Erna Solberg fikk høre om den digitale skolehverdagen under pandemien.
Erna Solberg fikk høre om den digitale skolehverdagen under pandemien.

Erna Solberg mener lærerne har taklet det digitale koronaåret godt

Statsministeren mener det har vært mye å lære av brå-digitaliseringen. Hun berømmer lærerne for kreativitet og stå–på–vilje etter at samfunnet ble koronastengt i mars 2020.

Publisert

Sammen med distrikts– og digitalistingsminister Linda Hofstad Helleland (H) arrangerte statsminister Erna Solberg forrige uke et nettmøte om det digitale liv under koronaen. På møtet ble det særlig lagt vekt på innbyggernes erfaringer med digitale løsninger i offentlig sektor, deriblant skolesektoren.

Erna Solberg sa at hun skjønner at de hyppige temposkiftene har vært krevende. Samtidig la hun vekt på at regjeringen ikke vil lage ferdige opplegg for hvordan skoler og lærere skal legge opp dagene.

– Vi kommer ikke til å gå ut og si at sånn skal du undervise. Dette er temaet. Vi tror på lærernes evne til å skape gode undervisningsopplegg, sa statsministeren.

Solberg presenterte også et ferskt hefte regjeringen har utarbeidet kalt «Vår nye digitale hverdag» der noen av erfaringene med digitale løsninger oppsummeres. Hun mener Norge har klart seg godt fordi vi allerede hadde en god digital infrastruktur.

Men Solberg og Helleland fikk også vite beskjed om at det nå begynner å tære på for mange lærere. Også superhelter har grenser, oppsummerte lektor Ida Dahl.

God digital beredskap

Erna Solberg sa at Norge heldigvis var godt forberedt da man måtte skifte til hjemmeskole og hjemmekontor og at årsaken er god digital beredskap.

Hun tok for seg hvordan samfunnet har tatt i bruk digitale verktøy og hvordan det samhandles lokalt, enten det skjer privat, på skolen, på jobb eller i møtet med det offentlige. Solberg viste til at regjeringen har jobbet med digitale løsninger siden 2013.

– Den 12. mars ble taletrafikken i telenettet doblet. Det var tydelig at vi trengte å snakke sammen og høre hverandres stemmer i en så dramatisk situasjon. I tillegg brukte vi en rekke med digitale plattformer. Heldigvis har vi gjennom mange år bygget opp robuste digitale nett som tåler belastningen. Det er ikke mange år siden nettet ville ha brutt sammen, sa Solberg.

Les også: Nye koronatiltak for skolar og barnehagar kjem mandag

Grunnen til at det har gått bra, er ifølge Solberg gode teletilbydere og utvidet kapasitet.

– Ungdoms glede over å strømme ulike ting, har bidratt til at teleoperatørene har jobbet hardt med å gi oss god kapasitet totalt sett. Og selv om det ikke opplevdes knirkefritt med en gang, så har ting fungert fordi vi hadde noen gode strukturer i bunnen, sa hun.

– Ikke enkelt for lærere

Grunnen til at skolesektoren kunne omstille seg raskt, mener Solberg henger sammen med at man allerede før korona hadde etablert digitale læringsplattformer og investert i PC’er og nettbrett til elever.

– Samtidig har vi allerede en levende debatt om hvor vidt barn er for mye på nett. Så dette har ikke vært helt enkelt for lærere. De har måttet lage nye undervisningsopplegg og tenke på nye måter. For elever og foreldre ble det en vanskelig omstilling i fjor. Men pandemien har også gitt grunnlag for at man med kreativitet og stå–på–vilje kan få ting til å fungere på nett, sa statsministeren.

På nettmøtet deltok også Idar Kreutzer, administrerende direktør i Finans Norge, Nav–sjef Hans Christian Holte, fastlege Jørgen Skavlan, Kjell Martin Holen fra Seniornett Ullensaker og Niklas Paulsen kjent som "Bølgen" i sosiale medier.

Lektor Ida Dahl, som er rådgiver ved BI, er en av dem som har bidratt i Facebook–gruppa "Koronadugnad for digitale lærere" fra dag én, var invitert for å snakke om året med hjemmeundervisning i skolen. Dahl har mastergrad i IKT–basert læring.

– Da skolene stengte logget lærerne seg på Facebook. Koronadugnad for digitale lærere hadde etter noen få dager 60.000 følgere. Gruppa ble et samlingspunkt for erfaringsdeling og kollegial støtte, sa hun.

Dugnad døgnet rundt

Selv gikk hun inn det første døgnet og var blant de 50 frivillige som jobbet døgnet rundt for å få den digitale undervisningen opp å gå. I dag sitter hun i styret til organisasjonen «Pålogga» som drifter siden. Dahl sa at opplevelsene lærerne har hatt er like mange som det er lærere.

