De aller fleste foretrekker å lese bøker på papir, ikke skjerm, selv om det er noe forskjell på om man leser skjønnlitteratur, sakprosa eller faglitteratur. Foto: Pixabay/webvilla
De aller fleste foretrekker å lese bøker på papir, ikke skjerm, selv om det er noe forskjell på om man leser skjønnlitteratur, sakprosa eller faglitteratur. Foto: Pixabay/webvilla

Skjerm eller papir? Ja takk, begge deler!

Som pedagog må man vurdere på hvilke måter skjerm- og papirteknologiene kan brukes for å utfylle hverandre og støtte elevenes læring.

Publisert

 

I lys av den siste tidens «papir vs. iPad»-debatt er det fristende for en mangeårig vgs-norsklærer og digitalpedagog som meg, å ville trå ut i valsen – eller inn i bokseringen, alt ettersom. Jeg har i hvert fall lyst til å bruke den som et springbrett for å si noe om to temaer som interesserer meg, nemlig lesing og digitalisering av skolen.

 

Utgangspunktet for at debatten om lesing og digitalisering har blusset opp igjen, er Anne-Britt Grans kronikk «Ipadeksperimentet» i Klassekampen 2. februar. I kronikken skriver hun om funn fra BIs forskningsprosjekt «Digitization and Diversity». Forskningsprosjektet er ikke et skoleforskningsprosjekt, men handler om digitalisering av bokbransjen. Deltakerne i studien (1600 personer fra 15 år og oppover) ble spurt om de foretrekker papirbøker, e-bøker eller lydbøker når de skal lese. Og svarene er svært entydige: De aller fleste foretrekker å lese bøker på papir, ikke skjerm, selv om det er noe forskjell på om man leser skjønnlitteratur, sakprosa eller faglitteratur.

 

Les også:  De største utfordringene ved digitalisering av skolen

 

Funnene overfører Gran til skole og utdanning og mener de er relevante i diskusjonen om digitalisering av skolen. Og det kan jeg være ganske enig i. Det jeg ikke er helt enig i, er noen av utsagnene i teksten som impliserer at skoler og lærere i teknologirike klasserom nærmest alltid (og kanskje litt hodeløst?) sverger til teknologi: «De såkalte ipadskolene rulles ut i det ganske land styrt av følgende logikk: Kan det gjøres digitalt, skal det gjøres digitalt.». Dette, antar jeg, er en type retorikk som har fått lærere til å reagere.

 

Læreren Simen Spurkland svarer blant annet med et nytt debattinnlegg i Klassekampen den 7. februar. I hovedsak, om enn med noen satiriske sidespark, er teksten en beskrivelse av hans klasserom som både digitalt og analogt. Spurkland viser til hvordan teknologi har endret hans måte å være lærer på, og at det alltid er hensiktsmessigheten som avgjør. Han stiller også spørsmål ved hvorvidt ungdom overhodet ønsker å lese skjønnlitteratur. Og alt dette er jeg enig i! Samtidig handler innlegget kanskje like mye om teknologi og pedagogikk i skolen generelt, og det er jo tross alt mye mer enn bare lesing.

 

For hvis man skreller debatten ned til det jeg forstår som utgangspunktet, nemlig funnene som sier noe om hvilke teknologier folk flest, fra 15 år og oppover, foretrekker å lese lengre tekster på, så er det nettopp lesing på skjerm eller papir det handler om, og lesing som er interessant å diskutere. Jeg synes i hvert fall det kan være en god innfallsvinkel til å stille noen spørsmål og å se på andre forskningsprosjekt om temaet.

 

Hvordan kan forskningsfunn brukes konstruktivt når man jobber med lesing, leseforståelse – og læring – i skolen? Er det sånn at noen lærere og/eller skoler har gått for langt i den ene eller den andre «lesegrøfta»? Bør vi, uansett, ta et skritt tilbake og reflektere over egen praksis? Finnes det annen forskning om lesing som kan hjelpe meg i noen av valgene jeg tar som lærer?

