I artikkelen om lærernes rolle rundt norsk- og samfunnskunnskapsprøvene i settes fingeren på et viktig tema, men det er ikke lærerne i voksenopplæringen som avgjør hvem som får statsborgerskap, skriver Brikt Julian Utstrand Sagbakken i Kompetanse Norge. Arkivfoto: Utdanning
I artikkelen om lærernes rolle rundt norsk- og samfunnskunnskapsprøvene i settes fingeren på et viktig tema, men det er ikke lærerne i voksenopplæringen som avgjør hvem som får statsborgerskap, skriver Brikt Julian Utstrand Sagbakken i Kompetanse Norge. Arkivfoto: Utdanning

Lærerne avgjør ikke statsborgerskap

Veien fram til permanent opphold og statsborgerskap er brolagt med et ganske komplisert regelverk. Det er derfor desto viktigere at reglene ikke gjengis feilaktig.

Vi i Kompetanse Norge har forståelse for at lærerne opplever at de er i en uheldig situasjon. Hovedbudskapet i artikkelen på utdanningsnytt.no 20. februar er likevel feil.

I artikkelen om lærernes rolle rundt norsk- og samfunnskunnskapsprøvene i settes fingeren på et viktig tema, men det er ikke lærerne i voksenopplæringen som avgjør hvem som får statsborgerskap.

 

Mange krav til statsborgerskap

De nye reglene krever at innvandrere må bestå prøver i norsk og samfunnskunnskap for å få statsborgerskap. Likevel er ikke lærerne avgjørende for kandidatenes videre skjebne i Norge, selv om de vurderer prøvene. Muligheten for å søke om norsk statsborgerskap står ikke på spill når kandidaten blir vurdert. Man kan prøve så mange ganger man vil, og de aller fleste må ha permanent oppholdstillatelse før de kan søke om statsborgerskap, Det vil altså i verste fall føre til at man må vente litt før man kan søke om statsborgerskap. Ingen blir kastet ut av landet eller fratas muligheten til å bli statsborger, bare fordi man ikke oppnår A2 eller ikke består statsborgerprøven.

Det er også mange andre krav utover prøvene som må oppfylles for å få innvilget statsborgerskap, bl.a. botid på 7 år i Norge i løpet av de siste 10 årene.

 

To prøver, samme pensum

For å vise samfunnskunnskapene sine har kandidatene to forskjellige prøver å velge mellom. Det er viktig å forstå forskjellene mellom dem, fordi de spiller ulike roller ved søknad om permanent opphold og statsborgerskap. Begge prøvene bygger på det samme pensum, som man finner på www.samfunnskunnskap.no.

Den ene er den avsluttende prøven i samfunnskunnskap som tas i tilknytning til 50 timers kurs i samfunnskunnskap, og som man kan ta på et språk som man behersker godt. Den er oversatt til 30 språk og det er mulig å få tilrettelagt for tolk i språk den ikke er oversatt til. Det er også mulig å få spørsmålene med svaralternativer opplest hvis man ikke har gode nok leseferdigheter. Dersom kandidaten består denne prøven på et språk annet enn norsk, vil man oppfylle kravet til kunnskap om samfunnet som stilles ved søknad om permanent opphold. Består man denne prøven på norsk (bokmål eller nynorsk), kan prøveresultatet brukes til å oppfylle kravene til både permanent opphold og statsborgerskap.

Den andre prøven er statsborgerprøven, som bare finnes på norsk (bokmål og nynorsk), hvor spørsmålene er formulert på et språknivå (A2) som er i tråd med øvrige krav til statsborgerskap. Kandidaten kan få høre spørsmålene opplest ved hjelp av lydfil hvis det er behov for det. Denne prøven kan kun brukes til å søke statsborgerskap.

Begge samfunnskunnskapsprøvene er gjenstand for automatisk sensur og lærerne har ikke påvirkning på utfallet.

Veien fram til permanent opphold og statsborgerskap er brolagt med et ganske komplisert regelverk. Det er derfor desto viktigere at reglene ikke gjengis feilaktig.

 

  • Brikt Julian Utstrand Sagbakken er seksjonsleder i Kompetanse Norge