– Barnehagelærere har mange andre oppgaver i tillegg til samvær med barna, som igjen medfører at barna opplever at de voksne er fraværende og travle, skriver forfatterne i dette innlegget. Foto: Paal Svendsen
– Barnehagelærere har mange andre oppgaver i tillegg til samvær med barna, som igjen medfører at barna opplever at de voksne er fraværende og travle, skriver forfatterne i dette innlegget. Foto: Paal Svendsen

Norske 4–6 åringers trivsel i barnehagen

De fleste barna, rundt 60 prosent, trives godt, har venner og synes barnehagen er et fint sted å være for barn. Rundt seks prosent av barna trives ikke så godt, viser en landsomfattende undersøkelse.

Vi ser i dag et økende fokus på trivsel generelt, og barns trivsel spesielt (Mashford-Scott et al., 2012). Årsaken til dette er at barn tilbringer stadig mer tid i institusjoner utenfor hjemmet, og trivsel og et godt psykososialt miljø er avgjørende for både psykisk helse og livskvalitet her og nå, samtidig som det danner grunnlaget for motivasjon, aktivitet, videre utvikling og læring (Huppert & So, 2013, Mashford-Scott et al., 2012).

Dette innspillet var først publisert i Første steg nr.1 / 2016

Hele utgaven leser du elektronisk her

Vi vil her gjøre rede for vår forskning på trivsel i norske barnehager, basert på et datamateriale samlet inn av barnehageansatte gjennom deres bruk av Barnehagens trivselsmonitor. Dette er et elektronisk samtaleskjema som vi har utviklet og gjort tilgjengelig for alle norske barnehager, og som gjør det mulig å kvantifisere og dermed få et oversiktsbilde over hvordan barn trives. Samtidig gir det barn og ansatte en anledning til en avskjermet samtale om hvordan barna selv opplever hverdagslivet i barnehagen.

 

Barns trivsel

Trivsel handler om en følelse av harmoni og indre glede eller fornøydhet, og avhenger i stor grad av en grunnleggende følelse av trygghet, gode relasjoner til andre mennesker og en følelse av å ha innflytelse på eget liv (Fattore et al., 2009). Å bli sett, anerkjent og inkludert av barn og ansatte i barnehagens fellesskap, og oppleve utfordringer som gir mestring har betydning for barns trivsel. Å ha venner og få delta i lek med jevnaldrende har også stor betydning for trivselen (Thoilliez, 2011; Koch, 2012; Bratterud et al., 2012, Seland, Sandseter & Bratterud 2015, Sandseter & Seland 2015).

For å få et inntrykk av hvordan barna opplever og trives i hverdagen barnehagen, er det viktig å spørre dem selv. De siste årene har ulike former for intervju og samtaler med barn blitt mer og mer vanlig (Eide & Winger, 2003).

 

Barnehagens trivselsmonitor

Barnehagens trivselsmonitor (www.barnehagetrivsel.no) er et verktøy utviklet av oss gjennom de siste tre årene. Utgangspunktet for Barnehagens trivselsmonitor var forskningsprosjektet Barns trivsel og medvirkning i barnehagen (Bratterud et al., 2012, se www.udir.no). Vi utviklet en metode for å samle inn kvantitative data fra et større antall barn om deres opplevelse av å gå i barnehagen.

Denne metoden ga svært gode data om barns trivsel og medvirkning, og barna uttrykte samtidig at de satte svært stor pris på å få en egen samtale med en voksen i rolige former og under fire øyne. De gode erfaringene med metoden ble brukt videre til å utvikle et verktøy for barnesamtaler (for 4–6-åringer) som er gratis for alle barnehager i Norge.

I løpet av høsten 2013 ble derfor Barnehagens trivselsmonitor utviklet, prøvd ut, modifisert og til slutt ferdigstilt. I januar 2014 ble den lansert og gjort tilgjengelig via internett for alle norske barnehager. Monitoren er enkel i bruk, elektronisk (internettbasert), og genererer enkle oversiktsrapporter til hver enkelt barnehage (i grafer og diagram) om deres egen status når det gjelder barnas trivsel og oppfatning av muligheten for medvirkning. Rapportene gir også mulighet for å sammenligne gutter og jenter, og ulike alderskategorier. Barnehager som bruker verktøyet flere år på rad kan få ut rapporter om utviklingen i egen barnehage.

