Studenter samler underskrifter mot ny barnehagelov

1588 personer hadde fredag ettermiddag signert oppropet «Si nei til ny språkvurdering i barnehagen»

Oppropet er satt i gang av ei løst organisert gruppe av studenter ved masterstudiet i barnehagepedagogikk ved Oslo Met. De protesterer mot forslaget i ny barnehagelov som pålegger barnehagelærerne å vurdere barnas norskspråklige utvikling.

Gruppa har oppretta facebooksida «Ikke rør barnehageloven», og det er der oppropet ligger.

– Hvorfor gjør dere dette?

Utdanningsnytt spør student Hedda Westerhagen Jakobsen.

– Som masterstudenter er vi ei gruppe som samla sett har mye erfaring fra barnehagearbeid, både som pedagogiske ledere og som styrere. Og å arbeide med og vurdere barns språk, det er noe vi gjør i barnehagene hele tida. Men det virker ikke som om kunnskapsminister Melby har forstått at det er det vi gjør, sier Jakobsen.

Tillitsbrist

Regjeringens forslag vil gi barnehagelærere plikt til å vurdere alle barns norskkunnskaper før skolestart, og krever en endring av barnehageloven. Lovendringen er i disse dager ute på høring med høringsfrist 26. februar.

Da regjeringen i 2016 ville pålegge barnehagelærerne å kartlegge alle barns språk før skolestart, skapte det en storm av reaksjoner. Det mobiliserte til barnehageopprøret der ansatte og fagpersoner på barnehagefeltet til slutt overbeviste regjeringen om å trekke forslaget.

Forslaget som nå skal på høring, innebærer plikt til vurdering, ikke til språkkartlegging, men flere barnehagelærer opplever det som en omkamp av forslaget som ble stemt ned i 2016.

– Dette ligner språkkartlegging i ny forkledning, sa Palma Kleppe, en av initiativtakerne til barnehageopprøret og nå utreder i tankesmien Manifest tankesmie, til Utdanningsnytt i desember i fjor.

Utdanningsforbundet er kritiske til forslaget.

Les også: Vurderingsplikt i barnehagen hjelper ikke de tospråklige barna

– Meningsløst å vurdere bare norsk

Barnehagelærerstudent Hedda Westerhagen Jakobsen sier forslaget oppfattes som en tillitsbrist, understreker hun.

– Verre er det likevel at vi kan komme til å måtte bruke tid på en unødvendig utfylling av skjema som vi kunne brukt i aktivt arbeid med barna, sier Jakobsen.

Hun er også opptatt av at kravet er uheldig i relasjon til hvordan arbeidet bør bygges opp for tospråklige barn.

– I forslaget er det norskkunnskapene isolert som skal vurderes. Men det viktige for tospråklige småbarn er å bygge opp et godt morsmål. Uten et godt morsmål har de ikke noe språk de kan koble norsken opp mot. Da blir det ganske meiningsløst å vurdere bare norsken.

– Det viktige for oss, det er å undersøke om et barn med mangelfullt språk har de samme problemene også på morsmålet. I så fall er det en mye alvorligere situasjon enn om det bare er norsken som ligger litt etter, sier Hedda Westerhagen Jakobsen.

Tidlig innsats

Høyres Mathilde Tybring-Gjedde er en av flere som forsvarer lovforslaget. Til Utdanningsnytt har hun forklart at plikten til å vurdere alle barns norskkunnskaper før skolestart er en del av regjeringens satsing på tidlig innsats.

– Vi vil sikre at alle barn gjennomgår en språkvurdering før skolestart, også de barna som ikke går i barnehagen, sier Tybring-Gjedde.

– De fleste barnehagelærere er gode på å drive med språktrening og språkutvikling og mange har allerede rutiner for å vurdere alle barnas norskkunnskaper. Samtidig rapporterer mange skoler om at de mottar seksåringer med svake norskferdigheter, som har behov for ekstra oppfølging. Målet med vurderingsplikten er å fange opp hvilke barn som kan trenge ekstra oppfølging, sier hun.

Powered by Labrador CMS