Hva om det nettopp er den ustrukturerte rammeplanen som gjør den norske barnehagen til den suksess den er? spør Teresa Katherine Aslanian. Illustrasjonsfoto: Erik M. Sundt
Hva om det nettopp er den ustrukturerte rammeplanen som gjør den norske barnehagen til den suksess den er? spør Teresa Katherine Aslanian. Illustrasjonsfoto: Erik M. Sundt

Agderprosjektet viser at norsk barnehagepedagogikk gir god læring

Debatt: I norske barnehager med høy kvalitet lærer barna minst like mye som de lærer fra et vitenskapelig produsert og støttet førskoleopplegg 8 timer i uken.

Publisert   Sist oppdatert

Agderprosjektet har gjort en intervensjonsstudie som sikret 5-åringer i 71 barnehager et systematisk og universitetsstøttet førskoleopplegg 8 timer hver uke, gjennom lystbetonte aktiviteter med klare og spesifikke læringsmål. Prosjektet målte barns læring i forhold til matematikk, språk, arbeidsminne og selvregulering før og etter intervensjonen. Resultatene viser at oppleggene hadde god effekt på barns læring i det prosjektet betegnet som barnehager med lav kvalitet, det vil si, barnehager hvor barna skåret dårlig på læring i utgangspunktet. Prosjektets intervensjon hadde derimot ingen effekt på barns læring i barnehager av høy kvalitet – hvor barn skåret bra fra før.

Forskerne bak prosjektet forklarer på Nrk.no at «Det er kun blant barna i barnehager med lite læring i utgangspunktet vi ser at opplegget gjør en forskjell. I barnehager med mye læring fra før så vi ingen effekt av førskoleopplegget.» De legger til: «Det tyder på at noen barnehager allerede jobber godt med læring». Dette er det mest spennende funnet fra Agderprosjektet, at systematiske, forhåndsbestemte, målbaserte opplegg ikke gir økt læringsutbytte for barn i gode barnehager. Hva er det med gode norske barnehager som fører til like mye læring som effekten av et universitetsstøttet, planlagt forskoleopplegg 8 timers varighet per uke? Hvordan jobber egentlig disse barnehager med læring? Det er et spennende spørsmål.

Problemet forskerne forsøker å løse, er den ujevne kvaliteten i norske barnehager. Forskerne bak prosjektet viser til internasjonal forskning som peker på den ustrukturerte formen av norske barnehagens rammeplan som et mulig problem og faktor i varierende kvalitet i norske barnehager. Den ustrukturerte læreplanen uten detaljert innhold gir barnehager en frihet som Agderprosjektets forskere mener kan skape ulikhet i norske barnehager. Forslaget er da å implementere et førskoleopplegg for alle fem-åringer i barnehagen, noe som vekker uro på feltet i og med at det bryter med den vellykkede og anerkjente nordiske modellen som bygger på helhetlig læring på barns premisser. Barnehagens ustrukturerte rammeplan muliggjør en barnesentrert pedagogikk som tolkes og implementeres i ulike sammensetninger av barn, familier, sted og personale. Grunnskolens læreplaner er derimot langt mer detaljstyrte og strukturerte, uten at det har sikret jevn kvalitet på skolene rundt omkring i Norge. Hva om det nettopp er den ustrukturerte rammeplanen som gjør den norske barnehagen til den suksess den er? Hva om det er det som muliggjør en iverksettelse av den verdibaserte, helhetlige tankegangen som skiller nordiske barnehager positivt ut internasjonalt? Et annet viktig spørsmål blir: Hva med de andre 30 timene i barnehagen per uke? Hva med barna som ikke har fylt fem år? Hvordan øke kvalitet for alle barn?

Å innføre et 8-timer per uke førskoleopplegg i alle barnehager kan kanskje virke som en fristende og enkel løsning på utjevningsproblematikken. Agderprosjektet tilbyr imidlertid et opplegg som forbedrer resultater på visse ferdigheter, men tilbyr ingen løsning til øvrige mangler i svake barnehager. En implementering av oppleggene i barnehager vil dessuten ikke nødvendigvis gi samme effekt som intervensjonsstudien. De involverte barnehagelærerne i intervensjonene gjennomgikk statsstøttet videreutdanning og fikk støtte fra forskere gjennom hele opplegget. Assistentene fikk også opplæring, og opp til to assistenter var til stede med barnehagelærerne, i små barnegrupper. Intervensjonens effekt var ikke et resultat av oppleggene alene, men også av opplæringen og støtten de ansatte fikk gjennom prosessen, de små barnegruppene og kanskje til og med de trygge rammene og høye forventningene prosjektet tilførte disse barnehagene, som fra før sannsynligvis hadde lite kompetanse rundt læring. Disse faktorene var med på å påvirke hvordan barn lærte. Det å finne mekanismen bak prosjektets effekt og implementere det er ikke så enkelt som å innføre et førskoleopplegg til alle barnehager. Hva skjer når programmet blir innført som enda et krav til barnehagelærere i allerede svake barnehager, uten ressurser til opplæring, oppfølging og gjennomføring som kreves? Blir «dårlige» norske barnehager til «gode» norske barnehager da? Når vi vet at det finnes norske barnehager som produserer samme læringseffekt som intervensjonen, er det nærliggende å heller lokalisere mekanismen bak læringen i tradisjonelle norske barnehager, som foregår hele dagen, for alle barn, og kjennetegnes nettopp av ustrukturerte læreplaner med frihet når det gjelder pedagogisk implementering.

Om vi investerer midler til å forske på norsk barnehagepedagogikk i barnehager som allerede er gode på læring, vil kunnskapen være med på å øke og utjevne den helhetlige barnehagekvalitet i Norge, uten å introdusere læringsmetoder som bryter med Norges vellykket, verdibaserte barnehagetradisjonen. Agderprosjektets resultater tyder på at norske barnehager med høy kvalitet gir barn gode læringsmuligheter. Dette er gledelige nyheter. Jeg mener at vi burde heller behandle norske barnehager som den eksportvaren den er, og heller forske på hva som gjør at norske barnehager gir en god læringseffekt uten bruk av på forhåndsbestemte, resultatorienterte førskoleopplegg. Den kunnskapen kan utjevne kvalitetsforskjeller og øke læringsutbytte i norske barnehager, for alle barn, hele dagen.