Slik måler denne barnehagen barnas trivsel

Alle barna har en yndlingsvoksen, men synes de ansatte er fraværende og travle, viser trivselsundersøkelsen i Oslo. Fagleder Alona Laski synes det er bra å få frem barnas meninger.

– Barneperspektivet er voksnes perspektiv på barna. Barns perspektiv er det bare barnet som kan ta selv. Det er viktig at vi voksne ikke tror vi tar barnets perspektiv når vi i realiteten tar barneperspektivet, sier fagleder Aloa Laski i Gransbakken barnehage i Oslo.

Denne artikkelen var først publisert i Første steg nr.1 / 2016

Hele utgaven leser du elektronisk her

 

Barnehagens trivselsmonitor

  • Et gratis elektronisk verktøy som kan brukes av norske barnehager for å øke kunnskapen om barnas trivsel og medvirkning.
  • For 4–6 åringene, er en 20–30 minutters samtale mellom barnet og en ansatt.
  • Barnehagene får et sammendrag av de viktigste resultatene år for år.

Les mer: barnehagetrivsel.no

 

Landsundersøkelsen

  • I 2014 hadde norske barnehager 400 barnesamtaler – fordelt på 31 kommuner og 16 fylker. 43,3 prosent av barnehagene var offentlige og 56,7 prosent private.
  • Mellom 60 til 70 prosent av barna trives godt i barnehagen.
  • Rundt 30 prosent sier de har det sånn passe og 5 prosent er negative til barnehagen.
  • De nye landstallene for fjoråret kommer i 2016. 

 

Oslo-undersøkelsen

  • Barna ser ikke ut til å trives noe bedre eller dårligere enn barn ellers i landet.
  • 17 barnehager deltok.
  • 55 prosent av barna trives i barnehagen.
  • 38 prosent synes det er «sånn passe».
  • 3–6 prosent trives ikke så godt.
  • 5 prosent opplever at de ofte blir plaget av andre.
  • De fleste barna opplever å ha medvirkning, og størst når de er ute.
  • Barn som trives har ofte en yndlingsvoksen og opplever at de voksne leker med barna.
  • Barna opplever at de ansatte har litt dårligere tid, er litt mer travle og fraværende sammenlignet med barn ellers i landet.
  • De fleste barnehagelærerne synes det var nyttig å bruke Barnehagens trivselsmonitor.

Kilde: Barns trivsel i Oslobarnehagen 2015, DMMH

Barnas perspektiv får de frem gjennom trivselsundersøkelsen, som de ansatte ser kan være nyttig.

 

Aha-opplevelser

– Undersøkelsen slipper til flere barn med sine meninger, og ikke bare de som rekker opp hånda, sier Alona Laski.

De kan også bruke den i foreldresamtaler, i virksomhetsplaner, på personalmøter og til å fange opp barn som for eksempel ikke har det bra hjemme, eller i barnehagen. Laski håper undersøkelsen kan få ansatte til å reflektere over egen praksis.

– Vi fikk noen aha-opplevelser, som at barna opplever oss som mer aktive ute, og mindre tilstedeværende inne, fordi vi skal rydde og lage mat, forteller pedagogisk leder Ann-Cathrin Strandås.

Undersøkelsen bekrefter også at barna har en yndlingsvoksen. Det synes de ansatte er bra.

– Undersøkelsen gir oss i personalet et annet perspektiv på det vi tror er barns konflikter. Vi kan av og til tro at det er konflikter mellom barn uten at dette nødvendigvis stemmer. Det gjorde undersøkelsen oss oppmerksom på, sier Strandås.

 

Endret praksis

Barnehagen sa ifra at de trengte ekstra personale for å gjennomføre undersøkelsen og fikk det.

– Når vi skal gjøre noe ekstra er det viktig å ha nok ressurser. Slik unngår vi motstand før vi har startet, sier Laski.

19 av barnehagens 100 barn var med i undersøkelsen.

– Tiden vi bruker på dette kan vi få igjen på sikt, som at vi ser på hvordan vi kan endre vår praksis, sier pedagogisk leder Flemming Slot Petersen.

Han mener barnehageansatte ikke skal være så redde for nye oppgaver, men må gi plass til dem på bekostning av andre ting.

 

Trives godt

De fleste barna trives godt, har venner og synes barnehagen er et fint sted å være, viser undersøkelsen om barnas trivsel i Oslo-skolen.

Barna opplever at de ansatte har litt dårligere tid, er litt mer travle og fraværende sammenlignet med barn ellers i landet.

Dette kan tyde på at ansatte i Oslo-barnehagene i større grad enn barnehager ellers i landet har mange oppgaver som skal gjennomføres i tillegg til det å være sammen med barna.

Undersøkelsen er gjort av Ellen Beate Sandseter og Monica Seland ved Dronning Mauds Minne Høgskole for barnehagelærerutdanning (DMMH) på oppdrag for Oslo kommune.

Det er de som har utviklet Barnehagens trivselsmonitor.

– Ønsket er å undersøke barns opplevelse av egen trivsel og medvirkning i barnehagen, sier forsker og førsteamanuensis Ellen Beate Sandseter.

 

Ikke like rosenrødt

Da de gjorde den første landsdekkende undersøkelsen i 2014 fikk de gode svar fra barna.

– Foreldre og ansatte var enige i barns medvirkning og trivsel, mens det barna fortalte ikke var like rosenrødt. Vi skal ikke dra i tvil ansattes eller foreldres intensjoner, men det gjør noe med svaret når du sender barnet ditt i barnehagen så mange ganger i uka. Derfor er det viktig å få barnets mening, sier Sandseter. Hun forteller at de fleste barnehager får en aha-opplevelse når de mottar rapporten.

– Barnehagen tror de er gode på noe, men så opplever barna det motsatte, sier forskeren. Tilbakemeldingen fra barnehagene er at trivselsmonitoren er nyttig i arbeidet med barnehagekvalitet.

Resultatene var mer positive når barnehageansatte har samlet data enn når forskere har gjort det.

– Det er som forventet, sier Sandseter.