Finnmarksvidda i september.
Finnmarksvidda i september.

Dagens profesjonsutdanninger gir ikke tilstrekkelig kunnskap om vårt samiske urfolk

Debatt: Hva vet egentlig dagens studenter, lærere og barnehagelærere om samisk historie, kultur og identitet, og samisk pedagogikk?

Publisert Sist oppdatert

Et innledende hjertesukk fra en tredjeårsstudent etter samisk seminaruke ved Oslo Met, kan belyse noen utfordringer: «Alle studenter burde få dette tidlig i studiet, ikke tilfeldig i en fordypning fordi noen lærere brenner for temaet. Som norskkurder visste jeg ikke at Norge hadde et urfolk og at samisk identitet var så mangfoldig. Norsk barnehagepedagogikk kan trenge samisk pedagogikk som legger vekt på selvstendighet, praktisk mestring, muntlig fortelling, bærekraft og naturen som læringsarena – alt dette var nytt for meg. Mye gjenkjente jeg likevel fordi jeg selv er del av en tospråklig minoritet i Norge.»

Vi ønsker her å belyse det vi betegner som samiske kunnskapshull i aktuelle profesjonsutdanninger og i praksisfeltet. Vi vil se på nasjonale føringer for lærerutdanningene, rammeplanen for barnehager av 2017, og den reviderte læreplanen av 2020. For å vise til kunnskapsbehovet viser vi blant annet til underveisrapport av 2020 som tydeliggjør at det er en del mangler i feltet.

I dag skal norske lærere og barnehagelærere gi alle barnehagebarn og elever kunnskap om det samiske urfolket i Norge. Alle har rett til å bli kjent med det samiske. Samiske barns rettigheter er også sikret gjennom barnekonvensjonen. Foruten Barnekonvensjonen (FNs konvensjon om barnets rettigheter av 20. november 1989), ratifisert i Norge i 1991, og inkorporert i norsk lovgivning i 1999 med tillegg i 2003, har FN vedtatt ni kjernekonvensjoner, der Norge har sluttet seg til åtte av disse, den siste så sent som i 2019. Barnekonvensjonens art. 17, 29 og 30 handler om urfolk og samiske barns rettigheter.

Men er dette godt nok innlemmet i lærer- og barnehagelærerutdanningene i Norge? Blir dette tilstrekkelig ivaretatt i aktuelle nasjonale retningslinjer for utdanningene, for eksempel i Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanningen?

Les også: Samiske tema i undervisningen − én ukes feiring er ikke tilstrekkelig

Vår erfaring er dessverre noe nedslående. Det som gjøres, blir ofte tilfeldig og avhengig av den enkelte faglærers engasjement, initiativ og bevissthet. Det er ikke godt nok! Kan vi være bekjent av dette? Vi tenker at lærerutdanningene trenger en ny gjennomgang av struktur, helhet og progresjon i hvordan samiske temaer inngår i emneplanene i bachelor- og masterstudiene. Rammeplanen skal sikre at alle barn får utvikle interesse for, kunnskap om og erfaring med det samiske mangfoldet. Planen krever at barnehagelærere skal formidle om samiske temaer, ikke bare samenes nasjonaldag 6. februar, men som del av barnehagens hverdagsliv og i det pedagogiske innhold.

Fare for eksotifisering av det samiske?

Høsten 2020 ble den reviderte læreplanen for skolen innført. Her kommer det klart frem at urfolkstematikk skal være med i hele utdanningsforløpet.

«Gjennom opplæringen skal elevene få innsikt i det samiske urfolkets historie, kultur, samfunnsliv og rettigheter. Elevene skal lære om mangfold og variasjon innenfor samisk kultur og samfunnsliv», ifølge Utdanningsdirektoratet. Det innebærer at lærere skal kunne formidle sentrale historiske hendelser som på en avgjørende måte har virket inn på samisk kultur og identitet. Du skal ha tilstrekkelig kunnskap for å kunne lære elever om samiske forhold for å unngå forenklede fremstillinger. Samiske samfunn kan være svært ulike, på samme måte som det er individuelle forskjeller i levesett, yrker og identiteter. I opplæringene og beskrivelsen av samiske temaer bør fremstillingen ta utgangspunkt i dagens samiske virkelighet, hvor den enkelte bør gjøre noen kritiske vurderinger for å unngå fallgruven som samlet kan betegnes som eksotifisering og stereotypier. Både den reviderte læreplanen (2020) og Nasjonal forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanningen (2012) stiller krav til utdanningen. I sistnevnte paragraf 1 Virkeområde og formål står det at utdanningen «skal fremme forståelse for samisk kultur som del av den nasjonale, og vektlegge urfolks status og rettigheter både nasjonalt og internasjonalt».

