Ønsker å sikre barna nok fysisk aktivitet med eget aktivitetsprogram

– Av og til føler jeg at det kan gå litt på bekostning av barnas medvirkning, sier barnehagelærer i Norlandia. Barnehageforsker er imidlertid positiv, men understreker at personalet må ta i bruk sin egen kunnskap.

Publisert Sist oppdatert

– Stort sett synes jeg Jump fungerer godt i barnehagehverdagen, men av og til føler jeg at det kan gå litt på bekostning av barnas medvirkning. Spesielt hvis det er aktiviteter som barna ikke er så interessert i, men som likevel helst skal øves på så og så ofte. Da har jeg faktisk latt barna bestemme, avsluttet aktiviteten og ikke hatt den ofte i tiden etter, sier en kvinne som jobber som pedagogisk leder i en av Norlandias 64 barnehager.

Av hensyn til ansettelsesforholdet ønsker hun å være anonym.

– De siste par årene har jeg følt at pedagogikken og rammene vi jobber innenfor har blitt mer og mer standardiserte, sier kvinnen, som stiller seg bak den nylig omtalte kritikken mot toppstyrt pedagogikk i kommersielle barnehagekjeder.

Hun opplever lite frihet for å lage et pedagogisk opplegg ut fra barnas interesser eller hva de som jobber på avdelingen føler de trenger å jobbe med.

– Da må vi bare prøve å snike det inn i en ellers tettpakket plan. Denne måten å jobbe på føles nesten litt som en «tvangstrøye», og det føles som det ikke er tillit til at pedagogene har kompetanse på å se hva deres barnegruppe trenger.

Les også: Jeg er barnehagelærer, og nå og har jeg et dilemma

Daglige aktivitetskort

Men akkurat aktivitetsprogrammet Jump, som innebærer 20 minutter organisert fysisk aktivitet om dagen, er hun positiv til. Her trekkes det daglig et aktivitetskort, som hjelper de ansatte i barnehagen med å organisere gode aktiviteter for barna.

– Noen av aktivitetene, som balansetrening, løping og klatring, glir naturlig inn barnas hverdag. Dette er også aktiviteter som barna liker godt, forteller barnehagelæreren.

Jump-kortene er ment som et verktøy for å omsette rammeplanen til handling
Jump-kortene er ment som et verktøy for å omsette rammeplanen til handling

– Å hoppe og hinke er det ikke alle på småbarnsavdelingen som klarer, men de som får det til, synes det er gøy. Den aktiviteten det er vanskeligst å engasjere de minste barna i er å sparke, kaste og motta ball, forteller hun.

Barnehagelæreren tror at de fleste barn får nok fysisk aktivitet uten Jump, men opplever også at noen som er litt passive i den fysiske leken.

– Da prøver vi alltid å aktivisere dem så de ikke bare sitter på huska eller blir dratt på akebrettet. Dette jobbet vi også med før Jump kom inn i barnehagen, forteller hun.

– Skal ikke være en «tvangstrøye»

– Det er viktig å understreke at disse aktivitetskortene et hjelpemiddel som de ansatte fritt kan benytte seg av hvis de ønsker. Som barnehageleder er det min oppgave å være oppmerksom på at de ansatte forstår at dette er et verktøy og ikke en «tvangstrøye», sier Ida Christin Skar-Jørgensen, daglig leder i Sørhellinga barnehage.

Ida Christin Skar-Jørgensen.
Ida Christin Skar-Jørgensen.

Hun har, sammen med andre pedagoger og fysioterapeuter, vært med å utvikle Norlandia Jump-konseptet, som har som formål å sikre barnehagebarna økt bevegelse og motorisk utvikling.

– Forskning viser at motoriske ferdigheter er forbundet med gode lese-, skrive- og regneferdigheter. Vi vet også at evne til sosialt samspill, stressmestring, følelsesregulering og selvfølelse utvikles gjennom fysisk aktivitet. Vi ønsker å være vårt samfunnsoppdrag bevisst og tilrettelegge for god utvikling, sier hun.

