Gjør nye utredninger – ny barnehagelov utsatt på ubestemt tid

Arbeidet med ny barnehagelov har så langt tatt over to år. Nå er nytt lovforslag utsatt igjen. – Klokt, mener PBL. – Skuffende, sier Arbeiderpartiet.

Publisert Sist oppdatert

– Det er ikke så overraskende, men det er skuffende. Guri Melby er tredje statsråd på jobben, men nok en gang blir forslaget til ny barnehagelov utsatt, sier Arbeiderpartiets Torstein Tvedt Solberg.

Torstein Tvedt Solberg (Ap).
Torstein Tvedt Solberg (Ap).

– Profitt og barnehager har vært diskutert lenge. Dette lovforslaget skulle være Høyre-regjeringens svar på den diskusjonen. Før nyttår etterlyste vi forslaget til ny barnehagelov hos daværende kunnskapsminister, Jan Tore Sanner, og fikk til svar at det var rett rundt hjørnet. Så skulle det komme i februar, mens Trine Skei Grande opplyste at det ville være klart til påske. Enten stemmer ikke det de har sagt før, eller så forstår jeg ikke hvorfor Melby skal bruke så veldig mye mer tid på dette, sier han.

Utsatt for tredje gang

Den 29. april sendte Kunnskapsdepartementet ut en pressemelding om en ny nasjonal tilsynsordning for barnehagene. I et avsnitt et stykke ned i meldingen omtales en ny veileder for bruk av offentlig tilskudd og foreldrepenger, og der uttaler også Melby at barnehageloven er utsatt.

– Planen var å ha et mer omfattende lovforslag klart denne våren, men den krevende koronasituasjonen gjør at vi blir nødt til å arbeide videre med dette til høsten, sier Melby.

Det betyr at ny barnhagelov er utsatt for tredje gang på et halvt år, av den tredje kunnskapsministeren i Solberg-regjeringen.

Les også: Oslo-barnehage må betale tilbake 1 million

"Big business"

I februar 2018 satte regjeringen i gang et større arbeid for å se nærmere på regelverket for etablering og finansering av private barnehager, bruk av offentlige tilskudd og foreldrebetaling og tilsynssystemet.

Daværende kunnskapsminister Jan Tore Sanner (H) fikk utarbeidet to rapporter og økonomi og drift i private barnehager. Den ene rapporten, som er utarbeidet av rådgivningsselskapet BDO og som forelå i mai, viste at barnehager er blitt "big business" og at stadig flere av dem inngår i store kjeder som igjen eies av store konserner.

Ifølge BDO-rapporten har den opptjente egenkapitalen i de private barnehagene har steget jevnt fra rundt 250 millioner kroner i 2007 til knapt 4 milliarder kroner i 2016 – altså nær en 16-dobling. Dette er oppsamlet overskudd som eierne har liggende i barnehageselskapene.

Avkastningen på egne penger som eierne har investert i barnehagene var i snitt på 28,3 prosent før skatt i disse årene. Til sammenligning var årlig avkastning på Oslo Børs på 8,4 prosent i samme periode.

Tilsammen fikk de private barnehage utbetalt drøyt 20 milliarder kroner i kommunale tilskudd i 2018. I dagens barnehagelov står det at står det at private barnehager kan ha et «rimelig årsresultat».

Les også: Kommersielle barnehager har de høyeste husleiene blant private

– Utdatert regelverk

"Vannvidd" og "rystende" var blant reaksjonene hos opposisjonen da de fikk se rapporten.

Også Sanner mente det var behov for en opprydning.

– Overskuddene i de private barnehagene gjør at vi må se på regelverket på nytt. Dagens regelverk er utdatert, sa Sanner til Aftenposten.

– Rammeverket og insentivene for utbygging av private barnehager kom på plass etter barnehageforliket i 2005. Det var bred politisk enighet om gode insentiver for utbygging. Nå er vi i en ny tid som preges av konsolidering. Det er store kjeder som har en betydelig avkastning og lønnsomhet. Samtidig ser vi at kjedene i snitt har lavere bemanning i barnehagene enn andre. Sånn kan vi ikke ha det, uttalte han til barnehage.no.

Les også: Oslo-barnehage må tilbakebetale 1,7 millioner:Eier: Barnehagen må dekke kravet

Diskusjoner om organisering

Før sommeren i fjor ble nytt lovforslag sendt ut på høring.

Men i november kom den første utsettelsen. Da varslet Sanner at lovforslaget ikke ville komme i desember, men over nyttår. Utsettelsen skyldtes spørsmålet om private barnehager må organiseres som et eget rettssubjekt, slik regjeringen hadde foreslått.

