– Det er tilfeldig hvor mange timer den enkelte skole prioriterer til skolebibliotekarer, skriver Nina Bigum Udnesseter.
– Det er tilfeldig hvor mange timer den enkelte skole prioriterer til skolebibliotekarer, skriver Nina Bigum Udnesseter.

Skolebibliotekene må prioriteres

Debatt: En god skolebibliotekar kan utgjøre en stor forskjell for elever som ikke får stimulert lesingen sin hjemme.

Publisert

Mens norske elever gjør det stadig dårligere i lesing, har det blitt færre lærere med etterutdanning som skolebibliotekar, og flere steder er skolebibliotek ikke i bruk.

Det er opp til de enkelte kommunene og til ledelsen på skolene hvor mye penger og ressurser som blir prioritert til skolebibliotek. Dette skaper store forskjeller fra skole til skole. Ifølge opplæringsloven skal alle elever ha tilgang til skolebibliotek, men slik er det dessverre ikke. Dagens femtenåringer gjør det dårligere i lesing enn for fire år siden, viser den siste PISA-undersøkelsen. Forskning viser at elever som presterer godt på undersøkelser som PISA og PIRLS, leser mye i fritiden sin. Et skolebibliotek og en god skolebibliotekar kan utgjøre store forskjeller for de elevene som ikke får stimulert lesingen sin hjemme.

Det er stor variasjon og tilfeldig hvor mange timer den enkelte skole prioriterer til skolebibliotekarer. Noen skoler setter ikke av timer i det hele tatt til skolebibliotek, og skolebiblioteket er ikke i bruk. I stedet for lærere brukes det assistenter, fordi de er billigere i drift. Det finnes til og med skoler der foreldre må stille opp som bibliotekarer. Jeg er bekymret for utviklingen.

I 2009 tok 15 prosent lærere i grunnskolen videreutdanning med skolebibliotek, mens det i 2018 kun var 8 prosent som gjorde dette.

Det er 10 prosent fagutdannede bibliotekarer i skolen. Av disse er det ingen som har pedagogikk i 2018. I 2018 jobber det 59 prosent lærere uten bibliotekfaglig utdannelse med skolebibliotek, i 2009 var andelen 48 prosent. (Kilde: Utdanningsdirektoratets rapport 2018:19, «Spørsmål til Skole-Norge» .)

Vi i skolebibliotekarforeningen i Norge ønsker at flere kommuner prioriterer skolebibliotekutdannelsen. Ifølge den nye bibliotekstrategien «Rom for demokrati og dannelse» er skoleeier ansvarlig for at skolebibliotekarer har riktig og nødvendig kompetanse.

Vi trenger i forbindelse med de nye læreplanene og fagfornyelsen flere lærere som kan ta videreutdanning i skolebibliotek. Det er nødvendig å ha gode skolebibliotek med kompetente skolebibliotekarer som har kunnskap om læreplanen, pedagogikk og skolebibliotekfaglig utdannelse.

Skolebibliotek nevnes heller ikke i høringsutkastet til den nye opplæringsloven, i stedet nevnes bibliotek. Et skolebibliotek og daglig tilgang på bøker er meget viktig for elevene. Jeg er redd ledelsen på skolene vil fraskriver seg ansvar for innkjøp av bøker og tilrettelegging for skolebibliotek når begrepet fjernes. Ansvaret kan bli dyttet over på folkebibliotekene i stedet.

Flere politikere er også bekymret for at tilbudet norske elever får på skolebibliotekene er blitt dårligere. Blant annet har Mona Fagerås, utdanningspolitisk talsperson for SV, tatt til orde for en ny nasjonal leselystsatsing, satsing på lesetiltak og en lovfesting av retten til skolebibliotek med kvalifiserte bibliotekarer.