FrPs Roy Steffensen tror på bred politisk gjennomslag for partiets yrkesfagsløft.
FrPs Roy Steffensen tror på bred politisk gjennomslag for partiets yrkesfagsløft.

Frp vil ha karakterkrav for å starte på yrkesfag

Roy Steffensen (FrP) mener elever bør ha minst karakteren 2 i matematikk og norsk for å begynne i et yrkesfaglige program. Det er ett av partiets 17 forslag til et yrkesfagsløft som de vil at Stortinget skal behandle.

Publisert Sist oppdatert

Denne uken leverte Fremskrittspartiet 17 forslag til et nytt yrkesfagløft. Ett av forslagene er strengere krav til elevenes grunnkompetanse før de begynner i videregående opplæring.

– Vi foreslår at det stilles krav om bestått grunnskole for å begynne i videregående. Og i tillegg at det kreves minst karakteren 2 i norsk og matematikk for å få begynne i videregående opplæring, sier Roy Steffensen, som er leder for utdannings– og forskningskomiteen på Stortinget.

Han viser til at Danmark nettopp har innført krav om minst karakteren 2 i fagene dansk og matematikk for opptak til videregående skole. Ordningen er så fersk at den ikke er evaluert ennå, men ifølge Dansk Industri, har kvaliteten på undervisningen økt og frafallet gått litt ned.

– Lied–utvalget pekte på at elever med under 35 grunnskolepoeng har størst sjanse for å falle fra. Ett av tiltakene utvalget foreslo, var at det skal tilbys obligatoriske innføringsfag i norsk, engelsk og matematikk for de som av ulike grunner ikke har gjennomført fag i ungdomsskolen. Det synes jeg vi bør diskutere. Vi er også åpen for å diskutere et 11. skoleår, men da som en absolutt unntaksløsning, sier Steffensen.

Frps yrkesfagløft

Stortinget ber regjeringen:

1. Styrke rådgivnings– og veiledningstjenesten gjennom å legge til rette for en tverrfaglig rådgivertjeneste og samarbeid mellom skoleeier, ungdomsskole, rådgivertjenesten, den videregående skolen og arbeidslivet, og gjøre det enklere for yrkesgrupper med erfaring fra annet arbeidsliv å bli ansatt i skolen som rådgivere.

2. Ta initiativ til å øke kunnskapen om fagskoleutdanning i rådgivningstjenestene.

3. Styrke ordningen med rekrutteringsstipend for personer utenfor skolesektoren som ønsker å ta en yrkesfaglærerutdanning for å jobbe i skolen.

4. Tilrettelegge for en mer praktisk og variert skolehverdag, gjennom for eksempel flere praktiske valgfag og mer aktiv bruk av lokalt arbeidsliv som del av undervisningen.

5. Styrke hospiteringsordningen for yrkesfaglærere. Et konkret tiltak er å reservere to til tre plasser i hver klasse på Industrifagskolen til yrkesfaglærere. Disse vil da få en oppdatering i tråd med det industrien trenger, og blandede klasser gir bedre grunnlag for å danne relasjoner mellom skole og næringsliv.

6. Sørge for at det etableres en tettere kobling mellom avgivende skoler og lærebedrifter også gjennom lærlingetiden, slik at innholdet i yrkesopplæringen blir best mulig tilpasset arbeidslivets behov.

7. Sørge for at det etablereres prøveforsøk etter Steigenmodellen i alle fylker.

8. Legge til rette for at det etableres faste systemer der bedriftene rapporterer behovet for lærlinger til opplæringskontorene. Det skal være disse tallene som blir lagt til grunn når fylkestinget utvikler utdanningstilbudet, slik at utdanningstilbudet blir i overensstemmelse med hva arbeidslivet trenger.

9. Tilrettelegge for at det utvikles en bransjestandard med et minimumsnivå for undervisningsutstyr i tekniske fag i videregående skoler. Det er arbeidet med en bransjestandard for Teknikk og industriell produksjon (TIP). En slik standard kan følges opp med en samordning av innkjøp og vedlikehold for utstyret.