 

50 spørsmål

Barnehagens trivselsmonitor består av 50 spørsmål om hvordan barna opplever hverdagslivet i barnehagen. Det fokuseres på generell trivsel, lek og vennskap, relasjoner til de ansatte, opplevelse av det fysiske miljøet, aktiviteter og barnas opplevelse av å kunne medvirke, bli sett og hørt av de ansatte. Intervjuene tar form av en samtale hvor en av de ansatte tar opp de aktuelle temaene og spørsmålene med barna og koder så svarene i henhold til de svarkategoriene som er forhåndsformulert i spørreskjemaet.

Barnehagens trivselsmonitor er meldt til Personvernombudet (NSD), og godkjent som datainnsamlingsmetode for kartlegging av barns trivsel i barnehagen. Tema som omhandler barn fordrer likevel et særskilt etisk ansvar. Dette betyr at man i tillegg til å følge vanlige forskningsetiske retningslinjer vil måtte ta ansvar for at alle som bruker monitoren er oppmerksomme på både taushetsplikt og andre etiske vurderinger.

 

Nasjonal database

I tillegg til bruken av dataene for kvalitetsutvikling internt i den enkelte barnehage, har vi som forskere tilgang til alle dataene som lagres i en felles nasjonal database. Vi har gjennom vår godkjenning fra Personvernombudet (NSD) kun tilgang på dataene på gruppenivå, det vil si på kommune eller fylkesnivå, barnehagetype, aldersgrupper og kjønn.

I denne artikkelen presenterer vi noen av resultatene vi fikk fra de barnehagene som brukte Barnehagens trivselsmonitor i løpet av 2014. Totalt ble det gjennomført 388 barnesamtaler fordelt på 31 kommuner i 16 fylker. Litt under halvparten av barnesamtalene ble gjennomført i kommunale barnehager (43,3 %) og litt over halvparten ble gjennomført i private (56,7 %). De fleste barna som deltok i samtalene var seksåringer (56,2 %), omtrent en tredjedel var femåringer (36,6 %), mens det var færrest fireåringer (7,2 %).

I tillegg til data fra Barnehagens trivselsmonitor vil vi til slutt også presentere data fra barnehagelæreres erfaringer med bruken av monitoren. Resultatene er basert på 19 barne-hagelæreres svar på et spørreskjema som ble sendt ut i forbindelse med et prosjekt om barns trivsel i Oslobarnehagen gjennomført høsten 2015.

 

Trivsel og aktiviteter

Data fra barnesamtalene i 2014 viser at de fleste barna, rundt 60 %, trives godt, har venner og synes barnehagen er et fint sted å være for barn. Likevel finner vi at en del barn (36,2 %) bare synes det er «sånn passe» å være i barnehagen, og rundt 6 % som ikke liker seg så godt. De fleste av barna synes det å gå i barnehagen er artig, men det er også en del som synes det ofte eller noen ganger er kjedelig, altså «litt begge deler». Andelen barn som har negative opplevelser varierer litt fra spørsmål til spørsmål, men tallene kan tyde på at dette gjelder et sted rundt 2–6 % av dem.

De fleste barna ser ut til å trives med aktivitetene i barnehagen. Resultatene viser også at det er positive sammenhenger mellom barns generelle trivsel og at de liker vanlige hverdagsaktiviteter som turer, samlingsstund og måltider. De fleste barna opplever også å ha medvirkning i en del av det som foregår i inne- og utetiden, men de opplever størst grad av medvirkning i uterommet.

 

Trivsel og sosiale relasjoner

Generelt har de fleste av barna gode venner i barnehagen, de kjenner de andre barna, og de liker i stor grad de andre barna. Omtrent halvparten (49,1 %) av barna opplever at de ofte eller noen ganger ikke har noen å leke med, men på den andre siden er det en del som også ofte eller noen ganger (56,8 %) liker å leke alene.

Vi finner positive sammenhenger mellom barns generelle trivsel i barnehagen og at de har gode venner, at de liker de andre barna i barnehagen og at de opplever at barna er snille med hverandre.

En del barn opplever at barna noen ganger snakker stygt til hverandre, men samtidig mener flertallet at barna som oftest er snille med hverandre. Vi finner likevel at det er en liten gruppe barn (6,2 %) som opplever at de ofte blir plaget av andre barn slik at de blir lei seg. Selv om dette i den store sammenhengen utgjør få barn er det verdt å bli oppmerksomme på hvilke barn det gjelder, slik at barnehagen kan jobbe målrettet med å gjøre hverdagen mer positiv for dem. Særlig siden dette også har en negativ sammenheng med barns generelle trivsel.