Som eget rettssubjekt vil hver barnehage måtte utarbeide et årsregnskap som vil være offentlig tilgjengelig i Brønnøysundregistrene. Det vil gjøre det lettere for tilsynsmyndigheten å kontrollere at offentlige tilskudd og foreldrebetaling blir brukt i tråd med barnehageloven med forskrifter.

Jan Tore Sanner utsatte ny barnehagelov en gang mens han var kunnskapsminister.
Jan Tore Sanner utsatte ny barnehagelov en gang mens han var kunnskapsminister.

Forslaget fikk støtte hos fylkesmenn, Utdanningsforbundet og LO, men møtte motstand i PBL som mener det vil medføre større administrasjonskostnader i de private barnehagene.

Men før spørsmålet var avklart gikk Frp ut av regjering, Krf kom inn, og Sanner byttet ministerstol.

Trine Skei Grande (V) overtok hans i Kunnskapsdepartementet. Hun ville ha på plass et lovforslag hun kunne "stå for" uttalte hun.

Utsatt på ubestemt tid

– Dermed har vi måttet jobbe litt med det for å finne den riktige balansegangen, sa Grande til barnehage.no, men understreket at hun fortsatt håpet de skulle rekke å legge det frem i februar. Så ble det snakk om før påske, men bare seks uker etter at hun entret regjeringen var Grande ferdig som kunnskapsminister.

Nå utsetter hennes etterfølger Guri Melby altså igjen lovforslaget. Når Stortinget kan forvente at noe legges frem er usikkert, ifølge statssekretær Anja Johansen.

– Dette vil vi komme tilbake til, skriver hun i en e-post til Utdanningsnytt.

Blant annet ønsker departementet ytterligere utredning av spørsmålet om barnehagene som egne rettssubjekter. De har nå gitt BDO i oppdrag å skrive en rapport om alternativer til et slikt krav.

– Det har også vært flere statsrådskifter i Kunnskapsdepartementet. Nye statsråder har naturlig nok hatt behov for å sette seg inn i forslagene om nye reguleringer på barnehageområdet. Og etter utbruddet av covid-19, har departementet naturlig nok hatt behov for å prioritere den prekære situasjonen som har fått store konsekvenser for departementets ansvarsområder, skriver statssekretær Anja Johansen.

Hun skriver at kunnskapsgrunnlaget viser at det er behov for å utarbeide et mer tidsriktig regelverk for private barnehager.

Anja Johansen, statssekretær i Kunnskapsdepartementet.
Anja Johansen, statssekretær i Kunnskapsdepartementet.

– Men regjeringen er opptatt av å lage et regelverk som står seg over tid, og vi mener derfor det er viktig at Stortinget diskuterer et helhetlig lovforslag. Opprettelsen av et nasjonalt økonomisk tilsyn er likevel en sak som kan behandles særskilt, fordi det sikrer at kontrollen og åpenheten om at pengene kommer barna til gode blir bedre, skriver Johansen.

Les også: Denne lille barnehagen har vært en kilde til rikdom i snart 20 år

– Ny usikkerhet

Hos Private Barnehagers Landsforbund er de fornøyde med avgjørelsen i departementet.

– Alle berørte parter har mer enn nok å gjøre med å håndtere koronakrisen, og det er svært viktig at et så omfattende arbeid som det regjeringen har igangsatt, blir fullført på en så grundig måte som mulig, sier PBL-direktør Anne Lindboe.

Arbeiderpartiets Torstein Tvedt Solberg er derimot bekymret.

– Det betyr nye måneder med usikkerhet, og nye muligheter for utenlandske fond til å kjøpe seg opp i norske barnehagekjeder. Høyre har erkjent at det er ting som må avklares når det kommer til profitt, muligheter for oppkjøp og utbytte i barnehagesektoren. Det haster med å få dette på plass. Foreløpig er det fortsatt et mysterium hva regjeringen egentlig mener om disse spørsmålene, sier han.

Han mener Venstre og Krf burde være vel så interessert i å få på plass en ny lov.

– De har vært opptatt av de små ideelle barnehagene. Dem blir det stadig færre av, de blir kjøpt opp av store konsern, sier Tvedt Solberg.

– Melby varsler en ny veileder. Den kan vel gi noen svar?

– Jeg er ikke helt klok på hva som skal komme der. Det finnes allerede et regelverk, og den veilederen vil ikke ha stor effekt på utfordringene som ligger der. Kanskje den kan hjelpe noen kommuner å få svar på noen tvistespørsmål, men den vil ikke ha noen effekt i retten eller større tvister. At lovforslaget skyves på nok en gang, er en aksept for den praksisen vi allerede har.