Simon Malkenes:
«Send pengene til andre fagmiljøer enn utdanningsøkonomene»

Lærer Simon Malkenes har i flere år vært kritisk til bruken av skolebidragsindikatorer. Enkelt sagt skal disse indikatorene fortelle noe om hva skolens innsats har å si for elevenes resultater, uavhengig av elevenes sosioøkonomiske bakgrunn. Hvert år regner Statistisk sentralbyrå (SSB) seg fram til dette skolebidraget for alle skoler i landet.

Nylig kom den regjeringsoppnevnte «Ekspertgruppen for skolebidrag» med første delrapport. Denne inkluderer en analyse fra Statistisk sentralbyrå, hvor de gjennom skolebidragsindikatorene skulle finne ut hva som kjennetegner skoler som bidrar mer enn andre til elevenes læring.

Ekspertgruppa konkluderer med at analysen fra Statistisk sentralbyrå ga funn som «generelt er svake og til dels inkonsistente og ulogiske». De kunne rett og slett ikke brukes til stort.

– Om der finnes et ekspertgruppespråk er vel dette et kraftuttrykk. Det er all grunn til å merke seg, sier Malkenes, som nå er stipendiat ved Institutt for lærerutdanning ved NTNU i Trondheim og medlem av sentralstyret i Utdanningsforbundet.

Les også: Flere må delta i debatten om kvalitet og forskning

– Klarer ikke å fange opp kompleksiteten

Han er ikke overrasket og peker på at det har vært sterk kritikk internasjonalt rettet mot skolebidragsindikatorer som kvalitetsmål i skolen, blant annet fra American Statistical Association.

– Med Kunnskapsløftet ble utdanningsøkonomi brukt som kunnskapsgrunnlag for kvalitetsmål og politikkutforming i norsk skole. Men det ble gjort på sviktende grunnlag, noe jeg mener denne ekspertgrupperapporten også viser, sier Malkenes.

Han mener utdanningsøkonomien som fagfelt ikke klarer å fange opp kompleksiteten i skolen. Han har tidligere skrevet om hvordan bruken av denne type modeller og analyser fort fremstår som tallmagi alle blir blendet av, men som ingen forstår.

– Derfor er det et dårlig verktøy å bruke til å utforme skolepolitikk, sier Malkenes.

Les også: Clemets konstruksjonsfeil

Oppfordrer til å droppe utdanningsøkonomene

Han mener det forsterker problemet at utdanningsøkonomisk skoleforståelse bygget på analyser av stordata gir enøyde svar, uten det nødvendige dybdesynet som trengs for å forstå skolens kompleksitet.

– Den utdanningsøkonomiske kyklop setter derfor ikke sine bein i skolen, snakker med andre fagfelt eller lærerne som jobber i skolen.

– Tror du politikerne ble skuffet over denne første rapporten fra «Ekspertgruppen for skolebidrag»?

– Da regjeringen satte ned ekspertgruppa, forsto jeg det slik at de ønsket å få slått fast at skolebidragsindikatorene er et fullverdig verktøy for å vurdere kvalitet i skolen. Jeg er veldig glad for at gruppa har løst oppdraget på den måten de har gjort, sier Malkenes.

Han mener ekspertgruppas rapport går langt i å si at skolebidragsindikatorene ikke fungerer til å trekke ut de lærdommene man ønsker seg.

– Så hvis politikerne hevder at en må bruke «det som virker» i skolepolitikken, kan de ikke bruke dette her. Nå må de heller sende pengene og kontraktene til andre fagmiljøer enn utdanningsøkonomene, sier Malkenes.