Ola Buxrud.
Ola Buxrud.

– Uten et felles KI-regelverk blir det svært urettferdig for elevene

85 prosent av lærerne i videregående etterlyser nasjonale retningslinjer for kunstig intelligens i skolen. Lektor Ola Buxrud er en av dem. 

Publisert Sist oppdatert

Kortversjon

Utdanningsnytt har spurt lærere i videregående om kunstig intelligens i skolen. 1234 lærere svarte på undersøkelsen. Den viser at:

  • Seks av ti lærere i videregående skole har tatt elever i KI-juks, og nesten halvparten har endret vurderingspraksis etter KIs inntog.
    • 6 av ti lærer at de er usikre på hvordan de kan bruke kunstig intelligens i jobben. Like mange sier de ikke har fått tilbud om noe opplæring fra arbeidsgiver heller. 
  • 85 prosent av lærerne mener det er behov for nasjonale retningslinjer for bruk av KI i skolen, ifølge en undersøkelse fra Utdanningsnytt.

Oppsummeringen er generert av Labrador AI, men gjennomlest av en journalist.

– Med tanke på vurdering er KI ekstremt problematisk. Dypest sett kan vi lærere nå ikke lenger forholde oss til tekster, forteller Ola Buxrud. 

Han er lektor ved Foss videregående skole i Oslo. 

Buxrud mener at på grunn av kunstig intelligens kan ikke lenger lærerne stole på at elevenes tekster er et resultat av elevens eget arbeid.

– Om vi fortsatt vil bruke tekster må vi gå inn i en tåpelig katt-og-mus-lek om å stenge nett og avgrense hjelpemiddelbruk. Denne leken vil vi ofte tape. Elever kan for eksempel lett sette opp nettverk fra sin egen telefon til PC-en de skriver på, sier han.

 Han opplever at elevene bruker KI mye, både når det er greit, og når det ikke er det. 

– Det mest problematiske er at mye av læringsarbeidet nå ikke skjer i elevens hode, det skjer i en maskin. Eleven lærer ingenting av oppgavene lenger, ettersom det ikke er eleven som gjør dem, sier lektoren. 

Urettferdig forskjellsbehandling

I en undersøkelse Utdanningsnytt har gjennomført blant lærere i videregående skole viser at seks av ti sier de har tatt elever i KI-juks. Nesten halvparten oppgir at de har endret sin vurderingspraksis etter KIs inntog i skolen. 

Og hele 85 prosent mener det er behov for nasjonale retningslinjer for bruk av KI. 

Det gjør også Buxrud. Han savner en fast praksis for å avgjøre hva som faktisk er juks. 

– Det er helt åpenbart at på noen skoler brukes KI mye, også når det ikke skal brukes, og elevene går ut med svært gode karakterer, sier han.

Samtidig, sier han, kan elever på en annen skole bli tatt i juks for det samme, og muligens ikke få karakter i det hele tatt.

– Det at vi ikke har et felles regelverk fører til svært urettferdige resultater for elevene som gruppe, sier Buxrud. 

Usikre på bruken

I november i fjor besøkte Utdanningsnytt Ris ungdomsskole i Oslo. De var med å pilotere en utgave av ChatGPT for skolene i hovedstaden. Elevene fortalte at de syntes det var gøy å jobbe med det nye verktøyet, men de kjente også på en usikkerhet. 

– Det er vanskelig å vite hva som er lov og ikke. Vi har ikke fått så mange regler, hvert fall ikke skriftlig, sa  Erik Hasle Øverby. 

– Elevene er ofte usikre på hvordan de kan bruke ChatGPT, og det er ikke rart. Det er en bratt læringskurve for oss lærere også, sa lærer Nina Eriksdatter.

I undersøkelsen til Utdanningsnytt svarer 

    6 av ti lærer at de er usikre på hvordan de kan bruke kunstig intelligens i jobben. Like mange sier de ikke har fått tilbud om noe opplæring fra arbeidsgiver heller. 

Ola Buxrud mener lærerne bør få frihet til å bruke KI slik de vil, men etterlyser nasjonale retningslinjer for vurderingsarbeidet av elever.

– I dag er dette et felt i samfunnet som fungerer ekstremt urettferdig . Av rene rettferdighetshensyn bør det i alle fall klargjøres hva vi skal regne som juks, og hva som ikke skal regnes som juks. Og dette må gjøres på en måte som tar hensyn til at den tekniske kompetansen i lærerstanden er langt lavere enn den er hos elevene. 

Ikke noe nasjonalt regelverk

Da Tenk lanserte sitt nye undervisningsopplegg med kunstig intelligens for skolen, var statssekretær Sindre Lysø til stede. Utdanningsnytt spurte han om dette med nasjonale retningslinjer. Til det svarte Lysø at departementet har bedt Utdanningsdirektoratet jobbe ”godt og raskt” for å finne gode løsninger for hvordan lærerne kan og bør benytte seg av den nye teknologien.

Men et statlig regelverk vurderer de ikke nå, sier han.

– Utviklingen i kunstig intelligens går veldig fort, og jeg tror ikke lovregulering er det mest hensiktsmessige på nåværende tidspunkt. Vi kommer til å vurdere behovet fortløpende og gjøre de grepene som trengs for å ha kontroll over teknologi i skolen. Så oppfatter jeg at veldig mange lærere ønsker seg støtte i møtet med KI, og vi jobber jevnt med å gi best mulig veiledning. Utdanningsdirektoratet lanserer en ny og oppdatert versjon av sin kompetansepakke om KI i januar, som jeg håper mange lærere vil bruke fremover, sa Lysø.

Powered by Labrador CMS