I Trondheim prøver de ut flere nye modeller for skolestart.
I Trondheim prøver de ut flere nye modeller for skolestart.

Trondheim tester ut nye modeller for skolestart

I Trondheim kommune arbeides det med å gjøre skolestarten lettere for seksåringene.

Publisert

– Vi veit jo at mange barn synes skolestart er vanskelig. De trives ikke, de savner inkludering og tilhørighet, så vi har ikke lykkes med å gjøre dette til en god opplevelse. Slik kan vi ikke ha det, sier prosjektleder Helene Svensson i Trondheim kommune om bakgrunnen for tiltaket.

Risikoen er at barna faller ut både sosialt og faglig. Det kan få langsiktige konsekvenser, ifølge Svensson.

Les også: Skal leie evaluering av seksårsreformen

Politikerne ba om bedre skolestart

Tre av forsøksmodellene for hvordan skolestart kan forbedres settes verk nå i høst.

To av dem er vedtak som politikerne i Trondheim har bedt om å få prøvd ut. Den ene kalles «Felles siste halvår i barnehagen og første halvår i skolen. Personalet i skole og barnehage samvirker.» Den andre heter «SFO som brobygger mellom barnehage og skole med fokus på lek, fysisk aktivitet og kosthold.»

Forskningsprosjekt

Omtrent samtidig med politikernes initiativ fikk kommunen spørsmål om å være med i et forskningsprosjekt om aldersblandede grupper i barnehage, første og andre trinn i skolen. I prosjektet skulle det være utveksling av personale mellom barnehage, skole og skolefritidsordning og økt fokus på leik og praktisk-estetiske arbeidsmåter. Dette ville kommunen delta i, og organiserte dette sammen med kommunens egne oppdrag. Modeller for disse tre tiltaka er starta opp nå i høst.

Trondheimspolitikerne har også bedt om modeller for en endring av praktisering av lovverket for forskjøvet skolestart, der foreldras syn får større vekt, prøves ut. Dette arbeides det med, men modell til utprøving er ikke klar.

– Det viktigste vi gjør, uansett modell, er å spørre seksåringene hvordan de har det. Så må vi bruke det vi lærer til å lage en god hverdag der barnas erfaring fra barnehagen, med leik og sosialt samvær blir verdsatt, sier Helene Svensson.

Derfor har alle skolestarterne ved de fire skolene som deltar hatt samtaler med ansatte ved skolen.

Sterkt læringstrykk

En viktig forutsetning for å skape bedre sammenheng i barnas liv, er at ansatte i skole og barnehage veit hvordan det er der barna kommer fra og hva de kommer til. Men denne kunnskapen kan være mangelfull.

Barnehagelærer kjenner ikke nødvendigvis skolehverdagen godt nok, og lærerne i skolen har ikke klart for seg hva barna har med seg til skolen av kunnskaper og erfaring. Da blir det vanskelig å skape gode overganger, ikke bare for barna, men også for foreldra, ifølge Svensson.

– Leik skal være en viktig erfaring fra barnehagen, ifølge rammeplanen. I førsteklasse har formell læring vokst på bekostning av tid til leik. Hvordan kan et kommunalt prosjekt endre en slik sentralstyrt utvikling?

– Læringstrykket er blitt sterkt, også i førsteklasse, vedgår Helene Svensson

– Men læreplanen legger ikke føringer for arbeidsmetoder. Blant det vi ønsker å finne ut er hvordan vi kan sikre leiken i trass dette trykket. Det er et rom her, vi må bare bruke det.

Les også: Vil ha leiken tilbake i første klasse

Felles frokost

– Det finnes eksempler på at barnehagebarn har øvd på å spise matpakka fort for å være skoleforberedte. Hvordan skal dere hindre at samarbeid om overgang fører til en mer skolsk barnehage?

– Ved en av skolene i prosjektet starter førsteklassingene dagen med en times felles frokost. Dette prosjektet leter arbeidsmåter hvor undervisning og skolefritidsordning ikke er så strengt adskilt, i håp om at det kan skape en bedre veksling mellom leik og læring gjennom dagen, sier Helene Svensson.

Når det gjelder skolefritidsordningenes plass i prosjekt skal en sfo ha en overgangslærer som ett av tiltaka. Læreren skal jobbe både i barnehagen og på skolen og gjennom det finne ut hvordan vi bedre kan skape sammenheng. I den andre modellen er generell kompetanseheving ved sfo en del av modellen. I dag er ni prosent av de ansatte ved skolefritidsordninger pedagoger.

Tillempe

Helene Svensson er forberedt på at erfaringene fra modellene ikke uten videre kan omplantes til alle skoler og barnehager.

– Et tydelig eksempel på det, er at i ett av forsøka er skole og barnehage i samme bygget. Det letter naturligvis ambisjonen om bedre samarbeid svært mye, men ikke mange har det slik. Vi håper og tror likevel at vi her skal finne handlingsrom og grep for bedre samarbeid som kan tillempes slik at de kan fungere andre steder, sier hun.

Det som ennå ikke er klart for å prøves ut er å undersøke endret praktisering av dagens lovverk om forskjøvet skolestart. Hensikten med tiltaket er at foreldres stemme skal tillegges større vekt.

Endre skolestart

I gjennomsnitt søker seks trondheimsforeldre hvert år om at barna skal få begynne på skolen ett år før eller etter året de fyller seks.

– Mange av disse søknadene får nei etter sakkyndig vurdering. Så det er særlig disse vurderingene vi vil se på. Blant anna ønsker vi å involvere foreldra mer i beslutningene, sier hun.

Stoltenbergutvalget

Trondheim kommunes arbeid med bedre overgang mellom barnehage og skole starta som en konsekvens av konklusjonene til Stoltenbergutvalget, ekspertutvalget som så på kjønnsforskjeller i skolen, og som la fram sin rapport i 2019.

Den var bakgrunnen for politikernes oppdrag til administrasjonen. Samtidig søkte Utdanningsdirektoratet etter kommuner som var nysgjerrige på overgangen mellom skole og barnehage. Trondheim meldte seg, og er nå pilotkommune for forsøket.

Fire skoler og tre barnehager er med i prosjektet.

Alle modellene blir fulgt av forskere, i tillegg til referansegrupper der blant andre de ansattes fagforeninger er representert.