 

Metastudien «Don’t Throw Away Your Printed Books»

Og det er her metastudier som «Don’t throw away your printed books» (Delgado et. al, 2018) kan være nyttige å kjenne til. I metastudien sammenstilles 56 studier som har sett på hvilken effekt ulike teknologier, altså papir eller skjerm, har på leseforståelse. Den er interessant både fordi den er basert på et enormt datamateriale (171.055 deltakere), men også fordi den er balansert og nyansert, samtidig som den er tydelig.

 

Metastudien har to mål, nemlig å undersøke hvorvidt teknologien (papir eller skjerm) har en effekt på leseforståelse, og å identifisere hvilke faktorer som kan påvirke denne effekten.

 

Så, la oss få det overstått: Hovedfunnet er at papir har en signifikant fordel i forhold til å lese på skjerm, når det gjelder leseforståelse. I følge metastudien innebærer det blant annet at «digital environments may not always be best suited to fostering deep comprehension and learning». Legg merke til: may og not always.

 

Les også: Bedre forståelse ved å lese på papir enn på skjerm 

 

Faktorer som kan påvirke

Det andre målet med metastudien, å identifisere hvilke faktorer som kan påvirke effekten, er viktig fordi det kan si noe om hvilke forhold papir eller skjerm egner seg best til, eller når det gir like resultater.

 

Når det gjelder faktorer som kan påvirke leseforståelsen, så nevnes flere. Jeg trekker fram noen eksempler. For det første spiller tid en rolle. Fordelen ved papirbasert lesing er signifikant større når man jobber under tidspress, enn om man får lese i eget tempo. I forbindelse med dette vises det til «The Shallowing Hypothesis», som sier noe om at fordi vi normalt sett leser mer overfladisk på digitale enheter, og er vant til raske tilbakemeldinger, er det mer krevende å konsentrere seg om utfordrende oppgaver som krever vedvarende oppmerksomhet. Samtidig pekes det på at hvis man bearbeider fagstoffet, for eksempel skriver stikkord til teksten, kan man likevel få en dybdeprosessering som kan fjerne ulempene ved skjermlesing.

 

En annen faktor er sjanger. Da deltakerne leste informative tekster, eller en blanding av informative og narrative tekster, så var fordelen ved å lese på papir størst. Mens de studiene som bare har brukt narrative tekster, viste ingen forskjeller. Dette forklares med at det kan være mer kognitivt krevende å lese fagtekster.

 

Den siste faktoren er kanskje den mest overraskende. Forskerne har sett på når studiene ble publisert, fordi det kan indikere hvorvidt alder og hvor lenge man har «vært digital» spiller en rolle. Det er naturlig å tenke at de som vokser opp omgitt av digitale dingser, automatisk også blir bedre på å lese digitale tekster. Men funnene sier noe annet. Resultatene indikerer at ulempen ved å lese på skjerm, når det gjelder leseforståelse, har økt de siste 18 årene. Og dette skjer til tross for at barn er eksponert for skjerm tidligere og tidligere. Dermed kan vi altså ikke sitte stille i båten og vente på at elevene av seg selv skal få bedre leseforståelse på skjerm, vi må gi dem gode leseverktøy på veien!

 

Begrensinger

Det er naturligvis veldig mange men her, slik det er i all forskning. En studie, selv en stor metastudie som denne, vil alltid være kontekstuell, ha begrensninger og bestemte rammefaktorer.

 

Én viktig begrensning er at metastudien i hovedsak har sett på datamaskiner vs. papir. Og, de har for lite data til å konkludere, men sier at det kan se ut som om det er en større ulempe å lese på datamaskiner enn andre håndholdte enheter. Det oppfordres til ytterligere forskning på leseforståelse og denne teknologien. Dermed blir det spennende å se resultatene fra framtidige studier som ser på lesing og nettbrett. Personlig opplever jeg at forskjellen mellom å lese på PC og nettbrett er ganske stor.