 

Blir sett av de voksne

De fleste barna opplever å bli sett, hørt og forstått av de ansatte; de opplever at de voksne sier hei/god morgen til dem når de kommer i barnehagen, de opplever at de voksne forteller dem det når de synes de har gjort noe bra, og de opplever at de voksne hører på dem når de snakker eller foreslår ting.

Vi finner også positive sammenhenger mellom barns trivsel generelt og at de opplever at de ansatte sier hei/god morgen når de kommer om morgenen, at de voksne hører på dem når de snakker eller foreslår ting, og at de gjør morsomme ting sammen med barna.

 

Dårlig tid

At barna opplever at de voksne har dårlig tid og er vanskelig å få tak i viser seg å ha negativ sammenheng med barnas trivsel. Det er viktig å legge merke seg at 66,3 % av barna synes de voksne ofte eller noen ganger har dårlig tid, og at 47,6 % av barna synes det ofte eller noen ganger er vanskelig å få tak i de voksne når de trenger det. Selv om dette bare er litt under halvparten av barna så er det forholdsvis mange tatt i betraktning at dette er en institusjon der de ansatte har som hovedoppgave å være sammen med og tilgjengelige for barna.

Det kan virke som om ansatte i en del barnehager har mange andre oppgaver som skal gjennomføres i tillegg til det å være sammen med barna, og som igjen medfører at barna i disse barnehagene opplever at de er til dels fraværende og travle.

 

Hva er viktig for barns trivsel?

De tre variablene i denne undersøkelsen som sammen utgjør et mål for barns generelle trivsel i barnehagen er spørsmålene: «Hvordan liker du å gå i barnehagen?» «Synes du barnehagen din er et fint sted å være for barn?» og «Når jeg er i barnehagen er jeg mest glad, middels, sur/lei meg». Disse tre variablene korrelerer signifikant (p<. 000) med hverandre, og utgjør til sammen sider ved barns trivsel som ivaretar både hvordan de liker å gå i barnehagen, hvordan de synes barnehagen sin er og hvordan de har det når de er i barnehagen.

Disse spørsmålene kom også sent i samtalen, slik at barna var komfortabel med intervjusituasjonen og spørsmålsformuleringene da de besvarte dem. Gjennom bivariate korrelasjonsanalyser så vi om det var noen sammenheng mellom barnas svar på andre spørsmål i samtalen og med deres generelle trivsel.

Data fra Barnehagens trivselsmonitor 2014 viste at barns opplevelse med aktiviteter har sammenheng med deres trivsel, og at de fleste av disse hadde en positiv samvarians, se figur 1.

 

 

Figur 1: Positive korrelasjon mellom barnas generelle trivsel og variabler som beskriver opplevelse av aktiviteter.

Av figur 1 kan vi se at det å like vanlige aktiviteter som måltid, tur og samlingsstund har sammenheng med barnas generelle trivsel, og også at man liker uteområdet og har steder der hvor man kan leke ville og spennende leker.

Selv om barnas opplevelse av aktivitetene i barnehagen er av betydning for trivsel, så er det i denne studien særskilt barns opplevelse av sosiale relasjoner som viser en sammenheng med deres generelle subjektive trivsel. Figur 2 viser hva som har enten positiv (grønn farge) eller negativ (rød farge) samvariasjon med en eller flere av de tre variablene for generell trivsel.

 

 

Figur 2: Korrelasjon mellom barnas generelle trivsel og variabler som beskriver sosiale relasjoner. Grønn skrift angir positive korrelasjoner og rød skrift angir negative korrelasjoner.

Figur 2 viser ganske tydelig at barns opplevelse barn-barn relasjoner og voksen-barn relasjoner har sammenheng med deres trivsel. På den positive siden ser det ut til at positive sosiale relasjoner med voksne og barn er relatert til høy trivsel, mens negative sosiale relasjoner er assosiert med en lavere trivsel.

 

Barnehagelæreres erfaringer

I vår egen bruk av denne metoden har vi erfart at mange barn setter stor pris på å få tid alene med en voksen for å snakke om livet i barnehagen. I prosjektet om barns trivsel i Oslobarnehagen høsten 2015 fikk vi anledning til å samle inn barnehagelærernes erfaringer med bruken av Barnehagens trivselsmonitor.

