Yrkesskolen ble løsningen for Ivone
Takket være yrkesskolen i nabolandsbyen et Ivone et skritt nærmere drømmen om å åpne eget bakeri. I Senegal er en yrkesfaglig utdanning gull verdt for å finne seg en jobb.
Ivone Deidhou (25) tar meg med til skolen hun nettopp gikk ut av med strålende karakterer. Hun skal hente diplomet sitt og er oppspilt og glad, og hilser strålende på lærer og medstudenter. Vi skal møte rektor, eller direktøren, som er tittelen hans.
Vi er i landsbyen Abéné i Casamance, sør i Senegal. Et land med et rotfestet demokrati, selv om det kan være både uregelmessigheter og bråk foran presidentvalg. Det er valg i 2024, og kampen om velgernes gunst har begynt for lengst. Løgner, skittkasting og voldelige protester preger nedtellingen. En ung og uredd kandidat, Ousmane Sonko, har fått vind i seilene. Dagens president, Macky Sall, har blitt anklaget for å lide av herskesyken, men kan ikke stille til valg en gang til ettersom han straks fullfører sin andre president-periode.
Faller fra
Senegal har obligatorisk skole og et godt skolesystem. Men fattigdommen er stor, så i praksis faller mange ut av skolen svært tidlig. De må kanskje hjelpe til hjemme, har ikke transport eller greier ikke skolepengene.
Senegal har en ung befolkning og høy ledighet.
– Det er veldig vanskelig å få jobb når man ikke har noen kompetanse, sier rektor Gaspar Correa. Litt lettere er det med en fagutdanning i lomma.
– Men får elevene jobb etter yrkesskolen i Abéné?
Det er ingen garantier. Her går lærlingtiden i en bedrift parallelt med undervisningen. Hvis bedriften er fornøyd, har man sikret seg arbeid når eksamen er over, og lykkelig er den som oppnår det.
Men i dette området er de fleste bedrifter små, og de færreste har råd til å ansette mange.
– Derfor utfordrer vi elevene til å starte sin egen virksomhet, business er en del av undervisningen, forteller Correa.
Å få jobb er ikke lettere for folk som kommer fra universitetet.
– Snarere tvert imot, for det er ikke mange jobber her i distriktet som krever universitetsutdannelse. Man må ha en utdanning som det er behov for, mener direktøren.
Streiker
En jobb er heller ingen garanti for regelmessig lønn. Lærerstreikene i Senegal er mange og lange.
– Problemet er penger, både til lønninger og materiell til undervisningen. I november i fjor fikk ikke lærerne lønn, og da ble det streik, sier Correa.
Centre de Formation professionnelle d‘Abéné har 387 elever og 8 programfag: husholdning, hagebruk, skredder, frisør, mekaniker, jordbruk, dyrehold og elektrikerlinja, også solar-elektrikere. Elektriker er mest populært. Dette er fag som området har bruk for, for å utvikle seg.
En ny drøm
Ivone har fått diplomet som bekrefter at hun er utdannet i restaurantfag. Hun er stolt, men drømmen var jo universitetet, som den er for mange andre unge i Senegal.
For tre år siden stakk hun fingeren i jorda. For i mellomtiden hadde lille Fabiana sett dagens lys. Ivone ble også alenemor, og det gjorde noe med innstillingen hennes.
– Hvordan kan jeg studere når jeg har en liten datter å forsørge? Jeg kjenner dessuten mange som ikke får jobb etterpå. Så nå vil jeg åpne et bakeri hvor du kan bestille flotte kaker til selskaper og bursdager. Men først må jeg få jobb og spare penger.
Yrkes utsendte er et stort spørsmålstegn. Selskaper med flotte kjøpekaker er ikke det vi forbinder med livet her. Men Ivone forteller at det nå er blitt vanlig å feire fødselsdager, særlig barnas. Senere er vi med i et stort og flott selskap for en liten jente, preget av den nye tradisjonen som er kommet gjennom Facebook og internett, en tradisjon som helt sikkert vil medføre et stort økonomisk stress for mange foreldre som ønsker å måle seg mot den vellykkede verdenen som speiles som et forbilde på nettet.
Takket være en eldre søster som har en jobb innen turisme, klarte Ivone å skrape sammen nok til de tre årene på skolen.
Nå må hun finne startkapital til bakeriet sitt.
Lykkes
Ivone vil at vi skal besøke en som har lykkes. Mariama Sarr gikk ut av skolen i 2020, samme linje som Ivone. Hun har åpnet en spesielt flott restaurant i denne turistlandsbyen. Fasaden lyser nymalt og himmelblått over nesten et kvartal. Hvordan klarte hun det?
– Jeg hadde en jobb, laget kaker og solgte juice og startet forsiktig, sier Mariama, men hun innrømmer at hun har hatt god hjelp. En utlending som tok seg av henne i oppveksten hjalp henne videre fordi han så at hun hadde ambisjoner.
De fleste er ikke så heldige. Mange av migrantbåtene til Europa har senegalesere om bord. Det er folk som har gitt opp å finne arbeid. – For mange folk, for få bedrifter, oppsummerer lærerne på denne yrkesskolen.
Må tjene penger
Yrkesskolen i industribyen Ziguinchor med 525 studenter utdanner mekanikere, bilmekanikere og bygningsarbeidere, og har også IT, ledelse og regnskap på menyen. Skolen tar oppdrag for bedrifter, og to lærere har verksted på skoleområdet, der elevene jobber.
– Det er viktig at de tjener litt penger. Studentene er mellom 16 og 40 år, så mange har familieforpliktelser, og frafallet er høyt, sier direktør Pierre Ignace Ehemba, som legger til at de fleste får jobb etter skolen.
Han vet godt at mange drømmer om en akademisk utdannelse.
– Vi ser at mange søker seg hit til oss etter universitetet når de ikke får jobb. De forstår at de må forholde seg til virkeligheten og de jobbene det er behov for her, sier han.
I Abéné noen mil unna er Ivone klar til å brette opp ermene. Det blir tøft.
– Men jeg er god til å arbeide, jeg kommer til å klare det, smiler hun tappert.