Advarer mot å bytte navn på tiltak i spesialundervisninga

Gode intensjoner for barn med spesielle behov kan ende i rot, frykter rådgiver i ppt, Gro Nærø.

Publisert Sist oppdatert

Nærø er rådgiver ved pedagogisk-psykologisk kontor. Hun er også medlem i fylkesstyret for Utdanningsforbundet Møre og Romsdal og kontaktperson for medlemmene i FAS. Og hun er bekymra for foreslåtte tiltak til ny opplæringslov.

Her er dagens begrep «tilpassa opplæring» foreslått erstatta av «universell opplæring», og «spesialundervisning» med «individuelt tilrettelagt opplæring».

– Sjøl om intensjonen kan være å unngå stigmatisering, kan resultatet bli noe anna, sier Nærø.

Hun er redd for at prinsippet om at skolen skal tilpasse seg eleven, og ikke omvendt, blir svekka. En universell opplæring ligger tett opp til en standardisert opplæring. Ordbruken likner også på universell utforming, som er standarder av for eksempel trappefri adkomst til offentlige bygninger.

Les også: Frå tilpassa til universell opplæring

Skjønn

– Det er risiko for at universelle standarder for opplæring kan overstyre lærernes faglige skjønn, som de bygger på faglig og profesjonell kompetanse, sier Gro Nærø.

– Du kritiserer også å bytte «spesialundervisning» med «individuelt tilrettelagt opplæring» Men beskriver ikke det siste bare på en tydeligere måte hvordan undervisninga bør være?

– Det er bare navnet på undervisninga til eleven som er foreslått endra. I alle andre sammenhenger bruker dokumenter og utredninger «spesialpedagogikk» og «spesialpedagoger». De som skal ivareta denne elevgruppa vil trolig fortsatt hete spesialpedagoger, sier Nærø.

Språklig logikk

Hun viser til at den språklige koblinga mellom spesialpedagogikk og spesialpedagog er tydelig. Spesialpedagogikk krever lærere med spesialpedagogisk kompetanse. Det er ikke samme språklige logikk mellom «spesialpedagog» og «individuelt tilrettelagt opplæring».

– Ved å ta bort det «spesielle» i navnet er det en risiko for at vi også distanserer oss fra fagfeltet, sier Nærø.

– Det som kanskje har skapt mest debatt i lovforslaget er endringene bruken av ressursene som i dag er knytta til Statped og nettopp ppt. Kommentar?

– Ambisjonen er at ppt skal arbeide direkte ute i skolene og i tillegg overta mye av oppgavene til Statped. Jeg er redd dette fører til uklare roller, og at det blir et stort kapasitetsproblem hos ppt, sier Gro Nærø, og fortsetter:

– Hvis skolen trenger flere ansatte med spesialpedagogisk bakgrunn bør det opprettes flere slike stillinger i skolen. Da kan skole styre dette. Men hvem skal koordinere arbeidet hvis Statsped og ppt skal svirre rundt i skolene. Legg til at også skolehelsetjeneste og kommunepsykolog arbeider i dette feltet, og barnevernet kan være involvert. Da blir faren stor for at ingen riktig veit hva de andre gjør.

Rett

Nærø mener det hadde vært flott om ppt-ansatte kunne vært mer tilstede i skolen.

– Men det forutsetter at de skal bruke mindre tid på å utrede om barnets rett til spesialundervisning er oppfylt. Da må alt fungere ideelt til enhver tid. Men slik er det ikke, og retten til å få utreda lovfesta rett til spesialundervisning kan ikke svekkes. sier hun, og fortsetter:

– Samtidig er det ikke bare retten til spesialundervisning som blir avklart når vi utreder om barnet oppfyller retten. Det er også en gjennomgang av utfordringer og forslag til hva som kan gjøres. Prosessen fører vanligvis til endringer i tilbudet for eleven, så en slik prosess må ikke undervurderes.

Hun mener ambisjonene i forslag om spesialpedagogikk i lovforslaget er gode, men frykter at det i praksis ikke vil fungere som det skisseres.

– Intensjoner som større handlefrihet for kommunene og mer effektiv bruk av ressursene er fine. Men nye, krevende oppgaver for kommunene som er uten finansiering, kan føre til at barnet likevel blir den tapende part, avslutter Gro Nærø.

Powered by Labrador CMS