Men hun oppsummerte noen av svarene lærerne har gitt etter at de fikk direkte spørsmål på Facebook–gruppa om hvordan det digitale koronaåret har vært. Lærerne er blant annet spurt om hvordan de opplevde overgangen til digital undervisning over natten.

– Lærerne svarer at de kastet seg rundt og omstilte seg over natta og gjentatte ganger etterpå. Det ligger en stolthet i det de har fått til. Endringsvilje og enorm innsats fra både lærere og elever måtte til. Noen lærere hadde mye erfaring med digital undervisning, andre ingen, sa hun.

«Jeg synes det var spennende og utfordrende. Klassemøter, powerpointpresentasjoner og filming funka ganske bra,» skriver en lærer som forteller at hun er 61 år.

Mange av de som har svart, framhever støtten fra kolleger som et lyspunkt i en krevende tid. «Vi kastet oss rundt, samlet oss, ga av oss selv, hjalp andre. Det skjedde kveld, helg og til og med utover nattens små timer. Man hjalp hverandre også digitalt på tvers av skoler og kommuner,» skriver en.

Førsterett til stua

Det å jobbe hjemmefra for lærerne opplevdes som utfordrende. Mange måtte gå til innkjøp av hodetelefoner og kontorstoler. Og mange sjonglerte det å være lærer og forelder samtidig. Noen debatterte førsteretten til stua som arbeidsplass. Samtidig måtte de skaffe seg omgivelser som sikret at de overholdt taushetsplikten.

Økt digital kompetanse trekkes fram av alle lærerne som en positiv konsekvens av pandemien. Større fleksibilitet i tidsbruk både for lærere og elever blir også sett på som fordelaktig, samt færre felles pliktmøter og mer fri disponering av tid. Lærerne liket at undervisningen kunne legges i bolker og at det var mulig å følge opp elevene tett. De skryter av elevene.

Det var en «hva–trenger–dere?»–stemning i stedet for «du skal», skriver en lærer.

På den annen side trekker mange fram følelsen av å aldri være avlogget. Og mange savner å møtes fysisk. De digitale plattformene har dessuten vært et hinder i tilfeller der det har manglet kontoer til elever eller tilgang til systemer. Det var også elever som ikke hadde digitale verktøy. Noen lærere har kjørt rundt og levert oppgaver i postkassene hjemme hos elevene.

Sorte skjermer

En lærer skriver: «Med sorte skjermer blir man frarøvet alt det intuitive, umiddelbare og nonverbale. Både vi lærer og elever sitter med stille sorte skjermer og en følelse av meningsløshet. Vi må se hverandre og høre hverandre. Aller helst må vi være sammen»

Les også: - Kan kreve at elever slår på kameraet

Dahl sa at bekymring for å bli smittet eller smitte andre har preget hverdagen. Det er vanskelig å holde avstand når mange lærere underviser i flere klasser og treffer over hundre elever på en uke. I tillegg sitter elevene tett i klasserom og på skolebussen.

«Vi står i førstelinja og er svært utsatt uten og smittevernutstyr,» skriver en lærer.

- Til slutt ba vi dem fortelle hvordan det er å være lærer nå på rødt nivå. Det oppleves ulikt. Noen jubler og ønsker mindre elevgrupper velkommen. Andre opplever det som uoversiktlig og rotete med halve dager på skolen og halve dager med hjemmeskole.

Og adrenalinet fra mars 2020 er borte. Flere tenker på eller er i gang med å søke ny jobb utenfor skolen. En lærer skriver at årets lønnsoppgjør var et slag i trynet for mange av oss og bidrar ikke til å heve moralen. Vedkommende får støtte fra flere til utsagnet.

Selv superhelter har grenser

Samtidig har 2020 satt rekord i antall krav og forventninger lærerne må forholde seg til. Digital undervisning over natta. Fylkssammenslåinger. Plutselige endringer rundt karakterer og eksamen. Nye digitale administrasjonssystemer. Lærerne må holde seg oppdatert på stadig nye regler og restriksjoner. Ekstraarbeid knyttet til skifte mellom grønn, gul og rød beredskap og tidkrevende smittevern som håndvask, vasking av pulter og dørhåndtak.

– Dette er krav lærerne møter på toppen av en stor arbeidsbyrde. Men fordi de har gjort det før, forventes det at de skal stå i det igjen, igjen og igjen. Lærerne er vant til å snu seg kjapt. Men nå tærer det på å være lærer. Det kan virke som om lærerne oppfattes som grenseløse. De er superhelter, men også superhelter har grenser.

Etter innleggene sa statsråd Helleland at hun som forelder er imponert over lærernes innsats.