Foto: Maja Ljungberg Bjåland.
Foto: Maja Ljungberg Bjåland.

Ny rapport: Barnehagene bør ikke finansieres på samme måte som privatskolene

Det vil være mer komplisert og gi masse merarbeid for kommunene, ifølge rapporten fra BDO. De anbefaler også åpenhet om kjøpesummen ved kjøp og salg av barnehager.

Publisert

Regjeringen jobber med en ny barnehagelov som skal gi bedre kontroll med pengestrømmene i barnehagesektoren. De ønsker også å endre dagens finansieringssystem av private barnehager.

– Vi trenger et nytt og tilpasset regelverk som sikrer åpenhet og kvalitet. Regelverket skal sørge for at de 24 milliardene barnehagene får i offentlige tilskudd og foreldrebetaling faktisk kommer barna til gode, sier kunnskapsminister Jan Tore Sanner i en pressemelding.

Nå har Kunnskapsdepartementet fått to nye rapporter på bordet fra konsulentselskapet BDO.

Bør små barnehager få mer penger?

I den ene rapporten har BDO analysert hvordan enkelte alternative finansieringsmodeller vil slå ut. En av hovedutfordringene med dagens system er at mange små barnehager sliter økonomisk. Det er dyrere å drive små barnehager, men disse får allikevel nøyaktig samme tilskudd per barn som store barnehager.

En av modellene BDO har analysert er å finansiere barnehager på samme måte som man finansierer private skoler. Det innebærer at barnehagene vil få mer penger for de første barna, mens tilskuddet per barn reduseres over en fastsatt grense.

Som et tenkt eksempel kan en barnehage få 160 000 kroner per barn for de første 25 barna i barnehagen. Mens for alle barn etter dette knekkpunktet vil tilskuddet reduseres til 120 000. Da vil små barnehager få mer penger enn i dag, mens større barnehager vil få noe mindre.

– Regjeringen ønsker å videreføre grunnprinsippene i dagens finansieringssystem. Vi har likevel bedt om en vurdering av om det kan være en løsning å differensiere tilskudd til private barnehager etter barnehagens størrelse. Dette kan bidra til at tilskuddene i større grad gjenspeiler barnehagenes reelle kostnader, sier Jan Tore Sanner i pressemeldingen.

Nei til å finansiere som privatskoler

BDO finner i sine analyser at en lignende modell som for privatskolene vil omfordele ressurser fra store til små barnehager. Allikevel anbefaler de ikke å innføre modellen fordi den vil gi masse administrativt merarbeid for kommunene som hvert år må regne ut tilskuddene til de private barnehagene. En slik finansieringsmodell vil også være mer komplisert og vanskelig å ettergå for de private barnehagene.

BDO har også analysert enkelte andre finansieringsmodeller, men alle fører til merarbeid for kommunene. Det er også andre problemer som gjør at BDO anbefaler å vente til man har samlet inn et bedre tallgrunnlag for å analysere konsekvensene av en omlegging.

– Vi har ikke tatt stilling til om vi ønsker å gå videre med en differensiert tilskuddsmodell. Rapporten fra BDO vil bli en viktig del av kunnskapsgrunnlaget når vi vurderer dette, sier Sanner i pressemeldingen.

Slik henter eierne ut penger

I den andre rapporten har BDO blant annet sett på hvordan eiere kan hente ut store gevinster gjennom kjøp og salg av barnehager, og hvordan regjeringens forslag til nye regler vil påvirke dette.

BDO peker på følgende muligheter for barnehageeiere til å hente ut gevinster:

  • Salg av hele eller deler av barnehagevirksomheten.
  • Utdeling av utbytter eller overføring av konsernbidrag.
  • Omklassifisering av egenkapital. Dette gjør det vanskelig i regnskapene å se hvilke verdier eieren selv har skutt inn i virksomheten, og hva som er opptjent gjennom overskudd fra drift av barnehagen.
  • Uberettiget lønn eller annen godtgjørelse til eier. Dette kan være lønninger over markedslønn, lønn for stillinger vedkommende ikke er kvalifisert for, lønn for arbeid som ikke er utført eller uttak av for mye samlet lønn fra flere virksomheter.
  • Bruk av ressurser til andre formål enn barnehagevirksomhet. For eksempel gjennom overprisede vare- eller tjenesteleveranser fra eier eller nærstående til eier, eller å bruke barnehagens ressurser til produksjon av noe som ikke kommer barnehagen til gode.
  • Internhandel hvor andre selskap i konsernet selger varer og tjenester til barnehagen til priser som ikke er markedsmessige, eller som barnehagen ikke har bruk for eller ikke får levert.
  • Interne lån med høye renter eller mangel på sikkerhet.

Mer åpenhet om kjøpesummer

Regjeringen har hatt forslag til endringer i barnehageloven ute på høring. BDO konkluderer med at de foreslåtte endringene ikke er tilstrekkelig til å sikre nok informasjon til å føre tilsyn med om eiere henter ut gevinster som bryter med barnehageloven.

BDO kommer med flere forslag til mulige ekstra innstramminger:

  • BDO mener det er behov for mer åpenhet om kjøpesummer og andre forhold knyttet til kjøp og salg av barnehager. De mener derfor det er nødvendig med en rapporteringsplikt ved oppkjøp for å få mer åpenhet om transaksjonene.
  • De mener det er behov for tydeligere rammer for hvordan man skal beregne markedspris ved transaksjoner hvor det foregår kjøp og salg av tjenester innad i samme konsern. Det samme gjelder når barnehageeiendommer skilles ut i eget selskap og barnehagene må betale husleie til dette selskapet.
  • Ved oppkjøp av barnehager kan også «goodwill» dukke opp i regnskapene eller som en del av aksjeprisen. Det representerer den ekstra summen en kjøper er villig til å betale fordi han ser en mulighet for fremtidig økonomisk gevinst fra barnehagen. Altså det kjøperen betaler ut over verdiene som faktisk ligger i barnehageselskapet på kjøpetidspunktet. Slik «goodwill» kan bli belastet barnehagens fremtidige inntekter, og disse pengene vil ikke komme barna til gode slik barnehageloven krever. Isteden vil den nye eieren i praksis få fullfinansiert barnehagekjøpet gjennom inntektene fra den kjøpte barnehagen. BDO mener det må innføres restriksjoner som forhindrer slik praksis.

BDO understreker allikevel at det er utfordrende å lage et uttømmende regelverk hvor alle uønskede transaksjoner forbys.

Ifølge pressemeldingen fra Kunnskapsdepartementet tar regjeringen sikte på å komme tilbake til Stortinget med nytt lovforslag på nyåret.