«Hjertrud» er en av dukkene Læringsverkstedet bruker i sitt pedagogiske program.
Feilaktig fremstilling av Læringsverkstedet
Debatt: Min arbeidsgiver blir fremstilt som ugjenkjennelig i doktorgradsavhandling.
Publisert
Sist oppdatert
Media og politikere fremstiller ofte min arbeidsgiver motsatt av hvordan jeg gjenkjenner dem både når det gjelder økonomiske motiver, og nå pedagogikken.
Jeg forstår at media skal ha et fokus med forvaltningen av skattepengene. Politikere velger sine posisjoner, og beskriver virkeligheten ut fra sine narrative. Men når Hanne Fehn Dahle bruker sin doktorgradsavhandling til å fremstille min arbeidsgiver ugjenkjennelig, ønsker jeg stå opp for meg selv, mine ansatte og arbeidsgiveren min. Utvalget av informanter hun har fra Læringsverkstedet, utgjør 0,2 prosent av oss ansatte.
Les også: PBL-lederen ut mot doktoravhandling. – En bevisst avsporing, svarer forskeren
Etter 7 år som ansatt i Læringsverkstedet er trivselen og arbeidsgleden høy. Jeg har reell medvirkning og autonomi som styrer. Mitt lederskap er basert på tillit fra eier/regionleder og med god balanse mellom krav og forventninger, ansvar og forpliktelser, og jeg opplever å bli ivaretatt og anerkjent.
Den norske barnehagetradisjonen står på spill, hevder Hanne Fehn Dahle i sin doktorgradsavhandling, og peker ut flere store private barnehageeiere som en trussel, og Læringsverkstedet spesielt. Debatt om pedagogikkens mange ansikt fortjener jevnlig meningsbrytning og refleksjon av oss som jobber i barnehage.
Les også: – Full metodefrihet i Læringsverkstedet
Barndommens egenverdi skal vi ivareta og løfte frem, den er grunnmuren i norsk barnehagepedagogikk. Når vi pedagoger kjenner på problemstillinger som eiere, politikere eller andre samfunnsaktører sier, eller ønsker å endre på, og som kan true denne, skal vi ta barneperspektivet og begrunne vårt læringssyn og praksis i en felles debatt.
Den norske barnehagetradisjon – Et stykke historie som fortjener stor spalteplass, men som det vanskelig blir plass til å redegjøre for her. Men siden 1970 tallet har vi fått en barnehagelov og i 1996 kom første rammeplanen. En tradisjon av verdier som har løftet frem barns egenverd, barndommens egenverdi og barns rett til medvirkning har stått sentralt. Gjennom systematisk refleksjon og barnehagebasert utviklingsarbeid jobber vi for å utvikle pedagogiske kvalitet med likevekt for barns medvirkning og systematisk implementering av hele rammeplanen. I rammeplanen står det hele 25 ganger at «ansatte skal». Det kan man like eller ikke, men man kan ikke velge det bort.
Lokal frihet og delekultur – Jeg erfarer å ha stor autonomi på pedagogisk metodevalg. I Læringsverkstedet Region Trøndelag har jeg aldri opplevd å bli stilt overfor en sjekklister, eller fysisk kontroll fra regionleder/eier som omhandler rapportering eller pålegg om bruk av pedagogiske pakker eller programmer. Læringsverkstedet har konseptpermer for konseptbarnehagene sine, hvor det kommer frem og beskrives det utvidede fokuset vi skal ha.
Konseptpermene for DoReMi, Idrett, Friluftsliv og Solkollen barnehagene i Læringsverkstedet blir utarbeidet av flere av oss som jobber i disse barnehagene, sammen med kvalitets avdelingen sentralt.
Vi ser stor nytte av å bruke støttemateriale som vår kvalitetsavdeling utarbeider sammen oss. Man kan se parallell med Læringsverkstedet sin arbeidsmetode på lik linje som hos UDIR. Formålet er det samme; å gi barnehagene verktøy og gode forutsetninger for å drive utviklingsarbeid i trå med gjeldende krav og forventinger om høy pedagogisk kvalitet. Det som er verdifullt for oss er at våre ansatte bidrar med fersk erfaring fra praksisfeltet i barnehagene. Altså, bottom-up utviklingsarbeid i samhandling med eier.
Vi har også en felles digital ressursbank hvor ansatte deler erfaringer fra sin praksis. Her finner man mange ideer og inspirasjon for å imøtekomme kravene til rammeplanens fagområder. Lokal frihet handler om å utvikle både prosesskvalitet og strukturkvalitet ut ifra barnehagenes egenart og på bakgrunn av våre samlede ressurser.
Politikk eller pedagogikk
Det er bra å studere private og offentlige barnehageeiere, spesielt når det handler om kvalitet. Vår sektor er sammensatt med et mangfold av eierskap, og jeg er stor tilhenger av å være transparent og debattere pedagogisk kvalitet.
Vi er om lag 5000 medarbeidere i Læringsverkstedet, Hanne Fehn Dahle har intervjuet 10 personer fra LV i denne avhandlingen. De utgjør 0,2 prosent av oss ansatte, samtidig betviler jeg ikke informantenes subjektive opplevelser.
I en stor organisasjon vil det være variasjon av både trivsel, god ledelse, pedagogisk praksis, mangfold og opplevd autonomi. Fehn Dahle skriver i sin avhandling: «et kritisk moment i denne sammenheng er derfor om barnehagelærerne ville delta i studien for å informere om det de opplevde som kritikkverdige forhold, eller om de valgte å delta for å fortelle om det de så på som en positiv pedagogisk praksis. Mitt inntrykk er at vel halvparten av informantene fra de største private barnehagekjedene valgte å bidra i studien fordi de ville informere meg om det de så på som kritikkverdige forhold.»
I disputasen fortalte Hanne Fehn Dahle at informantene i stor grad var rekruttert gjennom tillitsvalgte i Utdanningsforbundet. Hun sitter selv med verv i sentralstyret i Utdanningsforbundet. På deres nettside kan man lese: «Kommersielle aktører har fått stadig større innpass i barnehagene og skolene i Norge de siste årene. Derfor tydeliggjør Utdanningsforbundet nå motstanden mot denne utviklingen.»
Hanne Fehn Dahle har også vært aktivt medlem i partiet SV, som sterkt fronter at det er et offentlig ansvar å sørge for velferd til alle. De mener videre at større innslag av private tilbydere av velferdstjenester bidrar til å undergrave dette ansvaret, og svekker den demokratiske styringen av tilbudet.
Les også: Debatten om standardisering handler ikke om privat eller offentlig
I den samlede drøftingen skriver hun følgende: «Ut fra analysene ser jeg konturene av en ny type private barnehageeiere. Det er eiere som griper inn i det pedagogiske innholdet i barnehagen ved å ta kontroll over faglig tema og ved å definere standarder og regler.» Dette er for meg utsagn som oppfattes å generalisere, og det på grunnlag av samtaler med 0,2 prosent av ansatte i Læringsverkstedet.
Med dette som bakteppe, og ved å ha lest store deler av avhandlingen, sitter jeg igjen med en opplevelse av en forsker som ikke inngir tillit!
Et spørsmål jeg har er også om Hanne Fehn Dahle kan ha et bias overfor Læringsverkstedet? Bør akademia tåle diskusjon om kvaliteten i en doktorgradsavhandling? Kan en førsteamanuensis i pedagogikk ved Oslo Met, slik jeg leser det, lage en politisk motivert avhandling?
