finne et sted å være og noe å holde på med. Vi har sett at der det er mange muligheter, er jentene fysisk aktive og inntar rommet på linje med guttene.»

Vi vet at elevene ikke vil ha mer obligatorisk gymnastikk. Samtidig vet vi at det er mangel på saler, redskap og utstyr, og mangel på lærere med kompetanse!

I rapporten pekes det på Torgeir Limstrands: Tarzan eller sytepeis? (Fylkesmannen i Nordland m.fl. 2000). I løpet av grunnskolen var 2000 timer i friminuttstid en utrolig mulighet til fri egenorganisert fysisk aktivitet!

Vi vet at elevene ikke vil ha mer obligatorisk gymnastikk. Samtidig vet vi at det er mangel på saler, redskap og utstyr, og mangel på lærere med kompetanse! I tillegg er fast gymtime et rigid sentralstyrt system som berøver metodefrihet for lærere, krever tilsyn og rapportering, og prisen 5-6 milliarder kroner.

Slutningen gir seg. Daglig obligatorisk gymtime kommer ikke til å bli gjennomført. Kunnskapsministeren, den gang Torbjørn Røe Isaksen, kom imidlertid med den ganske uforpliktende løsningen «å legge til rette for». Røe Isaksen mener at tilrettelegging gir skolen og lærerne langt større fleksibilitet enn gymtimer der både for- og etterarbeid hører med, og vi har rikelig med tid; et helt årsverk.

I Arkitektnytt 24.02.20 presenterte prosjektleder i NMBU-prosjektet professor Kine Halvorsen Thorén rapporten under tittelen «Variert hverdag». Thorén refererer fra nevnte NIBR-rapport «at skolegården i hovedsak brukes av gutter som spiller fotball i midten, mens jentene satt klistret langs kantene», et bilde som støttes av Limstrand:

Jentene var aktive bare 17 prosent av tida i friminuttene. Årsak: «lite å finne på utendørs». Thorén kunne fra samme rapport valgt skolen som for idé og anleggskonseptet fikk Rolf Hofmos pris for beste idrettsanlegg år 2000, Skudenes skole og fritidspark.

Når forskning viser at organisert fysisk aktivitet, gjennomsnittlig er 24-55 prosent lavere enn det målt gjennom fri lek (1.), er NMBU-rapporten en skandale.

Skudeneshavn skole traff koden og skapte et allsidig utfordrende og aktivitetsdrivende bevegelsesmiljø, tilpasset alle. Miljøet er kropps-øvingsfaglig operasjonalisering av bevegelseslek og spontanidrett, der lekfunksjonen er beskrevet i NIBR-rapporten. Når forskning viser at organisert fysisk aktivitet, gjennomsnittlig er 24-55 prosent lavere enn det målt gjennom fri lek (1.), er NMBU-rapporten en skandale.

Fokus må nå rettes mot skolens største «fag» friminuttene, kroppsøvingsfaglig tilrettelagt etter lovmessighetene i genuin bevegelseslek.

Målt med helseparametere er fri fysisk aktivitet mer enn dobbelt så effektivt som gymtimer er. Svaret er derfor ikke flere gymtimer, men skolegården tilrettelagt som bevegelseseldorado.

Her bestemmer elevene selv hva de vil leke, med hvem de vil leke, hvor de skal leke og etter de reglene de bestemmer selv. Skolegården, også omtalt som mobbearena, er da omdannet til en samhandlingsarena, en sosial institusjon for helhetlig utvikling av elevene. (Se Utdanningsnytt: Friminuttfaget)

1. American Journal 2001.