Underviser en barnehagelærer?
Barnehagelærere strever med å begrunne og sette ord på sin praksis. Vi må finne nye begreper vi kan fylle med læring på barnehagevis, slik at andre forstår hva vi gjør.
Barnehagen har alle de kjennetegn og oppgaver som andre utdanningsinstitusjoner har. Vi har et offentlig utdanningsmandat som er demokratisk vedtatt og gjelder alle barnehager. I barnehagens mandat beskrives hvordan barnehagen skal arbeide for barns sosialisering til samfunnet, deres læring og kvalifisering og deres danning som enkeltmennesker. Ut fra barn, unge eller voksnes ulike forutsetninger, vekter barnehage, grunnskole, høyere utdanning eller andre utdanningsinstitusjoner disse områdene ulikt, og institusjonene har ulike arbeidsmåter.
Lek mot læring
Det er ikke altfor mange år siden læringsbegrepet skapte stor debatt blant barnehagelærere. Læring var noe skolen drev med. I barnehagen leker vi. Det var og er viktig for oss å holde på den nordiske barnehagetradisjonen og at barnehagen ikke skal bli skolsk. I dette tror jeg mange barnehagelærere henviser til kateterundervisning som for mange lærere i skolen er en gammeldags holdning til den undervisningen som foregår i dag.
Tydelig oppdrag
Forslaget til ny rammeplan er nå ute på høring. Jeg håper at vi barnehagelærere får et tydeligere oppdrag i den nye rammeplanen, og som krever mer av oss enn at vi bare skal synliggjøre det vi alltid har gjort. Mitt ønske er at vi skal få øye på den tause kunnskapen om små barns læring og vår egen medvirkning til den, samt å utvikle barnehagedidaktikken som er basert på den nordiske barnehagetradisjonen og er barnesentrert. Dette er en pedagogikk der barn betraktes som lekende og lærende individer og som samtidig har en retning og en hensikt. I en masteroppgave fra 2012 har Melker og Ryberg undersøkt svenske barnehagelæreres undervisningsstrategier, når barn skal lære et spesifikt innhold. Funnene er interessante. Melker og Ryberg sier det nesten ikke er noe målrettet arbeid der barna utfordres til å skape mening i og forståelse for noe. Barns delaktighet er svært omfattende, men situasjonen er snarere at barna overtar enn at man får en interaksjon og kommunikasjon der både barna og barnehagelærerne bidrar til å utvikle noe sammen. Forskerne oppsummerer med at det ser ut til at svenske barnehagelærere har abdisert. Er dette ferd med å skje i Norge også?
Fra taus kunnskap til undervisning
Barnehagepolitikk er på dagsorden som aldri før. Vi har denne våren hatt forslag om endringer i barnehage-loven hvor kunnskapsministeren ønsket læringsmål, eller norm for utbyttebeskrivelser for barn. Han ville innføre en plikt til å dokumentere enkeltbarns læring, aktivitet og utvikling. Vi har også fått et nytt forslag til rammeplan. I dette arbeidet ligger en forventning om at barnehagen både skal opprettholdes og endres. Når kunnskapsministeren utfordrer oss på hva læring i barnehagen består i, og hva gjør barnehagelæreren når vi «underviser»? opplever jeg at vi kommer til kort. Vi strever med å begrunne og sette ord på vår praksis. Jeg mener vi må finne begreper, eller bruke begreper vi kan fylle med læring på barnehagevis, slik at omverdenen også forstår og anerkjenner det arbeidet som skjer i barnehagen. Kan vi bruke ordet undervisning om det arbeidet barnehagelærere gjør for å fremme barns læring og utvikling? Jeg mener det, men med et annet innhold enn skolen. I boken Å undervise barn i barnehagen beskriver Doverberg, Pramling og Samuelsson (2015) hvordan vi kan bygge videre på barnehagens tilnærmingsmåter og tradisjon. Barnehagen har en annen måte å skape forutsetninger for barns utvikling og læring, enn det skolen har. Undervisning i barnehagen kan derfor ikke bety det samme som i skolen.
- Ingvild Aga er leder Kontaktforum barnehage i Utdanningsforbundet