10. Legge til rette for at det innføres krav til minstestandard på teknisk utstyr på yrkesfag. Minstestandarden skal utvikles i samarbeid mellom skoler og næringsliv.

11. Innføre krav om bestått grunnskole for å starte på videregående skole, i praksis ved at elevene minst har karakter 2 i norsk og matematikk.

12. Legge til rette for at arbeidslivsfag tilbys som valgfag ved alle ungdomsskoler.

13. Sørge for fortsatt økning i lærlingtilskuddet, og ha som mål at det på sikt skal ligge på samme nivå som kostnaden til en yrkesfaglig skoleplass.

14. Øke utstyrsstipendet til de dyreste studieretningene på videregående yrkesfag.

15. Fjerne arbeidsgiveravgiften på lærlingeplasser.

16. Styrke gaveforsterkningsordningen for utstyr i de videregående skolene.

17. Iverksette en prøveordning i flere fylker, der staten, industrien og skoleeier går sammen i et spleiselag på mobile enheter med teknisk utstyr, etter Norsk Industris modell.

Han vil også at flere yrkesfagelever skal få teste ut en vekslingsmodell, der elevene i stedet for å være to år i skole og så to år i bedrift, veksler mellom skole og bedrift i et fireårig løp.

– I forslaget vårt nevner vi den såkalte Steigen–modellen som tester ut dette, men lignende vekslingsmodeller har vært prøvd ut flere steder i landet og det har vist seg at dette er et godt opplegg for å få flere til å ende opp med fagbrev, sier Steffensen.

Les også: Yrkesfagslærere: - Fullføringsreformen kan hjelpe elever som mislykkes i grunnskolen

Tror på politisk gjennomslag

Allerede i 2013 lanserte regjeringen et yrkesfagløft. Bakgrunnen var blant annet mangel på læreplasser og en forventet framtidig mangel på fagarbeidere. Alle partiene på stortinget har de siste årene vedtatt programmer med et mål om å løfte yrkesfagene. Derfor har Steffensen stor tro på at det vil være mulig å få politisk gjennomslag for mange av de 17 forslagene som Frp nå har fremmet.

– Denne våren er det fremmet flere forslag fra ulike partier om å styrke yrkesfagene. For å samle dem, har vi denne uken valgt Jorodd Asphjell fra Arbeiderpartiet til saksordfører for alle, sier han.

I 2018 var det «Yrkesfagets år» og da lanserte regjeringen en rekke tiltak for å få flere elever til å fullføre og bestå i de yrkesfaglige programmene i videregående opplæring. Noen av dem er allerede gjennomført. Tidligere kunnskapsminister Jan Tore Sanner sa til Utdanning at han ville skrote fordommene mot yrkesfagene.

– Med Fremskrittspartiet i regjering er det mye vi har fått til på yrkesfag. Antall læreplasser er gått opp, flere elever fullfører med fagbrev, lærlingtilskuddet er økt, ny struktur er vedtatt og nye yrkesrettede læreplaner er i ferd med å bli innført i fellesfagene. Men vi gir oss ikke der. Vi ser behov for «yrkesfagløftet 2», sier Steffensen.

Har lyttet til elever og næringslivet

Blant forslagene Fremskrittspartiet håper å få vedtatt, er flere etterlyst av elevene.

– Vi foreslår styrket rådgivningstjeneste, flere praktiske valgfag på ungdomstrinnet, en tettere kobling mellom skole og bedrift i læretiden og økning av utstyrsstipendet til de dyreste yrkesfaglige programmene, sier Frp–representanten.

I tillegg vil Frp øke lærlingtilskuddet ytterligere og fjerne arbeidsgiveravgiften for lærlinger.

– Vi foreslår også å styrke gaveforsterkningsordningen for utstyr til de videregående skolene. Og så vil vi iverksette en prøveordning i flere fylker, der staten, industrien og skoleeier går sammen i et spleiselag på mobile enheter med teknisk utstyr, etter Norsk Industris modell. Det at flere fylker kan dele på utgifter og teknisk utstyr er vinn, vinn. Vi ønsker også en minstestandard for utstyr på de yrkesfaglige programmene, sier Steffensen.

