Boka bringer viktig informasjon, der det synes godtgjort at Forsøksgymnaset i Oslo ble utsatt for byråkratiske grep som spente bein for elevrekrutteringen og gjorde arbeidsforholdene svært vanskelige, skriver anmelderen. Arkivfoto: Ylva Törngren
Boka bringer viktig informasjon, der det synes godtgjort at Forsøksgymnaset i Oslo ble utsatt for byråkratiske grep som spente bein for elevrekrutteringen og gjorde arbeidsforholdene svært vanskelige, skriver anmelderen. Arkivfoto: Ylva Törngren

Forsøksgymnasets historie sett innenfra

Boka mangler et kritisk utenfrablikk og sårt tiltrengte analytiske og redaksjonelle grep, skriver anmelderen.

Publisert   Sist oppdatert

Forsøksgymnasets historie kunne fortjene et profesjonelt og kritisk utenfrablikk, som evner å gi dette særegne skoleforsøket en relevant pedagogisk og historisk fortolkning. Historiene fra innsiden makter ikke det.

Forsøksgymnaset i Oslo ble opprettet i 1967 etter initiativ fra tre tenåringer. De ønsket en mer demokratisk skole preget av likeverd mellom elever og lærere. Skolen skulle verken ha oppmøteplikt eller karakterer, og elever og lærere skulle sammen utforske alternative læremåter så vel som lærestoff og fag.

Bokmelding

Frihet, likhet og demokrati.

Historien om Forsøksgymnaset

Av Rolf Melheim

Nygaard forlag 2019
224 sider

Skoleforsøket varte i 37 år. Skolen ble lagt ned mot medlemmenes (elever og læreres) ønske i 2004. Det er skrevet om Forsøksgymnaset i Oslo tidligere, senest til 50-årsmarkeringen for oppstarten i 2017: Tidligere forsøksgym-elev, Cecilie Wingers bok, «Da tenåringene tok makta. Trettisju års opprør i fristaten Forsøksgym», fortalte historien om skoleforsøket fra innsiden.

Det samme gjør boka som nå foreligger. «Frihet, likhet og demokrati. Historien om Forsøksgymnaset» er skrevet av Rolf Melheim. Han var lærer ved skolen i over 30 år og valgt leder i fire perioder, til sammen sju år. Altså en historisk aktør. Boka bygger i noen grad på Forsøksgymnasets arkiv, som befinner seg i Byarkivet i Oslo. Dette supplerer og dokumenterer forfatteren og andre indirekte bidragsyteres erindringer.

Det er verdifullt, men forfatteren og andre navngitte bidragsytere er altså selv arkivskapere. Teksten reflekterer ikke over det. Bruken av andre typer kilder er selektiv og nokså mangelfull. Dette gjør historien endimensjonal og mindre selvkritisk enn en kunne forvente. Tidvis framstår teksten som et partsinnlegg.

Forfatteren hadde derfor stått seg på å framstå som et tydelig forfattersubjekt («jeg»), ikke som det autoritære «vi» (foreningen av forfatter og leser). Det ville vært en ærlig sak. Når dette uklare forfattersubjektet («de som skriver», s. 188) til slutt takker de politikerne som gjennom mange år har støttet skolen (en fascinerende broket bukett, det må sies), er teksten plutselig over i festskrift-sjangeren.

Boka ville ikke blitt utgitt på et alminnelig forlag, slik den foreligger.

Boka er utgitt på egenbokforlaget Nygaard Forlag. En annen lærer ved skolen, Eva Evenmo, takkes som bokas konsulent. Boka ville ikke blitt utgitt på et alminnelig forlag, slik den foreligger. Den mangler et kritisk utenfrablikk og sårt tiltrengte analytiske og redaksjonelle grep. Mot slutten sklir det helt ut med detaljert opplisting av spillelista ved jubileumsfesten i 2017.

Et kildearbeid er tross alt gjort. Da er det synd og unødvendig at litteraturlista er mangelfull og at øvrige kilder er gjort rede for på måter som gjør det vanskelig for andre interesserte å finne dem.

Boka bringer viktig dokumentasjon til torgs, ikke minst interessante detaljer om den siste fasen før nedleggelsen i 2004.

Når det er sagt: Boka bringer viktig dokumentasjon til torgs, ikke minst interessante detaljer om den siste fasen før nedleggelsen i 2004. Det synes godtgjort at skolen ble utsatt for insisterende byråkratiske grep, som spente bein for elevrekrutteringen og gjorde arbeidsforholdene svært vanskelige. Dette fikk følger som så ble vendt til kritikk av skolen og brukt som argument for nedleggelsen.

Det er også interessant å bli minnet om at skolens siste år faller sammen med at Utdanningsetaten i Oslo får ny leder (Astrid Søgnen fra 2000). Forfatteren burde imidlertid hatt tillit nok til sine lesere, til at de er i stand til å selv se sammenhengen og gjøre seg sine refleksjoner. Historien om Forsøksgymnaset i Oslo slutter ikke med nedleggelsen i 2004, men skrives fram mot Søgnens avgang i 2018. Boka går her ut over sine kronologiske bredder.