Barn og unge som er evnerike trenger ofte en annen opplæring i et eller flere fag, enn jevnaldrende får.
Barn og unge som er evnerike trenger ofte en annen opplæring i et eller flere fag, enn jevnaldrende får.

Bedre opplæring for evnerike:
Regjeringen vurderer endringer i opplæringsloven

– Det er bra at disse elevene er nevnt i stortingsmeldingen, men jeg har ikke så stor tro på at det blir store endringer, sier professor Ella Maria Cosmovici Idsøe, som har forsket på evnerike barn.

Publisert   Sist oppdatert

Fredag ble stortingsmeldingen: Tett på – tidlig innsats og inkluderende fellesskap i barnehage, skole og SFO, lagt frem, der de blant annet lover å satse mer på spesialundervisning.

I denne meldingen inkluderes også evnerike barn og unge, og det slås fast at de også trenger ekstra hjelp og støtte. Professor Ella Maria Cosmovici Idsøe har forsket på evnerike barn.

Professor Ella Maria Cosmovic Idsøe.
Professor Ella Maria Cosmovic Idsøe.

– Det er bra at disse elevene er nevnt i stortingsmeldingen, men jeg har ikke så stor tro på at det blir store endringer. Mange lærere kan mye om høytpresterende elever, men disse elevene er mer enn det og krever en annen type opplæring eller stimulering, sier Idsøe.

I 2016 kom det stortingsmeldingen: Lærelyst – tidlig innsats og kvalitet i skolen, som også nevnte disse elevene.

– Det er liten vits i å lage meldinger og ikke gjøre noe, da blir det bare fine ord. Det er ikke det disse elevene trenger, sier Idsø og lister opp tre punkter hun mener er viktig.

  • Presisere elevgruppens rett til tilpasset opplæring på linje med øvrige elever.
  • Presisere elevgruppens rett til spesialpedagogisk hjelp hvis de ikke har tilfredsstillende læringsutbytte.
  • Avklare PPTs rolle i en identifiseringsprosess og i arbeidet med kompetanseutvikling i skolen.

Ikke krav på spesialundervisning

Elever med høyt læringspotensial har i dag ikke krav på spesialundervisning, men mange av disse barna klarer ikke å utnytte sine evner i dagens skole, og må ha tilrettelagt opplæring på sitt nivå i et eller flere fag.

– I dag har alle krev på tilpasset opplæring i skolen, men for elever med høyt læringspotensial er det manglende kompetanse hos dem som skal gi dem undervisning som ofte er det som skaper problemer for dem. Det å lovfeste at de også skal ha krav på spesialundervisning vil være riktig. Men da må en også være sikre på at spesialpedagogene vet hvordan de skal undervise disse evnerike elevene. Det er jeg ikke sikker på at de kan, sier Idsø.

I stortingsmeldingen står det blant annet:

Noen barn og unge har utfordringer som gjør at de trenger ekstra hjelp og støtte. Andre har spesielle evner eller høyt læringspotensial innenfor ett eller flere fag. Det innebærer at barnehager og skoler må tilpasse tilbudet slik at det ivaretar barn og elevers ulike forutsetninger.

– Statistisk vet vi at det i hver klasse går ett til to barn med ekstraordinært læringspotensial, og den norske skolen er ikke god nok til å ta vare på disse elevene, sier Jørgen Smedsrud, forsker ved Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU).

Mer inkluderende praksis

Stortingsmeldingen slår også fast at det er et stort problem at ikke alle barn og unge får den hjelpen de trenger, tidlig nok eller ikke i det hele tatt. Det tyder på at systemene som skal sikre dette, ikke fungerer godt nok alle steder.

Regjeringen ønsker å innhente mer kunnskap om hvordan tilbudet til barn og unge i barnehage og skole kan bli bedre tilpasset og inkluderende for alle. Vi vil opprette et senter for forskning på spesialpedagogikk og inkluderende praksis for å legge til rette for en langsiktig styrking av forskningen på dette feltet. Vi vil også sette i gang piloter og forskningsoppdrag som kan gi erfaringer med, og kunnskap om, hvordan barnehager, skoler og kommuner kan jobbe for å forebygge at problemer vokser seg store, og hvordan den spesialpedagogiske kompetansen i større grad kan komme barna til gode.

– Jeg håper at elever med høyt læringspotensial vil bli en egen gruppe ved et slikt foreslått forskningssenter, sier Idsøe.

I stortingsmeldingen: Tett på – tidlig innsats og inkluderende fellesskap i barnehage, skole og SFO, skriver de blant annet: Vurdere å foreslå endringer i opplæringsloven for elever med stort læringspotensial i oppfølgingen av innstillingene fra opplæringslovutvalget og Lied-utvalget.

Hvilke endringer som er tenkt foreslått, kommer ikke frem i meldingen.