Rådgiver Mona Osman-Tomren fikk en mann på riktig spor i siste sekund
Rådgiveren i voksenopplæringen glemmer ikke følelsen det ga da alle instanser tro til sammen, og lykkes!
På workshop for deltakerrådene, i regi av skolen, kom rådgiver Mona Osman-Tomren ved Rosenhof voksenopplæring i Oslo i prat med en som snart var ferdig med norskopplæringen. Han fortalte at planen nå var å begynne på grunnskoleopplæring for voksne. Det skulle vise seg at det hasta mer enn han hadde trodd.
– Han fortalte at han hadde fullført grunnskolen i hjemlandet, men hadde ikke dokumentasjon på det. Men i løpet av to år hadde han fått gode norskferdigheter og var god i engelsk fra før, forteller Tomren.
Det fikk meg til å føle at jeg gjorde en innsats, og jeg merka at det var det samme engasjementet hos Nav.
Mona Osman-Tomren (37) rådgiver for grunnskole ved Voksenopplæringen Rosenhof i Oslo
Hun jobber selv som rådgiver opp til 7. trinns nivå. Men voksenopplæringen Rosenhof er med i et forsøk med modulbaserte opplæringsplaner, Forberedende voksenopplæring (FVO), der Nav bestemmer hvem som skal få plass. Det omfatter også modul 3-4, som tilsvarer 8.-10. trinn.
– Jeg tok kontakt med lederen for FVO ved Rosenhof. Hun råda meg til å snakke med saksbehandleren i Nav, som forklarte meg søknadsprosessen.
Mona Osman-Tomren sendte e-post til kontaktpersonen i Nav klokka 14 samme dagen, og det viste seg at fristen gikk ut dagen etter.
Deretter tok Mona Osman-Tomren kontakt med programrådgiveren til deltakeren i Nav, og den samarbeidsviljen som situasjonen utløste, synes hun er flott å tenke tilbake på.
– Dette er jo forskjellige systemer og til dels tungrodd. Men akkurat i det øyeblikket vi satte oss ned og bestemte at dette skulle vi få til, var alle superpositive. Programrådgiveren til deltakeren satt i et møte, men gikk ut av dette og sendte e-post til kontaktpersonen som skal ha søknaden i Nav. Alle gjorde sin del av jobben, og vi rakk søknadsfristen, forteller Mona Osman-Tomren.
Resultatet ble at mannen kan bli fortere ferdig med grunnskolen og slapp å kaste bort et halvt år ved å havne på feil nivå.
– Jeg ble så glad på vegne av deltakeren, som takka og sa han gleda seg til å begynne. Det fikk meg til å føle at jeg gjorde en innsats, og jeg merka at det var det samme engasjementet hos Nav. Voksenopplæringen og Nav er viktige instanser for nyankomne innvandrere. Det har så mye å si både for den aktuelle personen og for samfunnet at vi jobber godt sammen.
