Tror mange lærere opplever svak oppfølging fra kommunen
Høyre vil ha statlig styring av skoler som sliter. Staten har bedre forutsetninger enn lokalpolitikere til å finne gode tiltak, mener Henrik Asheim.
Publisert
Sist oppdatert
– Jeg forstår at mange mener veiledning bør være frivillig. Men det er et dilemma. Hva gjør du når det ikke blir gjort tiltak? Eller der tiltakene som blir iverksatt ikke fungerer? Vi ønsker å utfordre det lokale selvstyret, sier Høyres Henrik Asheim.
Torsdag morgen kom nyheten om at han og partikollega Linda Helleland foreslår at skoler med svake resultater over lengre tid blir satt under statlig styring.
Det fikk Arbeiderpartiets Torstein Tvedt Solberg til å reagere.
– I stedet for å gi fylker og kommuner ressursene de trenger for å kunne møte sine spesifikke utfordringer, til å ansette nok lærere og jobbe med tidlig innsats og spesialundervisning, vil de ta fra den selvråderetten. Det viser hvor lite tillit Høyre har til at fagfolk, lærer og rektorer, kan løse skolenes utfordringer, uttalte han.
– Vi har innført lærernorm, nye læreplaner, et løft for etter og videreutdanning og en helt ny mobbelov. Men lokalt tror jeg også mange lærere opplever for svak oppfølging fra kommunen de jobber i, svarer Asheim.
Faglige resultater
I dag har Utdanningsdirektoratet et tilbud om en veiledningsordning for skoler eller kommuner som selv ønsker det, det såkalt veilederkorpset. Korpset består nå av 50 veiledere og var inne i 39 kommuner i perioden 2017-2019. Ordningen har en prislapp på 43 millioner kroner i året.
Ifølge Asheim har de tenkt at ordningen som sådan skal videreføres, men at det er skolenes resultater som avgjør hvorvidt en skole blir satt under styring.
– Er det kun de faglige resultatene dere vil gjøre vurderingen ut ifra?
– Ja, det er de som vil telle. Akkurat som i dag, med den nedre grensen for skolekvalitet.
– Men avgjør det alene kvaliteten ved en skole?
– En skole der elevene har det veldig fint, men ikke lærer å lese, er ingen god skole. Jeg er fullstendig klar over at skolen har et bredt oppdrag, men vi vet hvor viktig det er at skolen lærer barn å lese og skrive.
Ser ikke til andre land
I andre land har man allerede innført ordningen med statlig styring. I Storbritannia kontrollerer The Office for Standards in Education (Ofsted) alle skoler og noen private. De med svakest resultater får oftere besøk, og skoleledergrupper og lærere står klare til å rykke inn på skoler som ikke når opp til nasjonal standard. Ordningen er imidlertid blant annet kritisert for å skape en fryktkultur, at Ofsted, gjennom sitt valg av verktøy og innfallsvinkler til tiltak, vurdering og inspeksjon, påvirker skolens indre liv.
Asheim understreker at de ikke har sett på løsninger fra andre land.
– Jeg har vært på besøk hos Ofsted tidligere, og fått historien fra deres side, men likevel ble jeg ikke særlig imponert. De sitter med en oppskrift på hvordan skolen blir bra. Det tror jeg fungerer dårlig. Det er ikke slik at én måte å undervise på vil gi gode resultater.
Samler kunnskap
– Vil en slik ordning dere ønsker klare å ta hensyn til at man har ulike utfordringer i forskjellige steder av landet?
– Ja, det gjør vi i dag også. Å si at ulike regionale og lokale utfordringer ikke gjør det mulig med nasjonale ordninger, blir en unnskyldning og en hvilepute. Vi vet at forskjellene er der og at ulike utfordringer krever ulike tiltak. Det beste hadde også selvsagt vært om kommuner tok i tak i det selv, men litt for mange steder er sjefen for skolen en frivillig politiker som ikke har kunnskapen og kompetansen som kreves.
– Men det har staten?
– Staten har en oversikt over erfaringer gjort på flere steder, og kan samle kunnskap og sette inn best egnede tiltak.