Samlet opplevde de fleste at monitoren fungerte svært godt eller godt (totalt 68,4 %), og ca. 75 % av dem som svarte syntes at spørsmålene ga dem et godt eller svært godt inntrykk av barnas trivsel. Ingen svarte at de ikke syntes Barnehagens trivselsmonitor fungerte i det hele tatt, men noen få (5,3 %) synes den fungerer lite godt. De fleste svarte at de syntes det fungerte godt eller svært godt (73,7 %) for dem å bruke et slikt strukturert elektronisk skjema i samtaler med barn.

 

Tid til hvert barn

Når de barnehageansatte fikk skrive fritt om sine erfaringer med bruken av monitoren var det flere som trakk frem det positive i å sette av tid til hvert enkelt barn for en samtale. Mange opplevde spørsmålene som gode, særlig for 4- og 5- åringer. De førte både til refleksjon hos den som intervjuet barna, og kunne brukes videre til diskusjoner i personalmøter og foreldresamtaler.

Flere nevnte også barnas egne refleksjoner om hverdagslivet i barnehagen som interessante. Noen få opplevde at barna ikke forsto spørsmålene og at de var irrelevante. Dette var særlig de yngste barna, treåringene, og barn med svake norskkunnskaper.

 

Videreutvikle kvalitet

Et verktøy som Barnehagens trivselsmonitor kan ikke favne alle deler av et barns opplevelse av livet i barnehagen, og det er heller ikke mulig å gå i dybden og finne ut hva barna faktisk opplever og erfarer, eller hvorfor barna svarer som de gjør. Derfor er det viktig å se denne type strukturerte samtaleguide i sammenheng med andre metoder for å lytte til barns erfaringer. Dette er grunnen til at vi i instruksen til trivselsmonitoren anbefaler at man registrerer tematikker man ønsker å snakke mer med barnet om.

Når et barn forteller at det ikke liker samlingsstund, eller blir plaget av de andre barna er det viktig å notere seg dette og invitere barnet til en ny samtale hvor en kan gå dypere inn i disse temaene, uten bruk av en ferdig intervjuguide. Slike samtaler kan gjerne foregå i små grupper av barn rundt et tema (Eide & Winger, 2003). Slik kan Barnehagens trivselsmonitor gi et oversiktsbilde og være et godt utgangspunkt for det videre arbeidet med å lytte til barnas opplevelser og erfaringer med livet i barnehagen, og dermed arbeidet med å videreutvikle kvaliteten i det pedagogiske arbeidet.

 

  • Ellen Beate Hansen Sandseter er førsteamanuensis ved Dronning Mauds Minne Høgskole (DMMH)
  • Monica Seland er førsteamanuensis ved Dronning Mauds Minne Høgskole (DMMH) 

 

 

Referanser

Bratterud, Å., Sandseter, E.B., Seland, M. (2012). Barns trivsel og medvirkning i barnehagen.

Barn, foreldre og ansattes perspektiver. Skriftserien til Barnevernets utviklingssenter Midt-Norge nr. 21.

Eide, B. & Winger, N. (2003). Fra barns synsvinkel: intervju med barn – metodiske og etiske refleksjoner. Oslo: Cappelen akademisk forlag.

Fattore, T., Mason, J., & Watson, E. (2009). When Children are Asked About Their Well-being: Towards a Framework for Guiding Policy. Child Indicators Research, 2(1), 57-77, doi:10.1007/s12187-008-9025-3.

Huppert, F. A., & So, T.T.C. (2013). Flourishing Across Europe: Application of a New Conceptual Framework for Defining Well-Being. Social Indicators Research, 110(3), 837-861, doi:10.1007/s11205-011-9966-7.

Koch, A. B. (2012). Når børn trives i børnehaven. Århus: Syddansk Universitet, PhD thesis.

Mashford-Scott, A., Church, A., & Tayler, C. (2012). Seeking Children’s Perspectives on their Wellbeing in Early Childhood Settings. International Journal of Early Childhood, 44, 231-247, doi:10.1007/s13158-012-0069-7.

Sandseter, E.B.H., & Seland, M. (2015). Children’s experience of activities and participation and their subjective well-being in Norwegian early childhood education and care institutions. Child Indicators Research. Online first. DOI 10.1007/s12187-015-9349-8

Seland, M., Sandseter, E.B.H., & Bratterud, Å. (2015). One- to three-year-old children’s experience of subjective wellbeing in day care. Contemporary Issues in Early Childhood, 16(1), 70-83, doi:10.1177/1463949114567272.

Thoilliez, B. (2011). How to Grow up Happy: An Exploratory Study on the Meaning of Happiness from Children’s Voices. Child Indicators Research, 4(2), 323-351, doi:10.1007/s12187-011-9107-5.