Elevrettigheter kan gjøre skolen mer inkluderende

I vårt fellesskap er vi opptatt av rettigheter som alle mennesker bør ha, og dem kaller vi ganske enkelt for menneskerettigheter. Ulike menneskegrupper kan også ha egne rettigheter; eksempelvis har urfolk urfolksrettigheter, og sjuke mennesker har i vårt samfunn rett til hjelp og behandling. Noen mener også at det er i vår alles interesse at særlig viktige eller begavede mennesker skal ha spesielle rettigheter eller privilegier i fellesskapet vårt. Andre mener at det ikke er så lurt å gi noen slike grupper særrettigheter fordi de er spesielt viktige for samfunnet; det kan lett splitte opp fellesskapet og danne en overklasse. Dessuten har vi vel dårlige erfaringer med å gi enkelte grupper store fordeler.

Etter min mening bør elever i skolen ha rettigheter. Slike elevrettigheter kan være en viktig del av skolepolitikken vår. Før vi fikk betegnelsen «menneskerettigheter», var det, i hvert fall i vårt samfunn, ikke slik at ideologien bak begrepet var helt ny. Men det har vært greit å sette et navn på noe som er viktig for mennesker.

Les også: Ny opplæringslov skal styrke elevers rettigheter

Slik er det med elevrettigheter også. Flere av tankene bak det som her kalles elevrettigheter, er ikke nye, men det kan være fornuftig å samle noen slike viktige ideer og å gi dem et eget navn. Dessuten kan begrepet «elevrettigheter» være med på å løfte fram noen pedagogiske prinsipper som er lett å glemme. I tillegg til dette er det forhold som hittil i liten grad er blitt vurdert som viktig på en skole for ungdom. Selvfølgelig er ikke elevrettigheter en garanti for at alle elever opplever en skole der de føler at de passer inn. Dette er litt som menneskerettigheter; slike rettigheter har ikke ført til at alle, selv i Norge, erfarer å føle seg verdsatt. Men rettighetene har vært en slags rettesnor for hvordan fellesskapet skal behandle sine borgere.

I skolen kan rettigheter for elever være til hjelp for å meisle ut en pedagogikk som forhåpentlig gjør at flere elever kan føle seg inkludert i skolefellesskapet. Vi har imidlertid ingen garanti for å lykkes på alle fronter. Men det er bedre å ha et mål om å gjøre en bedre jobb enn å okke seg over at det kanskje ikke er mulig å lykkes over alt.

Her er et forslag til rettigheter som ungdommer bør ha på skolen:

«Alle elever har rett til å være flinke til noe på skolen, å vise fram hva de kan og å få anerkjennelse for dyktigheten sin.»

Det er svært viktig for oss mennesker, og især for ungdommer, å være flinke til et eller annet, men vi behøver ikke å være flinke på alle områder for å føle at livet er verdt å leve. En fotballspiller som er på landslaget, syns selvfølgelig at fotball er svært viktig og trolig er hen også flink og engasjert i andre aktiviteter også. Da betyr det ikke så mye at stilene på skolen var fulle av stavefeil på grunn av dysleksi.

Etter min mening bør en elevrettighet være at alle elever skal ha områder der de er flinke og å få anledning til å vise fram sin dyktighet. Mange vil nok da innvende at det fins en del elever som ikke viser tegn til å lykkes noe særlig i skolearbeid. Noen slike elever blomstrer imidlertid opp når de er ferdig på skolen. Det må være herlig for en tidligere mislykket elev å oppdage at hen også kan være flink til et eller annet og en slik oppmuntring kan være en stor inspirasjon til å bli ekstra flink på slike områder.

Les også debatt: Den raske digitaliseringen av skolen utfordrer ikke bare personvernet, men også andre elevrettigheter

Men det er likevel en stor sløsing at ungdommer tilbringer flere år på skolen uten noe særlig faglig utbytte. Trolig er det også slik at noen elever aldri får vist hva de kan duge til på grunn av nederlag på skolen. Dette må karakteriseres som en tragedie for den enkelte elev og er også en enorm sløsing med menneskeressurser. Mange vil nok mene at ikke alle elever kan være flinke på skolen. Noen mennesker har ikke muligheter til å bli flinke til noe som helst, kan det påstås. Dette tviler jeg på og prøver å begrunne standpunktet mitt i en artikkel som er nevnt til slutt her.

«Alle elever har rett til opplæring som passer der de faglig er, i et passelig tempo for eleven og med metoder som eleven kan ha utbytte av.»

Dette gjelder selvsagt både for elever som lærer fort, elever som trenger litt mer tid og elever som trenger spesielt tilrettelagt undervisning. Svaksynte, blinde, hørselshemmede, døve og mange ellers med ulike handikap er eksempel på elever som trenger egne opplegg. Dessuten har skolen et særlig ansvar for alle elever som har mer spesielle interesser; en elev som eksempelvis er opptatt av atomfysikk har også rett til veiledning selv om hen bare går på ungdomsskolen. Dette kan føre til mange små grupper og dermed forholdsvis kostbar undervisning. Kortsiktig økonomisk tenkning bør imidlertid ikke være et seriøst problem for å lage en god skole for ungdom.

«Alle elever har rett til å bli sammenlignet med eller å slippe å bli sammenlignet med andre elever dersom de ønsker det.»