Norlandia Jump er forankret i rammeplanen og årshjulet de jobber etter. Barnehagene blir utstyrt med 60 aktivitetskort som beskriver hvilke aktiviteter som kan gjennomføres og hvordan - fordelt på de ulike motoriske grunnferdighetene.

– Akkurat som vi bruker sangkort med bilde og tekst, er også aktivitetskortene bygget opp med et beskrivende bilde, forklaring til hvordan man gjennomfører aktiviteten og hva man trenger av utstyr til gjennomføring, forteller Skar-Jørgensen.

Arbeidsgruppen har hentet fram klassiske leker som hinderløype, «hauk og due», «rødt lys», og «haien kommer».

– Dette er lek som inviterer til at alle kan være med, i motsetning til å vente på at en sykkel blir ledig. Kortene kan også være med i sekken på tur slik at man kan lage hinderløype i skogen eller ha lyktestolpestafett på vei tilbake til barnehagen. Barna er raske med å etterspørre de ulike lekene, og aktivitetene blir også en del av barnas frilek.

Mestringsglede

Med Jump ønsker Norlandia at barna skal få kjenne på mestringsglede og oppleve at det å være i aktivitet er gøy. Leken er også barnas naturlige inngangsport til sosial læring. Målet er å gi de ansatte et verktøy som kan sikre at alle barn får det som rammeplanen beskriver, samt skape en større bevissthet rundt barns motoriske utvikling.

– Det utvidede målet er å heve kompetansen hos de ansatte. Uten en bevissthet i arbeidet vårt er det fort gjort å tenke at den gutten som hele tiden sykler i utetida er aktiv nok. Men skyldes valget av aktivitet fordi det er det gutten har lyst til å gjøre den dagen, eller er det fordi han ikke mestrer så godt å klatre i klatrestativet sammen med de andre barna? Det er vår oppgave å fange opp de barna som først og fremst blir sittende i huska eller i sandkassa og bidra til at de også opplever mestringsglede ved andre typer lek og motoriske utfordringer.

Ida Christin Skar-Jørgensen opplever at arbeidet med implementeringen av Jump har gitt de ansatte mulighet til å reflektere over egen deltagelse i lek med barna.

– Det handler både om å være den som løper fort og klatrer høyt sammen med barna, men også om å være den som hjelper og støtter de barna som trenger det, sier pedagogen.

Norlandia Jump

  • Konseptet innebærer 20 minutter organisert fysisk aktivitet hver dag. Barnehagene jobber etter et årshjul som sikrer at de er innom alle de vesentlige ferdighetsområdene i løpet av et år.
  • Årshjulet er kategorisert i ulike temaer. For hver av aktivitetskategoriene har vi utviklet aktivitetskort. Aktivitetskortene hjelper de ansatte i barnehagen å organisere gode aktiviteter som involverer alle. Kortene gir en beskrivelse av aktiviteten, sier noe om hensikten, peker på hvordan barna kan medvirke i å ta egne valg knyttet til aktiviteten, hva slags utstyr man trenger og hvor man kan gjøre den.
  • Baktanken er at et positivt forhold til fysisk aktivitet legger også grunnlag for god helse. Motoriske ferdigheter påvirker ikke bare fysiske ferdigheter, men er også forbundet med gode lese-, skrive- og regneferdigheter. Evnen til sosialt samspill utvikles også gjennom fysisk aktivitet.

Kilde: Norlandia

Målet er at barna skal kjenne på mestringsglede og forbinde aktivitet med positive opplevelser. Om barna deltar med varierende tid og oppmerksomhet, er det helt naturlig.

– I slike situasjoner er det vår oppgave å møte barna på beste måte og finne ut av om barnet ønsker å delta lengre ved hjelp og støtte fra en ansatt eller om barnet ønsker å gjøre noe annet.

