Noen må ta ansvaret for gjennomføring av fagfornyelsen

Debatt: Sentralstyret i Utdanningsforbundet må prioritere å få på plass en fullverdig finansiering av fagfornyelsen i videregående skole.

Publisert

Denne høsten trådte fagfornyelsen i kraft, og i løpet av de neste tre årene skal alle fag på alle trinn få nye læreplaner. Likevel er bevilgningene til de videregående skolene de samme som før, og situasjonen er at mange lærere underviser etter nye fagplaner med utdaterte læremidler.

Fagfornyelsen i skolen innebærer at alle fag får nye læreplaner og yrkesfaglige utdanningsprogram får en ny tilbudsstruktur. I videregående skole gjelder endringene foreløpig VG1, men i løpet av de neste to årene vil også vg2 og vg3 få nye læreplaner. Problemstillingen med manglende ressurser til nye læremidler vil dermed være en gjenganger når fylkeskommunene presenterer sine budsjetter de neste årene.

«Dette blir den største endringen av skolens innhold siden Kunnskapsløftet i 2006», uttalte kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner (H) i november 2019. Likevel følger det ikke med midler til å fornye læremidlene i videregående skole.

Når Utdanningsforbundet tar opp utfordringen med finansiering av læremidler i videegående opplæring med fylkesråden for utdanning og kompetanse i Viken, peker hun på statsråden og regjeringen. Statsråden på sin side peker på fylkene når hun blir konfrontert med saken. Det kan se ut til at vi er i en loop vi ikke kommer ut av.

Les også: Elevene trenger nye lærebøker – hvor er regjeringen?

Samtidig med at politikerne peker på hverandre, står våre medlemmer i en svært krevende situasjon. De skal implementere de nye læreplanene, men verktøyet de har til rådighet er utdatert. Dette har selvsagt konsekvenser for både elevenes opplæring og lærernes arbeidssituasjon. Det er svært arbeidskrevende å hele tiden måtte lete fram og lage fagstoffet elevene skal jobbe med.

Det er vanskelig å forstå at regjeringen ikke anerkjenner at de videregående skolene har det samme behovet for å fornye læremidlene i forbindelse med fagfornyelsen som det grunnskolen har.

Kunnskapsministeren mener at utskiftning av læremidler allerede er kompensert, fordi ordningen med gratis læremidler ligger inne i rammetilskuddet til fylkeskommunene. Men som alt annet som går inn i «ramma», vannes det ut, fordi ingenting av det skolene blir pålagt, finansieres fullt ut. Det er ikke på langt nær nok ressurser til å fornye læremidlene selv om vi har fått nye læreplaner.

Det er nesten like vanskelig å forstå at fylkesråden skyver hele ansvaret over på sentrale myndigheter.

Fylkespolitikerne har også et selvstendig ansvar for budsjettprioriteringene. Etter målrettet påvirkningsarbeid fra Utdanningsforbundet Viken, har posisjonen i fylkestinget nå foreslått å bevilge 5 millioner kroner for 2021 til læremidler i videregående skole. En anselig sum, men fordeler man de fem millionene på Vikens 45.000 elever, sitter man igjen med en drøy hundrelapp per elev.

Det er vanskelig å forstå at regjeringen ikke anerkjenner at de videregående skolene har det samme behovet for å fornye læremidlene

Vi må ut av denne lite konstruktive loopen hvor de ansvarlige politikerne peker på hverandre mens våre medlemmer forsøker å oppfylle de nye læreplanenes intensjoner uten å ha de verktøyene de har behov for. Fylkespolitikere og nasjonale myndigheter må jobbe sammen for å finne en god løsning for de videregående skolene.

Her har Utdanningsforbundet en sentral rolle – sentralstyret må prioritere arbeidet med å få på plass en fullverdig finansiering av fagfornyelsen i videregående skole.