Hva er egentlig elevens subjektive opplevelse?

Debatt: – Skoleledere og ansatte i skolen som leser kapittel 9 A som fanden leser bibelen, bidrar ikke konstruktivt til å styrke elevers og ansattes sikkerhet i skolen.

Publisert

Det dukker stadig opp påstander om at opplæringsloven kapittel 9 A undergraver lærere, skoleledere og selve formålet med skolen.

Det er overraskende.

Hvis lærere i norsk skole opplever seg avskiltet som følge av elevens subjektive opplevelse, tyder det på alvorlige misforståelser rundt lovens faktiske innhold og praktiske bruk. Å bygge opp under feiltolkninger og misforståelser er ingen tjent med, særlig ikke elevene. Skoleledere og skoleeiere vet godt at det ikke er et valg å følge loven. Det som derimot er et valg, er hvordan man velger å tolke den.

Elevens subjektive opplevelse betyr ikke vetorett

Hva er elevens subjektive opplevelse og hvordan brukes den i praksis i skolemiljøsaker? Noen av misforståelsene som oppstod rundt 9 A da loven kom i 2017 lever fremdeles i beste velgående. En av de mest seiglivede forestillingene er at elevens subjektive opplevelse gir eleven vetorett i behandlingen av skolemiljøsaker.

Les også: Kapittel 9a avskiltar læraren som profesjonell yrkesutøvar

For å forstå hvordan eleven opplever sin egen skolehverdag må vi høre på hva eleven har å si. Så enkelt er det.

Skolemiljøsaker er ofte sammensatt og krevende. Det finnes flere kilder til informasjon og det er mange hensyn å ta. Elevens subjektive opplevelse er ett av mange hensyn. Å hevde at elever og foresatte har full kontroll over behandlingen av sin skolemiljøsak er direkte feil. For å forstå hvordan eleven opplever sin egen skolehverdag må vi høre på hva eleven har å si. Så enkelt er det.

Elevens subjektive opplevelse gir viktig informasjon om hvordan det oppleves å være akkurat den eleven, på akkurat den skolen, akkurat nå. For en elev som ikke har det bra på skolen, er det helt sentralt å formidle denne opplevelsen, og bli tatt på alvor. Hvordan saken behandles videre og hvilke tiltak som eventuelt settes inn, er skolens ansvar.

Hvordan bidrar elevens subjektive opplevelse i faglig skjønnsmessige vurderinger?

I loven er det spesifisert at eleven og foresatte skal inkluderes i arbeidet med tiltak. Lærerne skal på bakgrunn av faglige skjønnsmessige vurderinger og elevens subjektive opplevelse undersøke og eventuelt komme frem til tiltak. Skolen kan også komme frem til at det ikke er behov for tiltak, eller sette i verk tiltak som eleven ikke er enige i. Her er det skolens faglige skjønn som avgjør.

I forarbeidene til opplæringsloven kapittel 9 A står det blant annet at «Skolen plikter å sette inn tiltak som er egnet til å løse elevens problem og sikre at eleven får et trygt og godt skolemiljø. Hvilke tiltak som er egnet og valg mellom tiltak skal baseres på faglige vurderinger og forutsetter at de ansatte har oppdatert og tilstrekkelig kompetanse om skolemiljø og arbeid mot mobbing og andre krenkelser».

Les også: UDF: Læreres rett til å gripe inn fysisk overfor elever bør lovreguleres

Elevens opplevelse og skolens kjerneoppgave

I arbeidet med skolemiljø møter vi ofte et ganske snevert syn på hva et trygt og godt skolemiljø betyr. Mobbing er ikke den eneste grunnen til at elever ikke har det bra på skolen. Retten til et trygt og godt skolemiljø er mer enn frihet for krenkelser.

Lærerne er eksperter på den helheten som et skolemiljø utgjør. De ser også gråsonene som gjør arbeidet med elever i klasse- og skolemiljø så komplisert. Elever må tåle mye når de skal tilpasse seg den kompliserte sosialiseringsarenaen som skolen er. De alle fleste elever mestrer det, men for hver enkelt av de over 60.000 elevene som oppgir at de ikke har det bra på skolen, er det snakk om mer enn å tåle motgangen i en «naturlig sosial sliping».

Det ville være å undergrave lærerstanden å påstå at lærere ikke ser forskjell på en elev som strever én dag, og en elev som strever mange dager. Årsaken til at en elev ikke har det trygt og godt kan ligge utenfor skolen eller tilbake i tid. Det er uansett slik at hvis en elev av en eller annen grunn ikke har det bra på skolen, da må skolen jobbe for at eleven opplever skoletiden som trygg og god.

Skolens hovedformål er utdanning, men det er vanskelig å lære hvis man er utrygg. Derfor er formålet med opplæringslovens 9 A om å støtte skolen i å fremme elevens helse, trivsel og læring, helt grunnleggende.

Les også: Et trygt skolemiljø – også for utfordrende elever

Hensynet til elevens subjektive opplevelse styrker læreren

Opplæringsloven kapittel 9 A og dens styrking av elevens subjektive opplevelse er altså en styrking av lærerens pedagogiske og faglige skjønn. Her er det ikke snakk om å undergrave eller avskilte lærere, men heller å ta lærernes kompetanse og store ansvar på alvor. Styrkingen av elevens rettigheter er på denne måten også en styrking, støtte og trygghet i lærernes yrkesutøvelse.

Les også: Det var aldri meningen at elevens subjektive opplevelse skulle brukes som en objektiv sannhet, men nettopp elevens subjektive opplevelse, sammen med lærerens profesjonelle yrkesutøving, har fått betydelig plass for at skolen skal gjøre det en med rimelighet kan forvente. Lærerne er nettopp yrkesutøvere som finner ut av det sammen med sine kunder eller klienter (elevene), akkurat som andre profesjonelle yrkesutøvere.

At både lærere og elever har fått en lovfestet styrking i å håndtere de sakene som de kjenner best til kan vanskelig tolkes som noe annet enn positivt. Lærere har en kompetanse som fortjener å bli tatt alvorlig, akkurat som elevenes opplevelser må tilleggs vekt. Dette ivaretas i opplæringsloven kapittel 9 A.

Rett og plikt til å følge loven

Noen ganger fremstilles de som melder 9 A- saker, enten til skolen eller til Statsforvalteren, som bortskjemte elever med foresatte som utnytter systemet. Det kan virke som at disse elevene og foreldrene krever mer enn de har rett til, mens det eneste de gjør er å følge loven, og prøve å få skolen til å gjøre det samme.

Tanken om at elever som ikke tåler den «naturlige motgangen» som skolen gir, bare skal ta seg sammen og komme seg gjennom 13 års skolegang uten å klage, er en stor forenkling av et alvorlig problem. En slik undervurdering av de helt reelle utfordringene og opplevelsene som noen elever møter i skolen er alvorlig.

Det er ikke valgfritt å følge loven.

Og det blir enda mer alvorlig når skoleledere underbygger misforståelsene som undergraver lærernes kompetanse og nærmest oppfordrer til å bryte loven. Skoleledere og ansatte i skolen som leser kapittel 9 A som fanden leser bibelen, bidrar ikke konstruktivt til å styrke elevers og ansattes sikkerhet i skolen. Det er ikke valgfritt å følge loven. Det bør skolen, som en av samfunnets absolutt viktigste institusjoner, være rollemodell for.