Les også: Debatten om standardisering handler ikke om privat eller offentlig

Positivt med bevegelse

– Min første reaksjon er at dette er et bra tiltak. Det er positivt å formidle kunnskap om kropp og bevegelse til personalet, og det er viktig å få det inn i barnehagens års- og periodeplan. Det har generelt vært for lite satsning på motorikk og fysisk aktivitet i barnehage, så jeg ønsker alle initiativer til dette velkommen, sier Heid Osnes, førstelektor ved Institutt for barnehagelærerutdanning ved OsloMet.

Førstelektor Heidi Osnes.
Førstelektor Heidi Osnes.

Hun jobber med Kroppslig lek, fysisk miljø og helse i barnehagen og har skrevet flere bøker om dette.

Hun refererer til forskning som viser at barn ikke tilfredsstiller helsemyndighetenes anbefalinger om 60 minutters aktivitet hver dag.

Osnes har selv forsket på kroppslig lek i barnehagen og dataene herfra viste at ikke alle barn automatisk blir aktive når de slippes ut. Faktisk viste studien at det var lite forskjell på aktivitetsnivået inne i barnehagen og på utelekeplassen.

– Derfor må vi heie på tiltak som kan få barna mer i aktivitet.

Etterspør spontane voksne

Osnes understreker samtidig at det ikke bare må bli aktivitetskortene som styrer den fysiske aktiviteten barna får i løpet av en dag. Faren med dette er at man fort miste kreativiteten og det spontane initiativet som kommer både fra barna og personalet

– Det er viktig at personalet tar i bruk sin egen kunnskap og erfaringer og benytter seg av utemiljøet barnehagen ligger i, i tillegg til aktivitetskortene.

Hun bekrefter at forskning har vist sammenheng mellom fysisk aktivitet og læring, lesing og sosial kompetanse, men det er ikke påvist årsakssammenheng. Førstelektoren etterspør en helhetlig tankegang når det kommer til kropp og bevegelse.

– Minst like viktig er det at barna får kjenne på gleden av å være i bevegelse, påpeker hun og legger til:

– Målet er at de ansatte i barnehagen skal bruke seg selv og tilrettelegge for ulik type aktivitet. Her må det bevisstgjøring til i alle norske barnehager. Jeg etterspør spontane voksne som er aktive og oppfinnsomme sammen med barna. Personalet må forstå betydningen av fysisk aktivitet, og aktivitetskortene som Jump benytter seg av kan være med å bidra til dette.

– Pedagogens autonomi og faglige skjønn skal spille inn


– Utvikling av verktøy skjer i hele barnehagesektoren, uavhengig om man er privat eller kommunal aktør. Vårt «Jump»-konsept er forankret i rammeplanen for å gi pedagogene et verktøy. Det er dyktige pedagoger i våre barnehager som også har utviklet og bidratt til verktøyet, sier Kristin Voldsnes, divisjonsdirektør i Norlandia barnehagene AS.

Hun sier dette er på lik linje med at Oslo kommune har ulike kvalitetsstandarder og veiledere.


– Noen av disse standardene bruker også vi som private, eksempelvis mal for årsplanarbeid når nye private barnehager etablerer seg i kommunen. Utdanningsdirektoratet innfører ståstedsanalyse osv. Andre kommuner innfører de utrolige årene (dinoskolen), ulike språkopplegg osv. Eksemplene er mange, fellesnevneren er at dette er støtteverktøy for pedagogene basert på rammeplanen.


Divisjonsdirektøren sier en fordel er at flere pedagoger på den måten kan reflektere og dele erfaringer rundt de samme verktøyene.


– Dette hemmer ikke den enkelte pedagogs autonomi heller handlingsrom, tvert imot er vår erfaring at det hjelper pedagogene til en ny og forbedret praksis ved at vi sammen utvikler oss som lærende organisasjon. Så er det litt leit å høre at en av våre pedagoger i dette tilfellet opplever at det blir et for tettpakket program. Dette er viktig tematikk vi naturligvis ønsker å invitere til diskusjon om – dersom vedkommende ønsker å medvirke til det. For oss er det uansett selvsagt at pedagogens autonomi og faglige skjønn skal spille inn, og at det er en fornuftig balanse i dette, sier Voldsnes.