Unge mennesker vil gjerne vite hva de er flinke til, og derfor er det viktig å sammenligne seg med andre. En skole der elevene ikke konkurrerer med andre, er drepende kjedelig for ungdommer. Men ikke alle sammenligninger er et gode for mennesker. Elever som har problemer med å lykkes i matematikk, i kroppsøvingsfaget eller andre faggrupper, skal slippe å sammenligne seg med andre her.

Les også debatt: Skolen svikter elever som ikke mestrer undervisningsspråket

Mye av det vi lærer på skolen, kan vi kalle dagligdagse ferdigheter. Alle mennesker i vårt samfunn trenger å lære å lese, å skrive, enkel matematikk og så videre. Her kan sammenligninger ødelegge for mange. Det gir lite inspirasjon for videre arbeid at karakteren forteller at du ikke er flink. Her er det egentlig snakk om å ha tilstrekkelig med ferdigheter og en vurdering med tester der resultatet er «bestått» eller «ikke bestått» er det pedagogisk sett smarteste. «Ikke bestått» betyr ny øving og ny test. Sammenligninger hører først og fremst hjemme der vi spesialiserer oss. Føler vi at lykkes godt på et område, er det greit og også viktig å sammenligne seg med andre. Problematikken om sammenligninger og ikke sammenligninger har jeg tatt opp mer grundig i en egen artikkel, se artikkelens slutt.

«Alle elever har rett til å få hjelp til å finne sine sterke sider.»

Vi mennesker har gener som gir oss muligheter til å bli flinke på noen områder, og vi er del av et fellesskap som kan støtte eller svekke en utviklingsretning. Viktig er også at vi alle har et indre behov for å realisere våre muligheter. Tidligere i denne artikkelen har jeg forsøkt å begrunne slike påstander, både med egen erfaring og ved å trekke fram menneskehetens utvikling i stammesamfunnet. Men ikke alle ser ut til å få dette til. Kanskje noen trenger litt ekstra hjelp? Men hvordan hjelper man slike elever til å finne sine talenter? Det er ikke sikkert det er så lett. Her trengs forskning.

«Alle elever har rett til å få oppleve at skolen er mer opptatt av elevenes muligheter enn av begrensningene».

Den måten vi behandler elever på, har en sterk tendens til å få selvoppfyllende konsekvenser. Dersom elevenes problemer er sentralt, kan slik pedagogikk lett forsterke vanskeligheter. Og dersom vi engasjerer oss i elevenes mulige sterke sider, vil slik oppmerksomhet fremme elevenes sjanser til å lykkes godt på skolen.

«Alle elever har rett og plikt til å bli vurdert, for eksempel med en test, om de har nok kunnskaper eller ferdigheter til å gå videre med en bestemt opplæring eller fylle en oppgave i samfunnet.»

Vi mennesker trenger alle en realistisk vurdering av våre kunnskaper og ferdigheter. Selv om det er viktig å se det positive i elevens prestasjoner, er det egentlig svært galt å skryte av ytelser når det ikke er grunnlag for slik heder. Slik ros er lett å gjennomskue og vil ofte forsterke et nederlag som eleven føler. Men det er selvfølgelig viktig å trekke fram positive elementer i en helhetsvurdering som for det meste ikke er noe å skryte av. Eksempelvis bør en elev få vite at «stilen din vitner om store kunnskaper» selv om språket i formuleringene var nokså hjelpeløst. Tester kan vise om elever har et grunnlag for å gå videre i en opplæring.

Les også debatt: Spesialundervisning handler ikke bare om å ha rett til individualisert undervisning, det handler også om dens kvalitet.

Ingen er tjent med et opplegg eleven ikke har muligheter for å gjennomføre. Det er å be om problemer. Tester kan i mange tilfeller også hjelpe til med å plassere et menneske i en arbeidssituasjon der hen får bruk for talentene sine. Dersom resultatet av en test viser at kunnskaper eller ferdigheter ikke er tilstrekkelige for å bestå testen, bør det oftest være mulig å ta testen på nytt etter mer opplæring. Slik er det ved førerprøven for bilkjøring. En slik test skal bare vise «bestått» eller «ikke bestått» og skal ikke gi grunnlag for rangering.

«Alle elever har rett til å være en del av et godt fellesskap.»

Et godt fellesskap fremmer læring, kreativitet og virker mot mobbing og hærverk. Det gode fellesskapet næres av det å spise sammen, le sammen, synge og spille sammen, snakke med hverandre og ikke så mye av å snakke til hverandre; stort sett er det slik at alt vi gjør sammen, særlig dersom vi har et felles mål, fremmer fellesskap. Et gagnlig samkvem henger også sammen med størrelser på skoler. Det er vanskeligere å få et greit fellesskap på en veldig stor skole. Denne artikkelen er for en stor del hentet fra en artikkel om en skole som passer for mennesker som heter: «Tanker om en menneskevennlig skole». Den er for lang til å bli publisert i «Utdanning» og jeg har derfor lagt den inn i en blogg der den kan leses. Bloggen heter: Tanketank.com. Jeg har prøvd å begrunne påstandene mine grundigere der. De som interesserer seg for slike problemstillinger, kan hente fram denne artikkelen.