Han mener slikt utstyr også vil kunne brukes til voksenopplæring, noe som er gunstig når regjeringen i forbindelse med fullføringsreformen vil innføre en rekvalifiseringsrett for voksne.

Steffensen vil også ha flere rekrutteringsstipender for å få tak i yrkesfaglærere. Dessuten er Frp opptatt av at flere yrkesfaglærere skal få hospitere i bedrift, en ordning Fafo har evaluert, og som har vist seg å være et vellykket kompetansehevingstiltak.

– Vi ser også et behov for å lytte mer til hva slags behov næringslivet har for arbeidskraft i årene framover og vi vil at fylkeskommunene i samarbeid med lokalt næringsliv skal få større innflytelse på dimensjoneringen av utdanningstilbudet. Bakgrunnen er at vi mener det bør være bedre samsvar mellom elevplasser og læreplasser i videregående opplæring, sier han.

Vil ikke at 15–åringenes valg skal styre

Steffensen mener det er en svakhet ved dagens system at fylkeskommunene legger mer vekt på at elevene skal få innfridd sitt førstevalg enn rekrutteringsbehovene i arbeidslivet. Han mener mulighetene til å skaffe læreplasser må vektlegges når skoleplasser skal planlegges.

– Mange elever får i dag opplæring i fag det ikke er nok læreplasser i. Vi mener bedriftenes behov for arbeidskraft må vektes tyngre enn 15–åringenes ønsker, sier Steffensen.

– Både Fremskrittspartiet og regjeringspartiene går inn for at det skal være fritt skolevalg i hele landet. Hvordan er det mulig å både ha som mål at elevene skal få fritt skolevalg og samtidig gi næringslivet større innflytelse på dimensjoneringen?

– For meg betyr fritt skolevalg at elevene skal ha flere valgmuligheter og ikke være begrenset av bostedet sitt. Det betyr ikke at elevene fritt skal få velge akkurat hva de vil på øverste hylle. I tillegg mener vi at den beste løsningen for elever er å få en læreplass. Hvis ikke ender de opp med å måtte ta Vg3 i skole. Det mener vi bør være en nødløsning, sier han.

Alternativet forslagsstillerne peker på er at elever går ut i arbeidslivet som ufaglærte, tar påbygg til studiespesialiserende eller ender på NAV. Dette er løsninger som betegnes som klart dårligere.

– Ingen har tenkt på å dimensjonere sykepleierutdanningen ut fra hvor mange som har lyst til å bli sykepleier. Hvorfor skjer det da i fagopplæringen? spør Steffensen retorisk.

Trenger fagarbeidere – for få læreplasser

Statistisk sentralbyrå har anslått at med dagens gjennomføringsandel i videregående opplæring, vil Norge mangle inntil 90.000 fagarbeidere i 2035. I NHOs kompetansebarometer svarte 7000 bedrifter at de vil mangle fagarbeidere.

Mange har pekt på at inntaket av utenlandsk arbeidskraft har gitt færre lærlinger. Men nå er har regjeringen strammet inn i lovverket.

I juni 2018 vedtok Stortinget skjerping av reglene i arbeidsmiljøloven om ansettelse og innleie av arbeidskraft. Rødt var blant pådriverne og opposisjonen fikk med seg Kristelig folkeparti for å gjøre vedtaket i stortinget. Endringene trådte i kraft 1. januar 2019.

Nå er det ikke lenger lov å ansette arbeidstakere fast uten garantilønn. Formålet med innstrammingene var å få ned omfanget av innleid arbeidskraft og øke andelen faste ansettelser.

Det er også innført en lærlingklausul som skal gjøre at når det offentlige lyser ut anbud, så må de vise til at de har lærlinger for å få kontrakt. Men ordningen har imidlertid vist seg å være for lite effektiv, viste en rapport fra Riksrevisjonen i 2016.