- Læreren ikke har rom for å kunne gi den tilpassede undervisningen de skulle ønske, forteller fylkesleder i Utdanningsforbundet Hordaland, anita Knapskog. Ill.foto: PIxabay
- Læreren ikke har rom for å kunne gi den tilpassede undervisningen de skulle ønske, forteller fylkesleder i Utdanningsforbundet Hordaland, anita Knapskog. Ill.foto: PIxabay

– Det er fortsatt for mange barn som går i for store grupper

Bemanning og gruppestørrelse i barnehagen og lærertetthet i grunnskolen, er blant de største utfordringene i Hordaland, forteller Anita Knapskog, fylkesleder i Utdanningsforbundet.

Publisert

– Hvilke utfordringer er de største i barnehage- og skolesektoren i Hordaland?

Valg 2019

Navn: Anita Knapskog (47)

Verv: Fylkesleder

Utdanningsforbundet Hordaland

– I Hordaland har vi 33 kommuner, fra Bergen med sin byproblematikk, til små kommuner med 500 innbyggere, så her er det ulike utfordringer. Det første jeg vil trekke frem er bemanning og gruppestørrelse i barnehagen og lærertetthet i grunnskolen. Selv om vi har fått på plass normer, er det fortsatt for mange barn som går i for store grupper, med for få voksne tilstede. Det er særlig utfordrende at bemanningsnormen ikke gjelder i hele barnehagens åpningstid, og at vi ikke har en forsterket norm for barn på ett og to år. Det er stor forskjell på et barn på 10 måneder og et barn som er nesten tre. I skolen går altfor mange elever i for store klasser, der læreren ikke har rom for å kunne gi den tilpassede undervisningen de skulle ønske og der det ikke er rom for å se den enkelte i tilstrekkelig grad.

– Rekruttering av kvalifiserte lærere i både barnehage og skole er også en stor utfordring, særlig for de mindre kommunene som ligger et stykke fra høyskolene.

– Har du fått noen signaler fra lokallag om hvordan de enkelte kommunene disponerer sine budsjetter og hvor de største behovene for satsing innen sektoren er?

– De fleste kommunene melder tilbake om kutt og altfor stramme budsjett, og tilbakemeldingene fra en del lokallag gjør meg virkelig bekymret. Det handler like mye om dårlig kommuneøkonomi som om feildisponering. Jeg er veldig glad for norm for lærertetthet, og for bemanningsnormen i barnehagen, men jeg er bekymret for de trange budsjettene. Lokallag melder tilbake om kutt i støttesystemene, kutt i pedagogisk-psykologisk tjeneste, kutt i ressurs til ledelse, til sosialrådgiver med mer. Dette er dramatisk og går ut over kvaliteten og det helhetlige tilbudet til elever og barn. Med de utfordringene vi ser knyttet til psykisk helse, vold og trusler, trenger vi et forsterket tilbud med kvalifisert personale, ikke rasering av et allerede for dårlig tilbud.

– Hva er de viktigste sakene for dere i valget 2019?

– Lærertetthet i barnehage og skole, samt rekruttering av kvalifiserte lærere. I fylkeskommunen blir inntaksregler for videregående skole vesentlig, samt kampen for lærertetthet i videregående. Her er det ingen nasjonal norm enda, men vi kjemper for det lokalt.

– Hvilket politisk forslag har gjort deg mest forbanna?

– Av enkeltvedtak: Da Stortinget innførte nye kompetansekrav for lærerne, med tilbakevirkende kraft. Ellers blir jeg veldig frustrert av ulike forsøk på å gripe inn og redusere lærernes autonomi og profesjonelle skjønn. Eksempler på dette er forslag om obligatorisk kartlegging av barnehagebarn, pålagt bruk av ulike pedagogiske program.

– Hvilket politisk forslag har gjort deg mest glad?

– Innføring av norm for lærertetthet i skolen, og pedagognorm og bemanningsnorm i barnehage

– Hvilke har vært de viktigste politiske sakene for dere de siste fire årene?

– Arbeidet med bemanningsnorm, barnehagelærernorm og norm for lærertetthet har selvsagt vært veldig viktig. I fylkeskommunen har arbeid knyttet til økonomiplan og budsjett hatt høy viktighet, sammen med skolebruksplan. Både i grunnskolen og videregående har arbeid med fagfornyelsen vært viktig, og arbeidet med ny rammeplan i barnehagen.

– Vi har også jobbet mye med å få snudd vedtaket om kompetansekrav med tilbakevirkende kraft, uten at vi har lyktes enda, men vi gir ikke opp.

– Kamp mot profitt i velferd er en annen viktig sak vi har jobbet mye med.

– Hvilken seier har vært den største?

– I fylkeskommunen er vi veldig fornøyd med at det er blitt vedtatt en reisegaranti som skal sikre at elever ikke har mer enn én times reisevei til videregående skole. Videre at elevene på studiespesialiserende har rett til å fortsette ved samme skole andre og tredje året ved videregående. Begge disse vedtakene griper inn og reduserer de negative sidene ved karakterbasert skolevalg.

– Ellers er selvsagt de før nevnte normene store seire for Utdanningsforbundet som helhet.

– Jeg vil også trekke frem lovendringen som sier at barn i barnehagen ikke kan regnes som «store» barn før august de året de fyller tre år. Dette er også en stor seier.

– Stortingsvedtak som peker på viktigheten av at lærerne i skole og barnehage må få velge metode og ha rom for profesjonelt skjønn, er også viktige seiere for oss.

– Av nylige vedtak er jeg og veldig glad for at regjeringen nå signaliserer at de vil beholde retten til spesialundervisning i skolen, det har og vært en viktig sak for oss.

– Hvilket vedtak skulle du helst reversert?

– Vedtaket om endrede kompetansekrav til lærerne, med tilbakevirkende kraft. Kravet om karakteren fire i matematikk for å studere ved lærerutdanningene.

– Hvis du var fylkesordfører for en dag, hva ville du gjort?

– Da ville jeg gjort alt for å øke inntektene til fylkeskommunen / kommunen slik at jeg fikk økonomisk handlingsrom til andre endringer. Som fylkesordfører ville jeg innført en norm for lærertetthet i videregående skole. Som ordfører/byråd ville jeg vedtatt at det skulle ansattes sosialrådgiver ved alle barneskolene og sikret et makstall for gruppestørrelse både i barnehage og skole.

Vi har snakket med ledere av store lokallag landet over og med fylkesledere i Utdanningsforbundet. Alle intervjuene finner du her