 

Les også: Elevar føretrekker ikkje nødvendigvis digitale lærebøker framfor papirbøker

 

Dessuten er det en begrensning at det i hovedsak har vært studenter eller elever i vgs-alder som har deltatt. Forskningen er dermed kanskje aller mest relevant for norske vgs-lærere, eller ungdomsskolelærere, som stort sett har elever med PC? En siste og veldig viktig begrensing i metastudien er at tekstene som ble lest på papir og skjerm, var like i form. Det ble dermed ikke tatt hensyn til typiske trekk eller fordeler som en digital tekst kan ha, som hyperlenker og nett-navigering.

 

Skjerm og papir, ja takk!

Selv om hovedfunnet sier at papirlesing har en tydelig fordel, er ikke metastudien negativ til digitale tekster og lesing, og den viser også til at ulike studier har ulike resultater og at det kan være vanskelig å konkludere alltid. Men, påpeker den, når det gjelder leseforståelse, i disse gitte sammenhengene, så er effekten av å lese på papir signifikant større, og dette bør tas med i betraktningen når man snakker om skole og læring. I konklusjonen understrekes det at digital lesing er en uunngåelig del av dagliglivet og en integrert del av utdanningssfæren. Og det er vel ingen av oss som verken ønsker, eller tror, at vi bare skal lese på papir. Akkurat som de færreste av oss tenker at man bare skal lese på skjerm. Skjerm eller papir? Ja takk!

 

I stedet blir det, som studien påpeker, desto viktigere å ikke overse denne type funn. I verste fall kan det forhindre eleven i å utnytte sin leseforståelse, eller enda verre, hindre eleven i å få utviklet gode leseferdigheter i første omgang. Derfor bør vi, etter mitt syn, fokusere enda mer på å gi elevene gode lesestrategier, uansett teknologi. Det å lese på skjerm er annerledes enn å lese på papir, spesielt i den virkelige verden, der tekstene man møter digitalt og analogt ofte har ulike egenskaper, fordeler og ulemper. Hvordan kan vi, som lærere, sørge for å gi elevene de lesestrategiene som fungerer best til de ulike teknologiene? Hvilke lesestrategier er overførbare og hvilke er spesifikke? Og i hvor stor grad bør vi lytte til hva elevene foretrekker, i de situasjonene der det er mulig?

 

Lærerens rolle

Å jobbe som lærer innebærer at man hele tiden har et tosidig perspektiv både på å utvikle seg selv som fagperson og å utvikle elevene sine. Lesing og digitale ferdigheter er grunnleggende ferdigheter som skal gjennomsyre alle fag, og som alle faglærere må ta ansvar for. For å kunne støtte elevene i deres læringsarbeid, er det dermed også helt sentralt at læreren selv har gode kunnskaper og ferdigheter. I Rammeverket for lærerens profesjonsfaglige digitale kompetanse er ett av kompetansemålene knyttet til området «Fag og grunnleggende ferdigheter» at læreren må forstå hvordan utviklingen av de grunnleggende ferdighetene, deriblant lesing, endres i fag og på tvers av fag i digitale omgivelser.

 

Vi må altså ha kunnskap om både lesing og digitalisering. Denne kunnskapen kan vi bruke til å utvikle metoder som støtter eleven i effektiv digital lesing og læring, og til å vite når det er både fornuftig og å foretrekke å lese på papir!

 

Det er altså ikke snakk om ja eller nei, men hva og når og om å takke ja til den teknologien som egner seg best til læringsarbeidet som skal gjøres. Å være pedagog betyr at man hele tiden må ta i betraktning den komplekse læringssituasjonen man står i, sammen med elevene,  og vurdere på hvilke måter begge teknologiene (skjerm og papir) kan brukes for å utfylle hverandre og støtte elevenes læring.

 

Det viktigste, etter mitt syn, er å ha fokus på de nyanserte diskusjonene for å nå vårt felles mål om å gi elevene våre den beste læringsteknologien, tilpasset situasjon og formål.

 

Kilder