Privat
Margrethe glemmer aldri applausen som fylte klasserommet den dagen
Jentegjengen i førsteklassen til Margrethe ville helst opptre for hverandre. Dermed gikk mye av frileken med til å øve seriøst på dans og sang.
En herlig førsteklasse, sier Margrethe Røyneberg Halvorsen om fem-seksåringene dette handler om. Imidlertid bekymret det henne at flere i jentegruppa var svært opptatt av å oppføre seg pent og å ikke skille seg ut. De lekte ikke, de ville helst henge, som var de tenåringer.
– Det tok vekk mye av spontaniteten og leiken, sier hun.
– Hvor tror du den oppførselen kom fra?
– Det har nok med Generasjon Prestasjon å gjøre. Dessuten observerte disse småjentene eldre elever på skolen, sier Margrethe.
Det oppstod en kultur der disse jentene ville opptre for hverandre. Mye av frileken gikk derfor med til seriøs sang- og danseøving, der faste rammer og prestasjon sto i sentrum.
– Helt utafor A4
Under en opptreden hadde ei av jentene sunget en sang klokkeklart og helt riktig på engelsk.
Da kom det fra ei jente at hun også gjerne ville opptre.
– Hun var ei søt lita frøken helt utafor A4-boksen, på utsiden av jentegjengen, sier Margrethe.
– Da jeg sa «scenen er din», var vi nok alle like spente.
– Hun tok rommet! Hun diktet, danset og sang på direkten med egen tekst, dans og melodi.
En kunne se de andre sjokkert observerte henne og veksle blikk, «hvordan reagerer vi nå?», men så bare snudde det. Alle lo, fylte hele rommet med latter og en super applaus. Helt magisk! sier Margrethe og legger til: – Alle ville lære dansen hennes.
– Når jeg trenger å få opp humøret, henter jeg fram det øyeblikket!
– Takhøyde og trygghet
Episoden er et kroneksempel på hvordan skape inkludering, reflekterer Margrethe Røyneberg Halvorsen.
– Ta tak i styrkene hos den enkelte og hjelp vedkommende til å skinne trygt på sin egen arena! Man trenger ikke å øve heller. Gjør en elev noe kult, vis det fram!
– Endret noe seg i jentas liv i klassen med dette?
– Hun fikk mer tilhørighet i jentegruppa. Hun hadde noe å lære dem. Hun ble sett av de andre og klatret et par trinn på stigen.
– Havnet noen andre nederst da?
– Nei. Man dytter ikke noen ned selv om man hjelper de nederste. Det skaper takhøyde og trygghet i klasserommet. Alle får lov til å komme inn hoveddøra!
