Har forkjemperne for anonym retting tatt seg bryet med å sammenligne elevenes eksamenskarakterer og standpunktkarakterer i fag? spør Cille Ihle og Hilde Hesby. Ill: Tone Lileng.
Har forkjemperne for anonym retting tatt seg bryet med å sammenligne elevenes eksamenskarakterer og standpunktkarakterer i fag? spør Cille Ihle og Hilde Hesby. Ill: Tone Lileng.

Anonym retting går ikke i elevenes favør

– Det er ikke politikernes oppgave å instruere fagfolk i hvordan de skal gjøre jobben sin, skriver Cille Ihle og Hilde Hesby.

 

Dette innlegget ble opprinnelig publisert i Stavanger Aftenblad 23. januar 2019.

  • Cille Ihle er bystyrerepresentant for Høyre i Stavanger og miljøterapeut i ungdomsskolen.
  • Hilde Hesby er listekandidat for Høyre i Stavanger og arbeider som skoleleder i ungdomsskolen.

Nå er debatten om anonym retting oppe igjen. Unge Høyre fikk gjennomslag for dette i programmet under fylkesårsmøtet til Rogaland Høyre i helgen. Hovedargumentet til dem som ønsker anonym retting, er en overbevisning om at elevens karakter påvirkes av en god eller dårlig relasjon til læreren som skal sette karakter. Dette er en hån mot en hel yrkesgruppes profesjonalitet! Det å tro at lærerne er ute etter å ødelegge for elevene, er en uhyre spesiell tanke som vi må legge vekk for godt.

 

Vi ser tvert imot hver dag i skolen at lærere opplever stor mestringsfølelsen når han eller hun ser fremgang i elevenes læring, og når prøveresultater og karakterer blir sammenlignet, er det stor stas å ha den klassen som har de beste resultatene. Vi har glede og begeistring på lærerrommet når lærere forteller om elever som har hatt svake karakterer for så å klare å forbedre disse.

 

Det at vi alle selv har vært elever, eller har barn i skolen, gjør oss ikke automatisk egnet til å instruere en profesjonsutdannet lærer. Tanken om at ting skal være rettferdig i samfunnet er viktig og god. Norske lærere vurderer elever ut i fra like kompetansemål fra samme læreplan, og er trent i å arbeide med kjennetegn på ulik grad av måloppnåelse. Et av problemene vi ser hvis politikere nå skal bestille anonym retting, er at de ønsker å sikre likebehandling på et tidspunkt hvor det ikke er påkrevet og trolig heller ikke er fornuftig. De vil da la prinsippet om likebehandling ødelegge mulighetene for et godt vurderingsarbeid i skolen.

 

Man må lære å skille mellom begrepene sluttvurdering og underveisvurdering. Sluttvurdering kan oppsummeres på to måter. Den ene formen for sluttvurdering er en eksamen, skriftlig eller muntlig, som både i grunnskolen og i videregående skole vurderes av en ekstern sensor. Den andre formen for sluttvurdering er fastsetting av standpunktkarakter av faglærer som skal skildre elevens samlede kompetanse i faget. Har forkjemperne for anonym retting tatt seg bryet med å sammenligne elevenes eksamenskarakterer og standpunktkarakterer i fag? Erfaringer fra forsøk med anonym retting tidligere har nemlig vist at det slettes ikke går i elevens favør.

 

Anonym retting i underveisvurderingen vil slik vi ser det både være ressurskrevende, samt også et bidrag til å forringe den faglige og personlige oppfølgingen en lærer skal gi elevene sine. Det at vi alle selv har vært elever, eller har barn i skolen, gjør oss ikke automatisk egnet til å instruere en profesjonsutdannet lærer. Aldri før har norske lærere vært så kompetente og høyt utdannede som i dag. Vis lærerne den tilliten de fortjener!

 

Til slutt vil vi si at det ikke er politikere som skal instruere fagfolk i hvordan de skal gjøre jobben sin. Enten det gjelder hvordan sykepleiere skal sette sprøyter, ingeniører skal bygge broer eller hvordan lærere skal veilede og vurdere elever. I politikken skal vi jobbe som bare det for å gi mer ressurser til skolene, men disse ressursene skal brukes til helt andre ting enn at andre skal sitte og rette prøver underveis i elevens utdanningsløp.