Utdanningsforbundet og KS med felles anbefaling om overtid for lærere

Mange lærere rapporterer å jobbe mye ekstra under pandemien, men uten å få betalt overtid. Nå har Utdanningsforbundet og KS gått ut med en felles anbefaling om lærernes merarbeid.

Publisert

Lærerorganisasjonene har vært i full klinsj med kommuneorganisasjonen KS om overtidskompensasjon for lærere. Undersøkelser har vist at mange lærere rapporterer at de jobber mer enn normalt i pandemitiden, samtidig som få svarer at de får overtidsbetalt.

– Noen steder får man dette til, og det er bra, mens andre steder møter våre tillitsvalgte veggen. Derfor trengs det en egen innsats fra partene sentralt, sa leder i Utdanningsforbundet, Steffen Handal, i februar.

Møter mellom lærerorganisasjonene og KS i februar for å få på plass en midlertidig koronaavtale som vil gi føringer for kommunene førte ikke fram.

Men nå har Utdanningsforbundet og KS kommet fram til en felles anbefaling som gikk ut denne uken. Her kan du lese hele brevet fra Utdanningsforbundet og KS.

«Beskytte undervisningspersonalet»

I brevet skriver de at formålet er å beskytte undervisningspersonalet mot høy og helseskadelig arbeidsbelastning i pandemisituasjonen, og å sørge for at det blir betalt overtid for pålagt eller avtalt arbeid utover bestemmelsene i arbeidstidsavtalen.

Det står videre at:

«Lærere og skoleledere må finne hensiktsmessige måter å sørge for dialog, vurdering av arbeidsbelastning og utbetaling av eventuell overtid. Når en lærer får arbeidsoppgaver som medfører at læreren jobber ut over bestemmelsene i SFS 2213, er det viktig at dette tas opp med nærmeste leder. Det må da gjøres vurderinger om hvilke andre arbeidsoppgaver som skal tas bort eller nedprioriteres. Dersom dette ikke er mulig, må det utbetales overtid.»

Les også: Kommune nektet overtid til lærere for søndagsarbeid – viste til veiledning fra KS

Fire punkter

Utdanningsforbundet og KS viser til at man særlig bør vurdere og drøfte følgende situasjoner:

  • Tid til praktisk tilrettelegging og smittevern.
  • Omorganisering på kort varsel. Omlegging innenfor arbeidsplanens ytre rammer som pålegges med kortere varsel enn to virkedager og ikke annen tilrettelegging som frigjort tid eller planleggingsdager gjøres. Med slik omlegging menes for eksempel bytte fra rødt til gult nivå eller at en hel skole/trinn/klasse går ut i karantene.
  • Undervisningstimer som krever ekstra for- og etterarbeid.
    Eksempler:
    − Enkelttimer som på kort varsel må legges om til digital undervisning fordi en klasse/flere elever i en klasse må i karantene
    − Undervisningsopplegg som utføres på flere flater samtidig
    − Andre undervisningsformer krever ekstra for- og etterarbeid
  • Tid til faglig og sosial oppfølging av den enkelte elev ved hel eller delvis digital undervisning.

En kommune som tok tak

Lillestrøm er blant kommunene hvor de har forsøkt å rydde opp i uklarhetene rundt overtidskompensasjon for lærerne. Det førte til at kommunen i samarbeid med de tillitsvalgte lagde en forenklet seks punkts liste.

– I starten var det mye snakk om dugnad, men dette er ikke dugnad. Det er en del av hverdagen vår. Da er det bra at de ansatte er blitt mer klar over hvilke rettigheter de har, sa hovedtillitsvalgt Lene Skjønhaug i februar.

Kommunalsjef for skolene i Lillestrøm, Kirsti Hettasch, sa at hovedprioriteringen hele tiden har vært at pandemien skal få minst mulig konsekvenser for barn og unge.

– Da må vi gjøre det som skal til i skoler og barnehager. Det betyr at vi trenger ansatte som strekker seg, men samtidig må de ikke overstrekkes på en måte som ikke holder over tid. For dette har vart lenge nå, sa hun.