Det er nærliggende å spørre: Hvilken kunnskap om samisk mangfold formidles til studenten, og hva tar de videre med seg ut i praksisfeltet? Slik vi kjenner feltet og som underveisevalueringer peker i retning av, handler det ikke om barnehagepersonalets eller læreres uvilje til å gå i gang, men derimot mangelfull eller tilfeldig implementering og undervisning i samiske temaer i løpet av ordinær utdanning eller etterutdanning.

Underveisevaluering viser mangler

Kunnskapsdepartementet (KD) har ansvar for å gjennomføre den nasjonale utdanningspolitikken. Nasjonale standarder skal sikre dette gjennom lover, forskrifter og lære- og rammeplaner blant annet Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanningen. Utdanningsinstitusjonene på sin side skal sørge for tilstrekkelig opplæring, videreutdanning og kompetansebygging for det faglige personalet.

Underveisevalueringen om Implementering av rammeplan for barnehagen, utført i 2019–2020 (Rapport nr. 37/2020, NORCE Samfunn), sier en del om mangel på samisk innhold i utdanning og praksis. Den viser også til usikkerhet blant barnehageeiere, og praksisfeltet. Barnehagepersonalet kjenner på en utrygghet når det gjelder implementering av det samiske. Dette gjør at den enkelte ikke vet hvordan de skal starte og videreføre samiske temaer i hverdagslivet i barnehagen.

Det kan peke i retning av at faglig-pedagogiske undervisere også er usikre i å formidle om samiske temaer. Men det er ikke kun utdanningene som svikter, kommunene må også utfordres!

Kommunalt ansvar

I Underveisrapporten ble 168 kommuner spurt om formidling av samisk kultur, 157 oppga at de ikke hadde et samisk barnehagetilbud. De ble spurt om årsak, og 89 prosent begrunner det i at det ikke bor samer i kommunen, 68 prosent la til at de ikke hadde kompetanse og 69 prosent at det overlates til den enkelte barnehage.

57 prosent av disse formidlet ikke temaer om samisk kultur slik rammeplanen og annet lovverket krever (ibid., s. 99). I evalueringen ble kommunene spurt om de hadde en felles plan for at alle barnehager skal inkludere samisk kultur, ingen hadde dette, men 91 prosent hadde markeringer i forbindelse med samisk nasjonaldag. 50 prosent hadde et minimumstilbud, mens halvparten av kommunene ikke så samisk kultur for alle barn som viktig nok til at de gjør noe med det.

Evalueringen tar også opp barnehageeieres overordnede juridiske ansvar for å sikre samiske barn og foreldres rettigheter, og at norske barnehager skal synliggjøre samiske perspektiver.

Innenfor samiske forvaltningsområder har eierne og kommunene et særskilt ansvar for barnehagetilbudet hva angår samisk språk og kultur. Det fremkommer videre at flere stiller seg positivt til å sikre et samisk perspektiv i barnehagens hverdag og er positive til samiske avdelinger i norske barnehager. Det begrunnes med at det kan skape større forståelse mellom den norske majoriteten og den samiske minoriteten, og kan bygge ned barrierer, man lærer av hverandre, og får større forståelse.

I Samiske stemmer i barnehagen (2021), som vi er redaktører for, fremkommer det at samiske avdelinger i norske barnehager, gir gode vilkår for at samiske pedagogiske tenkning beriker og inspirerer barnehagen som helhet.

Kunnskapsbehovet vi har søkelys på, er ikke av ny dato. Både etter forrige rammeplan i 2007 og dagens fra 2017 har behovet vært lenge til stede. Vi har erfart manglende struktur og helhet i utdanningen, men med den reviderte lærerplanen (2020) og underveisevalueringen/rapporten i 2020, kan ikke dette overses lenger.

Veien videre

Utdanningsinstitusjonene skal speile samtiden. Kvaliteten vi tilbyr lærerstudenter, betyr mye for hvilke kvaliteter vi utvikler i dagens og framtidas samfunn. Kunnskap bygger ned barrierer mellom folk og frembringer et ønske om å lære mer. Kunnskap forebygger diskriminering og rasisme, åpner stengslene og ufarliggjør, og styrker samfunnet på sikt.

Samiske og urfolksrelaterte perspektiver skal være en integrert del i utdanningen for barnehage- og lærerutdanningen. Vi trenger å ta dette alvorlig for å bryte med uklare strukturer og unngå tilfeldigheter. For å innfri krav i Rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver (2017, samt lærerplanene (2020), bør utdanningsinstitusjonene følge opp sitt samfunnsmandat. Kunnskap som formidles, skal som nevnt gjenspeile dagens samiske virkelighet. De samiske samfunn er mangefasetterte og mangfoldige, samer lever på mange måter som nordmenn flest i utdanning og arbeidsliv, og ikke alle samer lever av reindrift!

Som samfunn må vi hegne om kunnskap som stadig forbedres, utfordres kritisk og fornyes. Som samfunn har vi en jobb å gjøre, og den bør gjøres sammen. Det er tid for et felles nasjonalt kompetanseløft.

Kilder

Powered by Labrador CMS